Gå til innhold

Greit at jeg skriver her?


Anbefalte innlegg

Jeg tror jeg kommer til å trenge forumet på en annen måte i den nærmeste tiden enn jeg har gjort hittil. Har vel stort sett ikke så mye fornuftig å spørre om/bidra med på andre måter. Men akkurat nå føles det som psykiatriforum her på dol er mitt eneste pustehull.

Hvis dere foretrekker at jeg ikke skriver her inne skal jeg prøve å finne en annen løsning.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/295566-greit-at-jeg-skriver-her/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Blikkboks

Milde himmel...

Jeg syns det er helt utrolig at ikke forum for Psykiatri skal kunne brukes akuratt sånn som brukerne selv har lyst til.

For meg Orio, kan du i alle fall skrive akuratt hva du vil, hvor du vil, og jeg syns heller at di som ikke vil lese om det (så lenge det ikke går uttovernoen og sånne temaer man skal holde seg litt unna) la det være.

Skriv i vei, og blås i at hovene besserwissere skal bestemme over hva du skal skrive og hvor.

Ha en god natt :o)

Det er helt greit , Orio. Du må jo også få litt plass her når du trenger det. For du har jo vært meget hjelpsom i forhold til andre brukere - da skulle det bare mangle at du ikke kunne få litt tilbake nå når livet ditt er ekstra tøft.

Jeg har bombardert forumet med mine problemer i julen, det har blitt alt for mye. Og fått en del kjeft tilbake, noe jeg må trene meg på å overse når det jeg får mest av er støtte. Men jeg har ikke lyst til å "bruke opp" de som orker å støtte meg.

Nå må vi snart til sykehuset og en ny samtale med legen,

Milde himmel...

Jeg syns det er helt utrolig at ikke forum for Psykiatri skal kunne brukes akuratt sånn som brukerne selv har lyst til.

For meg Orio, kan du i alle fall skrive akuratt hva du vil, hvor du vil, og jeg syns heller at di som ikke vil lese om det (så lenge det ikke går uttovernoen og sånne temaer man skal holde seg litt unna) la det være.

Skriv i vei, og blås i at hovene besserwissere skal bestemme over hva du skal skrive og hvor.

Ha en god natt :o)

Jeg har ingen problemer med å skjønne at forumet ikke kan brukes akkurat som vi vil. Da kan resultatet fort bli at noen få støter bort flere av de faste brukerne, og at mulige nye bruker ikke våger seg innom, selv om det kanskje er de som har størst behov for det.

Annonse

Gjest Spekepølse

Du kan jo også vurdere å bruke forumet for meldinger istedet for,slik nhd foreslo?

Kan du ikke bare skrive i vei, hvorfor spørre om lov?

De fleste sier uansett "jada", og om noen sier nei, så sier de andre at du ikke skal bry deg om det. Så hva er poenget?

Skriv i vei, slutt å unnskyld deg for det du gjør..

Gjest Ohyeeah

Jeg skjønner ikke at dette er så mye å mase om...NHD har gitt klare retningslinjer for hvordan forumet skal brukes. Han ser først og fremst at det brukes til spørsmål og svar, og deretter at "dagbokskriving" er ok, men at det ikke skal overdrives. Da skal man benytte forumet for meldinger.

De samme regler gjelder vel både for deg og alle andre?

Jeg skjønner ikke at dette er så mye å mase om...NHD har gitt klare retningslinjer for hvordan forumet skal brukes. Han ser først og fremst at det brukes til spørsmål og svar, og deretter at "dagbokskriving" er ok, men at det ikke skal overdrives. Da skal man benytte forumet for meldinger.

De samme regler gjelder vel både for deg og alle andre?

"ok, men ikke overdrives" er ikke så veldig klart.

Og hva med spørsmål og svar? Noen ganger vil jeg gjerne ha gode råd, uten at jeg klarer å formulere spørsmålet på en ordentlig måte.

Noen ganger kan det bli en kombinasjon av "dagboksnotat" og spørsmål.

Du kan jo også vurdere å bruke forumet for meldinger istedet for,slik nhd foreslo?

Jeg har brukt det en del i det siste. Vurderer det nå også, men har ikke kommet til en konklusjon. Jeg vil helst bruke psykiatriforum i forbindelse med denne krisen, men hvis mange her mener jeg bør holde meg til forum for meldinger skal jeg vurdere det.

Kan du ikke bare skrive i vei, hvorfor spørre om lov?

De fleste sier uansett "jada", og om noen sier nei, så sier de andre at du ikke skal bry deg om det. Så hva er poenget?

Skriv i vei, slutt å unnskyld deg for det du gjør..

Jeg har skrevet for mye om "løst og fast" her den siste tiden, ting som kanskje ikke har så mye med psykiatri å gjøre. I alle fall ikke konkrete spørsmål.

Jeg har bestemt meg for å flytte hoveddelen av "livet er grusomt, jeg er trist og lei, alt er håpløst" innleggene til meldinger. Men så lurer jeg på om det, i forbindelse med den krisen jeg står oppi nå, er greit at jeg bruker psykiatriforum i stedet.

Gjest annet forum....

Jeg har brukt det en del i det siste. Vurderer det nå også, men har ikke kommet til en konklusjon. Jeg vil helst bruke psykiatriforum i forbindelse med denne krisen, men hvis mange her mener jeg bør holde meg til forum for meldinger skal jeg vurdere det.

Hvorfor er det så vanskelig for deg å bytte forum? Da er jo fortsatt på dol, men unngår å "skremme" bort de nye, som du jo var litt bekymra for..

Hvorfor er det så vanskelig for deg å bytte forum? Da er jo fortsatt på dol, men unngår å "skremme" bort de nye, som du jo var litt bekymra for..

Jeg stilte et enkelt spørsmål. Orker ikke "forsvare" hvorfor jeg heller vil bruke psykiatriforum enn forum for meldinger.

Du mener åpenbart at jeg bør holde meg på meldinger. Det var alt jeg ville vite.

Annonse

Jeg stilte et enkelt spørsmål. Orker ikke "forsvare" hvorfor jeg heller vil bruke psykiatriforum enn forum for meldinger.

Du mener åpenbart at jeg bør holde meg på meldinger. Det var alt jeg ville vite.

Kan du ikke være litt begge steder? Trenger vel ikke være enten-eller?

Gjest Ohyeeah

"ok, men ikke overdrives" er ikke så veldig klart.

Og hva med spørsmål og svar? Noen ganger vil jeg gjerne ha gode råd, uten at jeg klarer å formulere spørsmålet på en ordentlig måte.

Noen ganger kan det bli en kombinasjon av "dagboksnotat" og spørsmål.

Det er klart at det ikke er helt enkelt å vite nøyaktig hvor grensen går, for når det blir for mye. Men jeg vil anta at NHD ikke synes noe om at det ligner et chattested, og ikke et seriøst forum for spørsmål innen psykiatriske problemstillinger.

Du kjenner vel litt på deg selv når det blir for mye? Det er noe med at det ikke er nødvendig å sende inn et innlegg hver gang det er en tanke som treffer en, og for all del ikke spørre om det samme gang på gang. Det fører jo også bare til at andre brukere ikke tar deg helt på alvor. Du kjenner sikkert til uttrykket "ulv, ulv.."

Men bortsett fra det, så har jo du like stor rett til å skrive her som alle andre, selvfølgelig .-)

Gjest Ohyeeah

Jeg har skrevet for mye om "løst og fast" her den siste tiden, ting som kanskje ikke har så mye med psykiatri å gjøre. I alle fall ikke konkrete spørsmål.

Jeg har bestemt meg for å flytte hoveddelen av "livet er grusomt, jeg er trist og lei, alt er håpløst" innleggene til meldinger. Men så lurer jeg på om det, i forbindelse med den krisen jeg står oppi nå, er greit at jeg bruker psykiatriforum i stedet.

Nå er det ingen psykiatrisk krise at din far har blitt syk. Det er ikke en krise som normalt krever psykiatri/ekspertise. For å si det hardt og brutalt, så er det livets gang for oss alle....

Jeg synes du skal moderere de store ordene litt :-) Skjønner at det er vanskelig, trist og leit, men det er uansett av de ting man må prøve å tåle å oppleve, dessverre.

Nå er det ingen psykiatrisk krise at din far har blitt syk. Det er ikke en krise som normalt krever psykiatri/ekspertise. For å si det hardt og brutalt, så er det livets gang for oss alle....

Jeg synes du skal moderere de store ordene litt :-) Skjønner at det er vanskelig, trist og leit, men det er uansett av de ting man må prøve å tåle å oppleve, dessverre.

Når man er helt utkjørt fra før av pga psykiske problemer, så _blir_ det slik at alt som topper seg, enten det er samlivsbrudd, sykdom eller annen sorg, fører til at en som bruker av et psykiatrisk nettsted føler en trenger det ekstra mye en periode. Det er helt naturlig, da det tærer på krefter som ikke er der. Sliter en med livslyst fra før av blir det ikke lettere av at det topper seg med en livskrise som ellers regnes som en del av livets gang. Kanskje må en ha kjent dette på kroppen for å forstå det.

Gjest Ohyeeah

Når man er helt utkjørt fra før av pga psykiske problemer, så _blir_ det slik at alt som topper seg, enten det er samlivsbrudd, sykdom eller annen sorg, fører til at en som bruker av et psykiatrisk nettsted føler en trenger det ekstra mye en periode. Det er helt naturlig, da det tærer på krefter som ikke er der. Sliter en med livslyst fra før av blir det ikke lettere av at det topper seg med en livskrise som ellers regnes som en del av livets gang. Kanskje må en ha kjent dette på kroppen for å forstå det.

Ja, jeg skjønner det....men det skader vel uansett ikke å prøve å normalisere det som er normalt. Det er langt fra alle som føler seg rustet til å møte livets motgang, men de fleste takler det allikevel, på et eller annet vis.

Det å miste foreldre er en uungåelig hendelse for de fleste av oss. Så trist det enn er:-(

Gjest fnugget

Nå er det ingen psykiatrisk krise at din far har blitt syk. Det er ikke en krise som normalt krever psykiatri/ekspertise. For å si det hardt og brutalt, så er det livets gang for oss alle....

Jeg synes du skal moderere de store ordene litt :-) Skjønner at det er vanskelig, trist og leit, men det er uansett av de ting man må prøve å tåle å oppleve, dessverre.

Nei nå må du skjerpe deg, Ohyeeah.

Selvsagt er det en psykisk krise at noen dør. Det er en psykisk krise for _alle_ å miste noen de er glad i.

Og i _tillegg_ til det sliter Orio seriøst mye fra før.

Nå må du åpne øynene og se sammenhengene her. Hvis ikke, så bør du ikke svare mennesker som er i en krise - av hensyn til at du kan risikere å trakke på noen som allerede ligger nede. Det handler om forståelse og at Orio _allerede_ er så veldig streng med seg selv at det siste hn trenger er en sånn moralpreik som du kommer med nå.

Mener du at man _ikke_ skal vise romslighet overfor mennesker som er syke av kreft? Det blir jo det samme utgangspunktet i forhold til de som sliter særs tungt psykisk.

Du har tydeligvis dine bestemte meninger. Men du må huske på at det er lett å trakke noen nedover ved å svare slik som du gjør på et sånt forum som dette. Du bør vise mer takt enn som så.

Gjest fnugget

Ja, jeg skjønner det....men det skader vel uansett ikke å prøve å normalisere det som er normalt. Det er langt fra alle som føler seg rustet til å møte livets motgang, men de fleste takler det allikevel, på et eller annet vis.

Det å miste foreldre er en uungåelig hendelse for de fleste av oss. Så trist det enn er:-(

Selvsagt er det uungåelig. Det forstår vel Orio også, så du trenger ikke minne henne på det.

Det er bare at når man er på tuppa fra før og opplever krise etter krise, så får man mindre motstandskraft, ofte økt angst og fortvilelse. Da hjelper ikke en moralpreik, heller tvert i mot. Det som hjelper da, er forståelse, innsikt og empati.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...