mor som "spiser meg opp"

[Gjest fortvilet gråhåret]

Min mor er en svært krevende person som holder på å drukne meg og de to søstrene mine. Alt handler om henne og hennes kropp. Hun ringer flere ganger om dagen til min eldste søster og minst en gang daglig til oss to andre. Hun oppsøker og leter etter konflikter, elsker drama og er svært flink til å finne de ømme punktene å trykke på.

Ordet respekt vet hun ikke hva betyr, nå som hun er snart 85 sier hun også at hun som er så gammel trenger ikke å respektere noen.

Hun oppfører seg grenseløst, dvs hun har ingen grenser overfor oss i familien, men mot andre er hun snill, blid og koselig. Opp gjennom årene var alle misunnelige på oss for vår "venninne-mor". Haha, de skulle bare visst.

Hun knasker også Stesolid og Paralgin forte.

Undrer meg om dette har noe navn, og mottar gjerne gode råd.

Det har toppet seg nå fordi hun er overbevist om at hun har kreft og skal dø snart. (Det er ikke første gang).

[Gjest vaktskifte]

Snakk med søsknene dine, og avtal en felles strategi, som gjør at dere gir moren deres den tiden (hun kanskje ikke) har krav på, uten å gå på akord med dere selv.

Hun er for gammel til å vite hvordan man ringer uten å vise telefonnr. sitt, så dere vet jo når hun ringer.

Bestem dere for dager / uker dere har "vakt" og tar minst en telefon fra henne, de andre dagene vet dere at en annen søster har snakket med henne (hvis moren din ønsker), og dere kan la være å ta telefonen.

Dere er unge og har teknologien på deres side, sett telefonen over til mobilen, sett denne på lydløs, la telefonene fra henne gå rett til svareren. Send en sms til søsknene dine hvis du har hatt en lang og grusom samtale med henne, så kan de med god samvittighet la være å ta en tilsvarende telefon fra henne denne dagen..

Hvis det er barnebarn som er gamle nok, så kan de også stikke innom, fordeler man det litt, så kan alle orke et besøk, når man vet at de andre fetterne også gjør det samme. Da kan man lettere le av det som er tragikomisk sammen, også..

[Montmartre]

Dette høres forferdelig slitsomt ut. Det er nesten som å være fanget. De eneste rådene jeg kan komme på er å:

1: unngå kontakt så mye som mulig

2: ta til motmæle

3: distanser deg mentalt fra henne

4: vær høflig og formell når du er sammen med henne (fungerer veldig bra. Jeg bruker den selv når det er nødvendig)

Kanskje hun har en histiorisk ( er det ikke det det heter?) personlighetsforstyrrelse, hvor drama er en viktig ingrediens. Eller kanskje hun ganske enkelt bare nyter å plage livet av sine nærmeste og ikke feiler noe som helst.

[Gjest fortvilet gråhåret datter]

Snakk med søsknene dine, og avtal en felles strategi, som gjør at dere gir moren deres den tiden (hun kanskje ikke) har krav på, uten å gå på akord med dere selv.

Hun er for gammel til å vite hvordan man ringer uten å vise telefonnr. sitt, så dere vet jo når hun ringer.

Bestem dere for dager / uker dere har "vakt" og tar minst en telefon fra henne, de andre dagene vet dere at en annen søster har snakket med henne (hvis moren din ønsker), og dere kan la være å ta telefonen.

Dere er unge og har teknologien på deres side, sett telefonen over til mobilen, sett denne på lydløs, la telefonene fra henne gå rett til svareren. Send en sms til søsknene dine hvis du har hatt en lang og grusom samtale med henne, så kan de med god samvittighet la være å ta en tilsvarende telefon fra henne denne dagen..

Hvis det er barnebarn som er gamle nok, så kan de også stikke innom, fordeler man det litt, så kan alle orke et besøk, når man vet at de andre fetterne også gjør det samme. Da kan man lettere le av det som er tragikomisk sammen, også..

Tusen takk for ideen til vaktordning. Den var god. Skal prøve det, selv om det ikke funker med den eldste søstera, så kan vi to yngste og barnebarna bruke den.

[Gjest fortvilet gråhåret datter]

Dette høres forferdelig slitsomt ut. Det er nesten som å være fanget. De eneste rådene jeg kan komme på er å:

1: unngå kontakt så mye som mulig

2: ta til motmæle

3: distanser deg mentalt fra henne

4: vær høflig og formell når du er sammen med henne (fungerer veldig bra. Jeg bruker den selv når det er nødvendig)

Kanskje hun har en histiorisk ( er det ikke det det heter?) personlighetsforstyrrelse, hvor drama er en viktig ingrediens. Eller kanskje hun ganske enkelt bare nyter å plage livet av sine nærmeste og ikke feiler noe som helst.

Ta til motmæle nytter ikke og det er svært vanskelig å distansere seg når man først innleder en samtale med henne.

Skal prøve å være mer høflig og formell. Særlig formell, da kan jeg kanskje oppnå litt mer distanse...

[Gjest R_Fiona]

Dette høres veldig slitsomt ut, og du har fått noen gode tips her.

Men hennes alder tatt i betraktning, så må hun jo være temmelig oppegående.

All fornuft tilsier at hun har rett i frykte ting som kreft... Hun er hele 85 år, og det er en anselig alder. Hun har sansynligvis ikke så fryktelig lenge igjen å leve.

Tror det er viktig å tenke litt over hvordan du og søstrene dine vil tenke og føle det, den dagen hun blir borte.

Det er så lett å la seg rive med av negative tanker. Mange gamle mennesker blir veldig krevende, noe vi pårørende må leve litt med.

Mener ikke her å si at hun ikke er vanskelig, eller at dere ikke trenger å sette grenser osv.. Men jeg har selv en krevende mor, selv om hun ikke er så gammel.

Hun ringer hver dag, og tjater i vei som jeg sier:) noen ganger opp til tre fire ganger.

Men hun er mamma, og jeg prøver å lukke ørene litt når det blir for mye. For den dagen telefonen blir stille, vil jeg savne hver eneste en av dem, og henne.

[Gjest fortvilet gråhåret datter]

Dette høres veldig slitsomt ut, og du har fått noen gode tips her.

Men hennes alder tatt i betraktning, så må hun jo være temmelig oppegående.

All fornuft tilsier at hun har rett i frykte ting som kreft... Hun er hele 85 år, og det er en anselig alder. Hun har sansynligvis ikke så fryktelig lenge igjen å leve.

Tror det er viktig å tenke litt over hvordan du og søstrene dine vil tenke og føle det, den dagen hun blir borte.

Det er så lett å la seg rive med av negative tanker. Mange gamle mennesker blir veldig krevende, noe vi pårørende må leve litt med.

Mener ikke her å si at hun ikke er vanskelig, eller at dere ikke trenger å sette grenser osv.. Men jeg har selv en krevende mor, selv om hun ikke er så gammel.

Hun ringer hver dag, og tjater i vei som jeg sier:) noen ganger opp til tre fire ganger.

Men hun er mamma, og jeg prøver å lukke ørene litt når det blir for mye. For den dagen telefonen blir stille, vil jeg savne hver eneste en av dem, og henne.

Jeg forstår hva du mener, men det blir for komplisert å gå inn på akkurat de manglende følelsene her og nå. Men takk for at du svarte.

[Gjest tusenfryden]

Snakk med søsknene dine, og avtal en felles strategi, som gjør at dere gir moren deres den tiden (hun kanskje ikke) har krav på, uten å gå på akord med dere selv.

Hun er for gammel til å vite hvordan man ringer uten å vise telefonnr. sitt, så dere vet jo når hun ringer.

Bestem dere for dager / uker dere har "vakt" og tar minst en telefon fra henne, de andre dagene vet dere at en annen søster har snakket med henne (hvis moren din ønsker), og dere kan la være å ta telefonen.

Dere er unge og har teknologien på deres side, sett telefonen over til mobilen, sett denne på lydløs, la telefonene fra henne gå rett til svareren. Send en sms til søsknene dine hvis du har hatt en lang og grusom samtale med henne, så kan de med god samvittighet la være å ta en tilsvarende telefon fra henne denne dagen..

Hvis det er barnebarn som er gamle nok, så kan de også stikke innom, fordeler man det litt, så kan alle orke et besøk, når man vet at de andre fetterne også gjør det samme. Da kan man lettere le av det som er tragikomisk sammen, også..

Du får denne gamle moren til å høres ut som en drage!

Synes det er bedre å gi denne gamle damen litt opplevelser i hennes ellers så kjedelige hverdag.. Da vil nok problemene løse seg noe av seg selv. Snakker av erfaring.

[Gjest fortvilet gråhåret datter]

Du får denne gamle moren til å høres ut som en drage!

Synes det er bedre å gi denne gamle damen litt opplevelser i hennes ellers så kjedelige hverdag.. Da vil nok problemene løse seg noe av seg selv. Snakker av erfaring.

Hun er mye verre enn en drage. Du skulle bare visst. Tror du ikke vi har prøvd med turer, opplevelser o.l. Det utartet seg uten unntak til rene helvete.!

Men greit. Forstår at det er mange som tror gamle damer egentlig er søte. Men du verden så feil dere tar.