Hvordan komme gjennom?

[Orio]

Jeg kjenner jeg trenger noen. Men jeg vet ikke hvem jeg kan ty til. Skulle gjerne hatt noen fra støtteapparatet mitt, men de er jo ikke på jobb nå i helgen. Har fått god hjelp av dem de siste dagene.

Jeg er utslitt, både psykisk og fysisk. Klarer ikke sove, selv om jeg tar imovane. Selvmordstankene er sterekere enn på lenge. På et eller annet vis må jeg komme meg gjennom til mandag, til noen kan hjelpe meg.

[Gjest keira]

Jeg synes du skal roe deg med en sobril. Ta sobril i dag og i morgen og gi deg litt pause. Så får du tak i hjelpere på mandag. Min erfaring er at sobril letter noe av de destruktive tankene. Og gir meg et lite løft i flere timer enn den stunden de egentlig virker. Det er lettere å holde ut hvis en vet at en om for eksempel fire timer skal få tatt noe sobril.

Jeg vet ikke hva du synes om hjelpetelefoner. Min lille erfaring er at det kan være bra og en ventil, men det er en liten sjanse for å føle seg enda mer borkommen også hvis en ikke treffer på rette person i andre enden av røret.

Det er heller ikke krise, etter min mening, om du tar litt mer imovane for en gangs skyld hvis du føler deg aldeles på bristepunktet.

[frosken]

Synes du skal vektlegge det nhd skrev til deg for noen dager siden i dette innlegget : http://www.doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=3766310

Sorg er smertefullt. Det oppleves som om man ikke overlever, og allikevel overlever mennesker over hele verden tapet av sine kjære. Dette gjelder for deg, akkurat som det gjelder for andre som er i samme situasjon.

Jeg synes du skal være sammen med familien din. Du kan selvfølgelig kontakte legevakt, bli lagt inn osv. - men vil det egentlig hjelpe? Er det bedre at fremmede mennesker forholder seg til deg og din sorg, enn at du er sammen med din familie og går gjennom denne smerten sammen med dem? Sorg er en blanding av et svært ensomt fenomen, og noe man deler med andre. Jeg synes du skal forsøke å komme deg gjennom denne helgen i visshet om at det er naturlig å føle en enorm smerte når noen av ens nærmeste dør.

[Orio]

Synes du skal vektlegge det nhd skrev til deg for noen dager siden i dette innlegget : http://www.doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=3766310

Sorg er smertefullt. Det oppleves som om man ikke overlever, og allikevel overlever mennesker over hele verden tapet av sine kjære. Dette gjelder for deg, akkurat som det gjelder for andre som er i samme situasjon.

Jeg synes du skal være sammen med familien din. Du kan selvfølgelig kontakte legevakt, bli lagt inn osv. - men vil det egentlig hjelpe? Er det bedre at fremmede mennesker forholder seg til deg og din sorg, enn at du er sammen med din familie og går gjennom denne smerten sammen med dem? Sorg er en blanding av et svært ensomt fenomen, og noe man deler med andre. Jeg synes du skal forsøke å komme deg gjennom denne helgen i visshet om at det er naturlig å føle en enorm smerte når noen av ens nærmeste dør.

Tror jeg har gjort det. Prøver å sove om natten, har tatt imovane uten at det var så veldig mye hjelp i i natt.

Har holdt meg unna sobril. Av en eller annen grunn har ikke behovet vært der. Jeg vet ikke hva som skjer, blir som jeg blir kapslet inn i et eller annet, og bare litt slipper igjennom av gangen.

[Mikkaela_rev]

Jeg leste nettopp om pappan din, kondolerer Orio. Skulle så ønske jeg kunne gi deg gode råd, men min måte å 'takle' sorg på er kanskje helt feil for deg.

På helsenett.no ser jeg at de har en sorggruppe, kunne det vært til hjelp? Ellers kan det kanskje være en slags støtte i å lese gode bøker eller artikler om sorg og sorgreaksjoner? Jeg fant denne boka, "Den undervurderte sorgen", som jeg synes virker fin: http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visSeksjon?vp_SEKS_ID=236479

Det finnes også uendelig mange fine dikt og sitater om døden, sorg og savn. Det kan fungere som trøst for noen..

Tenker på deg

PS: Keiras råd om hjelpetelefoner kan være til nytte. Spesielt hvis det topper seg fullstendig og man ikke har noen andre å snakke med. Man trenger ikke like ideen om å få hjelp på denne måten, bare innse (og respektere) at man trenger hjelp og vite at dette er et alternativ.

[frosken]

Tror jeg har gjort det. Prøver å sove om natten, har tatt imovane uten at det var så veldig mye hjelp i i natt.

Har holdt meg unna sobril. Av en eller annen grunn har ikke behovet vært der. Jeg vet ikke hva som skjer, blir som jeg blir kapslet inn i et eller annet, og bare litt slipper igjennom av gangen.

Det ville vært rart om du hadde sovet mange timer i natt.

Hvis du kan klare å ta en dag av gangen, så vil du oppleve at sorgen har mange ulike uttrykk og at systemet ditt på en eller annen merkelig måte er skapt for å komme gjennom denne krisen.

Jeg har også lyst til å si til deg at vi sørger forskjellig, og at det ikke finnes noe fasitsvar på hva som er "riktig" måte å sørge på.

Sannsynligvis blir du etterhvert så sliten at du får sove noen flere timer hver natt. Ta imovane i kveld igjen, og se om du ikke får noen flere timers søvn.

[Orio]

Jeg leste nettopp om pappan din, kondolerer Orio. Skulle så ønske jeg kunne gi deg gode råd, men min måte å 'takle' sorg på er kanskje helt feil for deg.

På helsenett.no ser jeg at de har en sorggruppe, kunne det vært til hjelp? Ellers kan det kanskje være en slags støtte i å lese gode bøker eller artikler om sorg og sorgreaksjoner? Jeg fant denne boka, "Den undervurderte sorgen", som jeg synes virker fin: http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visSeksjon?vp_SEKS_ID=236479

Det finnes også uendelig mange fine dikt og sitater om døden, sorg og savn. Det kan fungere som trøst for noen..

Tenker på deg

PS: Keiras råd om hjelpetelefoner kan være til nytte. Spesielt hvis det topper seg fullstendig og man ikke har noen andre å snakke med. Man trenger ikke like ideen om å få hjelp på denne måten, bare innse (og respektere) at man trenger hjelp og vite at dette er et alternativ.

Jeg har hørt så mye rart om hjelpetelefonene. De fleste får god hjelp av å snakke med dem, men så er det noen få som blir møtt på en dårlig måte og får det enda verre etterpå. Jeg vet ikke om det er en sjanse jeg tør å ta. Jeg har ikke noe å gå på nå.

[Orio]

Det ville vært rart om du hadde sovet mange timer i natt.

Hvis du kan klare å ta en dag av gangen, så vil du oppleve at sorgen har mange ulike uttrykk og at systemet ditt på en eller annen merkelig måte er skapt for å komme gjennom denne krisen.

Jeg har også lyst til å si til deg at vi sørger forskjellig, og at det ikke finnes noe fasitsvar på hva som er "riktig" måte å sørge på.

Sannsynligvis blir du etterhvert så sliten at du får sove noen flere timer hver natt. Ta imovane i kveld igjen, og se om du ikke får noen flere timers søvn.

Jeg tror jeg trenger å sette opp noen klare regler for meg selv: imovane senest 23:00, spise tre timer om dagen, ikke fryse.

Vet ikke helt hvor det med ikke fryse kommer inn, men det føles viktig.

[PieLill]

Tror jeg har gjort det. Prøver å sove om natten, har tatt imovane uten at det var så veldig mye hjelp i i natt.

Har holdt meg unna sobril. Av en eller annen grunn har ikke behovet vært der. Jeg vet ikke hva som skjer, blir som jeg blir kapslet inn i et eller annet, og bare litt slipper igjennom av gangen.

''Jeg vet ikke hva som skjer, blir som jeg blir kapslet inn i et eller annet, og bare litt slipper igjennom av gangen.''

Det er en av måtene som naturen så viselig har innrettet oss. Blir det for mye, stenges porten.

Ring Mental Helse eller Kirkens SOS om du trenger å lire av deg.

Om det hjelper å slå i en vegg (uten å ødelegge noe), så gjør det.

For hvert vonde minutt du kommer deg gjennom, er du et minutt nærmere noe bedre.

Om det er mulig, så ikke tenk så mye på det som kommer. Ikke ta sorgene på forskudd. De kommer tidsnok. Og du har jo nok av nåtidssorger å ta av.

mvh

[frosken]

Jeg tror jeg trenger å sette opp noen klare regler for meg selv: imovane senest 23:00, spise tre timer om dagen, ikke fryse.

Vet ikke helt hvor det med ikke fryse kommer inn, men det føles viktig.

Det er en god ide å passe på å ikke fryse.

[PieLill]

Jeg tror jeg trenger å sette opp noen klare regler for meg selv: imovane senest 23:00, spise tre timer om dagen, ikke fryse.

Vet ikke helt hvor det med ikke fryse kommer inn, men det føles viktig.

Om det gir mening:

Ta litt ekstra tid i dusjen og foran speilet. Kle deg litt ekstra smart. Kan hende hjelper det å ikke se like misserabel ut som man føler seg. Det bedrar også til å "opprettholde kontakten" med normalitet.

Om du har ork, sett fram en lekker fruktskål.

mvh

[Mikkaela_rev]

Jeg har hørt så mye rart om hjelpetelefonene. De fleste får god hjelp av å snakke med dem, men så er det noen få som blir møtt på en dårlig måte og får det enda verre etterpå. Jeg vet ikke om det er en sjanse jeg tør å ta. Jeg har ikke noe å gå på nå.

Jeg har aldri opplevd noe negativt i forbindelse med samtaler dit, og synes det er verdt forsøket. De gangene jeg har ringt har det for meg funket som en kjapp løsning på en akutt situasjon, en pustepause akkurat når det trengs mest liksom..

[Orio]

Om det gir mening:

Ta litt ekstra tid i dusjen og foran speilet. Kle deg litt ekstra smart. Kan hende hjelper det å ikke se like misserabel ut som man føler seg. Det bedrar også til å "opprettholde kontakten" med normalitet.

Om du har ork, sett fram en lekker fruktskål.

mvh

''Kle deg litt ekstra smart''

Jeg er, av en eller annen ukjent grunn, redd for å fryse. Det er som om akkurat den belastningen vil få det til å tippe over for meg, så jeg har på meg sånn cirka halvparten av klærne mine. Tror ikke fem-seks gensere og noen strømpebukser og stilongs i tillegg til joggebukse er "ekstra smart", ikke en gang om ytterste laget hadde vært det.

[Orio]

Det er en god ide å passe på å ikke fryse.

Bra. Det er det eneste jeg kan komme på at jeg kan gjøre noe med. Så jeg har tatt på meg omtrent halvparten av alle klærne mine.

[Gjest fnugget]

''Kle deg litt ekstra smart''

Jeg er, av en eller annen ukjent grunn, redd for å fryse. Det er som om akkurat den belastningen vil få det til å tippe over for meg, så jeg har på meg sånn cirka halvparten av klærne mine. Tror ikke fem-seks gensere og noen strømpebukser og stilongs i tillegg til joggebukse er "ekstra smart", ikke en gang om ytterste laget hadde vært det.

Jeg fryser også noe vanvittig og har på meg mange lag med klær. Viktig å ikke fryse, å kunne spise seg mett, få nok søvn og hvile. Basisbehov som betyr alt. Legge vekt på disse nå, Orio. Det er nok nå.

[Orio]

Jeg fryser også noe vanvittig og har på meg mange lag med klær. Viktig å ikke fryse, å kunne spise seg mett, få nok søvn og hvile. Basisbehov som betyr alt. Legge vekt på disse nå, Orio. Det er nok nå.

Jeg fryser ikke, det er ikke derfor jeg har kledd på meg så jeg ligner en utstoppa dukke. Jeg er bare vanvittig redd for å fryse. Men det er vel egentlig et helt grunnleggende behov, kanskje en måte for kroppen/sinnet å krype tilbake til start.

[frosken]

Bra. Det er det eneste jeg kan komme på at jeg kan gjøre noe med. Så jeg har tatt på meg omtrent halvparten av alle klærne mine.

Det kan være godt å drikke noe varmt også, f.eks en kopp te eller kakao.

For å slappe av når du skal sove, kan det være godt å ha en "varmeflaske" i sengen dersom du har det.

[Gjest sjøstjerna]

Det kan være godt å drikke noe varmt også, f.eks en kopp te eller kakao.

For å slappe av når du skal sove, kan det være godt å ha en "varmeflaske" i sengen dersom du har det.

Om man ikke har varmeflasker, så kan man også fylle en 1,5 liters brusflaske med varmt vann, og ta den med i senga

[Orio]

Det kan være godt å drikke noe varmt også, f.eks en kopp te eller kakao.

For å slappe av når du skal sove, kan det være godt å ha en "varmeflaske" i sengen dersom du har det.

Varm drikke er alltid godt.

Er ullteppe et alternativ til varemflaske? Ullteppe har jeg i alle fall.

[Gjest sjøstjerna]

Varm drikke er alltid godt.

Er ullteppe et alternativ til varemflaske? Ullteppe har jeg i alle fall.

Ullteppe er veldig bra.