NHD: Min far er ikke glad i meg??

[Gjest tusenfryden]

Jeg har en far jeg. Det er en komplisert historie..

Han har valgt stemor over sine barn for 15 år siden. Stemor liker ikke oss. Iskald dame.

Min far blir på en måte delaktig i dette iom at han ikke tar tak eller? Han er mest opptatt av å ha det bra selv ser det ut som, og kona og hennes familie kommer i første rekke - alltid!

Det er ikke bare jeg som synes dama er spesiell, det er også hennes venner som sier det.. Hun er lunete blir det sagt.

Det er en enorm sorg for meg at min far ikke er glad nok i meg, men kanskje vet han ikke hva det vil si å være glad i noen, eller kanskje han, for fredens skyld, stapper hodet i sanden?

Trenger innspill...

[PieLill]

Slikt er både vondt og urettferdig. Det er både viktig og riktig og sørge over og bearbeide et slikt tap.

Deretter er det viktig å forsøke å forsone seg med tapet, hvor galt og urettferdig det enn er, og komme seg videre.

Fallgruben er å bruke stadig nye krefter på å finne ut hva man gjorde galt, eller å gjøre stadig nye forsøkt på å få sin far til å være den han burde være. Man kan også slite seg ut på å forsøke å forstå hvorfor ting ble slik de ble. Dessuten kan man gjøre det il en hovedbeskjefigelse og fylle seg med hat og bitterhet.

Dette er en slik ting som kanskje er best å gi opp. Avskriv dette som tapt. Nullstill _alle_ forventninger. Avstå fra alle forsøk på å forandre på noe. Slipp bitterhet, så vanskelig det enn kan være.

Bruk i stedet kreftene på de menneskene som bryr seg om deg. Som du har et gjensidig og godt forhold til. Gled deg over det du har og det du kan. Gjør deg selv uavhengig av det og han som manglet.

Alt sammen for din egen skyld. Det eneste du kan gjøre noe med er å begrense skadene i ditt eget liv og på sikt nøytraliseere dem.

mvh

[Gjest tusenfryden]

Slikt er både vondt og urettferdig. Det er både viktig og riktig og sørge over og bearbeide et slikt tap.

Deretter er det viktig å forsøke å forsone seg med tapet, hvor galt og urettferdig det enn er, og komme seg videre.

Fallgruben er å bruke stadig nye krefter på å finne ut hva man gjorde galt, eller å gjøre stadig nye forsøkt på å få sin far til å være den han burde være. Man kan også slite seg ut på å forsøke å forstå hvorfor ting ble slik de ble. Dessuten kan man gjøre det il en hovedbeskjefigelse og fylle seg med hat og bitterhet.

Dette er en slik ting som kanskje er best å gi opp. Avskriv dette som tapt. Nullstill _alle_ forventninger. Avstå fra alle forsøk på å forandre på noe. Slipp bitterhet, så vanskelig det enn kan være.

Bruk i stedet kreftene på de menneskene som bryr seg om deg. Som du har et gjensidig og godt forhold til. Gled deg over det du har og det du kan. Gjør deg selv uavhengig av det og han som manglet.

Alt sammen for din egen skyld. Det eneste du kan gjøre noe med er å begrense skadene i ditt eget liv og på sikt nøytraliseere dem.

mvh

Veldig glad for utfyllende svar!! Tusen takk!

Ja, det er vondt nå..

[PieLill]

Veldig glad for utfyllende svar!! Tusen takk!

Ja, det er vondt nå..

Trøsteklem.

Det blir bedre etter hvert. Men det hjelper jo ikke så mye akkurat nå.

mvh

[Gjest tusenfryden]

Trøsteklem.

Det blir bedre etter hvert. Men det hjelper jo ikke så mye akkurat nå.

mvh

Ja, jeg håper virkelig at det kan bli bedre...

Har du personlige erfaringer på dette området? Det trenger du ikke svare på..

[PieLill]

Ja, jeg håper virkelig at det kan bli bedre...

Har du personlige erfaringer på dette området? Det trenger du ikke svare på..

Jeg har vel i ulike situasjoner erfaringer på at nullstilte forventninger kan gi stor frihet og god beskyttelse mot skuffelse og spilte krefter.

Jeg ser vel også mer og mer hvilken ugjerning det er mot seg selv å hengi seg til bitterhet. Og på den andre siden hvilken gave man gir seg selv ved å gi slipp og gå videre.

mvh