Greit at jeg skriver her?

[Gjest fnugget]

Jeg har bombardert forumet med mine problemer i julen, det har blitt alt for mye. Og fått en del kjeft tilbake, noe jeg må trene meg på å overse når det jeg får mest av er støtte. Men jeg har ikke lyst til å "bruke opp" de som orker å støtte meg.

Nå må vi snart til sykehuset og en ny samtale med legen,

Det er _alltid_ folk som kommer med "ta deg sammen" -taler. Man må bare lære seg å gi blaffen og holde på sin egen forståelse av at situasjonen er for _deg_ vanskelig, noe som ikke er rart.

Det som av og ti forundrer meg, er at det ser ut som folk flest tar utgangspunkt i det de har opplevd selv. De tenker at de overlevde det som var vanskelig, og at da må da andre også _se til_ å takle dette og slutte å syte.

Saken er at man _aldri_ kan sammenligne hvordan livet til to personer arter seg. Det er så veldig mange faktorer som spiller inn og former oss og livet vårt som det gjør. Ikke det at vi er hjelpeløse og ikke tar tak i det. Jeg tror i allefall du gjør så mye du kan.

Det er __veldig__ viktig at du får skaffet deg en dyktig behandler som forstår deg så fort som du orker...

Håper noen andre i støtteapparatet kan stille opp for deg på mandag. Nå er det bare sønadag igjen og så er det mandag..

Nå detter øynene mine igjen...skal nå legge meg..

Natta.

[Gjest Ohyeeah]

Nei nå må du skjerpe deg, Ohyeeah.

Selvsagt er det en psykisk krise at noen dør. Det er en psykisk krise for _alle_ å miste noen de er glad i.

Og i _tillegg_ til det sliter Orio seriøst mye fra før.

Nå må du åpne øynene og se sammenhengene her. Hvis ikke, så bør du ikke svare mennesker som er i en krise - av hensyn til at du kan risikere å trakke på noen som allerede ligger nede. Det handler om forståelse og at Orio _allerede_ er så veldig streng med seg selv at det siste hn trenger er en sånn moralpreik som du kommer med nå.

Mener du at man _ikke_ skal vise romslighet overfor mennesker som er syke av kreft? Det blir jo det samme utgangspunktet i forhold til de som sliter særs tungt psykisk.

Du har tydeligvis dine bestemte meninger. Men du må huske på at det er lett å trakke noen nedover ved å svare slik som du gjør på et sånt forum som dette. Du bør vise mer takt enn som så.

Jeg har ikke uttalt meg om hva som er en krise for Orio, men hva_som_normalt_kommer_innunder_begrepet_krise.

[Gjest Ohyeeah]

Jeg har ikke uttalt meg om hva som er en krise for Orio, men hva_som_normalt_kommer_innunder_begrepet_krise.

Og da sikter jeg til kriser hvor man trenger hjelp av psykiatrien.

Ellers er jeg enig med deg i at det er en følelsesmessig_krise_ å miste noen man er glad i. Det skulle jo bare mangle om man ikke merket noe til det.

[Gjest Ohyeeah]

Selvsagt er det uungåelig. Det forstår vel Orio også, så du trenger ikke minne henne på det.

Det er bare at når man er på tuppa fra før og opplever krise etter krise, så får man mindre motstandskraft, ofte økt angst og fortvilelse. Da hjelper ikke en moralpreik, heller tvert i mot. Det som hjelper da, er forståelse, innsikt og empati.

Beklager så mye :-) Det var overhodet ikke ment som noen moralpreken, men snarere et forsøk på en påminnelse om hvordan livet er, og alltid har vært, for oss alle.

Beklager hvis det ble mislykket :-(