Oppskrift:Hvordan bli kvitt vanskelige foreldre

[Gjest Madagaskar]

Man begår en i deres øyne "utilgivelig dødssynd", så er man kvitt dem.

Har lenge gått og lurt på hvordan jeg skulle tørre å "gjøre det slutt" med mine egne foreldre. Nå har jeg funnet løsningen, og nå er det DE som kommer til å ta det steget å kutte meg ut, istedet for omvendt.

Feigt, men smart! Eller?

[frosken]

Synes det er en bedre løsning å si direkte at du ønsker mindre kontakt.

Det kommer forøvrig litt an på hva slags "dødssynd" du vurderer å utføre. Dersom det handler om å si dem i mot, så er det en god strategi :-)

[Gjest Mohikaneren]

Ser det er mye om det som er "bra", si fra og sånn. For min del trenger jeg å ha kontakt med foreldrene mine, selv om det ikke er lett. Jeg er nå glade i dem uansett, og de er jo glade i meg, på sin rare måte. Dessuten vil jeg ikke få det bedre med meg selv om jeg kutter kontakten med dem, selv om det er mye rart og psykt i vår relasjon...

Jeg har sagt fra og sagt fra, men nå er det best for meg å "være dus" på best mulig måte, selv om det ikke går da....men det er likevel den beste løsningen jeg fannt.

Ja, ville bare gi en motvekt til alt det der "si fra" greiene....har selv gjort det i mange år...

[PieLill]

Om 'dødssynden' er noe som du ønsker å foreta deg og som egentlig er helt greit å gjøre, bare ikke for dem, kan det være en idé. Om du gjør noe som ikke er deg, _bare_ for å provosere dem fra deg, synes jeg kanskje du skal se deg om etter en annen strategi.

Ha i bakhodet at vi ikke kan gjøre mer enn å forsøke å bergne konsekvensene av det vi gjør. Vi kan _aldri_ kontrollere dem.

Det er selvsagt en fare for at et slikt stunt får en helt annen effekt enn den du hadde sett for deg.

Et alternativ er en stille og udramatisk tilbaketrekning helt uten store oppgjør. Skaff deg fysisk, psykisk, økonomisk og praktisk distanse. Fysisk ansvar måles i ti-mil, ikke kilometer. Økonomisk og praktisk distanse måles i selvstendighet. Psykisk distanse måles primært i minutters kontakt per mnd.

Fordelen med denne framgangsmåten er at den er lettere å gjøre om, om du skulle ønske det. Den er ikke så bindende og absolutt.

mvh

[Gjest Madagaskar]

Ser det er mye om det som er "bra", si fra og sånn. For min del trenger jeg å ha kontakt med foreldrene mine, selv om det ikke er lett. Jeg er nå glade i dem uansett, og de er jo glade i meg, på sin rare måte. Dessuten vil jeg ikke få det bedre med meg selv om jeg kutter kontakten med dem, selv om det er mye rart og psykt i vår relasjon...

Jeg har sagt fra og sagt fra, men nå er det best for meg å "være dus" på best mulig måte, selv om det ikke går da....men det er likevel den beste løsningen jeg fannt.

Ja, ville bare gi en motvekt til alt det der "si fra" greiene....har selv gjort det i mange år...

Ja, det nytter jo ikke å si ifra. Det blir bare stygt fra begge sider. Har forsøkt å bryte før, men ikke klart det. Det er ikke noe en kan klare med lett hjerte og sinnsro.

Men likevel føler jeg at det har vært en prosess gjennom flere år, og nå tror jeg tiden er inne. Men denne utilgivelige dødssynden vet jeg ikke hva skal være. Bare en tanke jeg hadde.

[Gjest Madagaskar]

Synes det er en bedre løsning å si direkte at du ønsker mindre kontakt.

Det kommer forøvrig litt an på hva slags "dødssynd" du vurderer å utføre. Dersom det handler om å si dem i mot, så er det en god strategi :-)

Hei igjen! Ja, nå har jeg fått noen gode råd av behandler om hvilken strategi som er bra å bruke. Nemlig å stå fast på det jeg mener, si ifra om at det som har skjedd sårer meg, skuffer meg, og at jeg ikke vil at slike ting skal gjenta seg. Og, at jeg forteller min mor at jeg forventer av henne, som det voksne mennesket hun er, at hun skværer opp med svigerdatteren sin.

Det vil nok skape avstand en stund... ;-)

[frosken]

Hei igjen! Ja, nå har jeg fått noen gode råd av behandler om hvilken strategi som er bra å bruke. Nemlig å stå fast på det jeg mener, si ifra om at det som har skjedd sårer meg, skuffer meg, og at jeg ikke vil at slike ting skal gjenta seg. Og, at jeg forteller min mor at jeg forventer av henne, som det voksne mennesket hun er, at hun skværer opp med svigerdatteren sin.

Det vil nok skape avstand en stund... ;-)

Sannsynligvis har dette samme funksjon som en "dødssynd" for en periode...

Lykke til:-)