Å bli misbrukt av en man elsker og ser opp til

[Gjest Armod]

Det er mennesker jeg beundrer og ser opp til. Velutdannede, dannede mennesker som er så priveligerte at de får jobbe med det de ønsker, får utvikle seg selv, har råd til å kjøpe seg det de trenger og ønsker og har velfungerende forhold.

Hvorfor kunne jeg ikke bli en av dem? Jo- fordi en av disse misbrukte meg. H*n var briljant, dyktig, vel ansett, flott å se på, velkledd - altså vellykket.

Da han avsluttet forholdet vårt, så følte jeg meg som søppel. Hvor kom all den smerten fra? Det skjedde så utrolig mye dritt i kjølvannet av den episoden. Jeg skjelver bare ved å tenke på hva som har skjedd.

Jeg har alltid hatt et inderlig ønske om å få ta utdanning innen det jeg brenner for. Jeg har delvis tatt den utdannelsen, men måtte avbryte fordi jeg brøt sammen. Pga det som skjedde. I stedet ble jeg uføretrygdet og jeg går nå rundt og depper, har panikkangst, har forfalt og orker ikke noenting.

Så da ble jeg ikke en av de jeg så opp til. Og jeg fikk ikke det jeg ønsket av livet. Når jeg tenker etter, har jeg svært lite å leve for. Jeg føler meg ødelagt både psykisk men også fysisk. Jeg er bare en skygge av den jeg engang var.

Vedkommende som misbrukte meg er fremdeles en vel ansett person. Hn jobber fremdeles, tjener godt, er fremdeles flott å se på og pen i tøyet. Og hn er gift og har familie.

Jeg var det søppelet jeg ble etter at han brukte meg som det produktet han antakeligvis så meg som.

Det gjør så vondt når jeg tenker på hva jeg har mistet pga det som skjedde. Det varte i hele min ungdom som nå er borte.

Står mellom å gi opp nå. Har ingen krefter igjen. Har vært fysisk syk så lenge også. Livskvaliteten er elendig og jeg er så utmattet og sliten at jeg ikke orker å ha et liv engang. Jeg bare ligger, hele dagen. Alene.

Jeg freaker snart ut, men har ingen å prate med nå.

[frosken]

Snart er helgen over, og du vil igjen kunne ha kontakt med de som forsøker å hjelpe deg gjennom denne krisen.

Du er ikke søppel, men et menneske som sliter og som forhåpentligvis gradvis igjen vil klare å ta i bruk de ressurser du har.

[Gjest Armod]

Snart er helgen over, og du vil igjen kunne ha kontakt med de som forsøker å hjelpe deg gjennom denne krisen.

Du er ikke søppel, men et menneske som sliter og som forhåpentligvis gradvis igjen vil klare å ta i bruk de ressurser du har.

Jeg håper det, men nå er det som om jeg går rundt og rundt inne i et lite, mørkt, lufttett rom. Jeg får ikke puste, jeg sitter bare og gråter. Alt er så uforståelig vondt. Jeg er i helvete.

Trenger å være en plass noen kan ta vare på meg nå. Jeg klarer ikke gå ut lenger og jeg er bare hjemme. Jeg har slutta på fontex og nå er det et døgn siden siste dose. Det gjør så vondt for jeg savner hn også. Hadde vært lettere å bli forkasta av en drittsekk. Hn er ikke det, tror jeg.

Jeg må snakke med noen men det føles ikke riktig å ringe en hjelpe telefon. Har prøvd det før og det er så kunstig. Men jeg vet ikke om jeg holder ut i dette psykiske smertehelvetet. Ikke vits i å dra på legevakta heller. Der sitter jo man bare og venter i 2-3 timer før man kommer til lege, og så får man bare beskjed om å dra hjem igjen. De kan nok ikke hjelpe.

Jeg har mista orda også, klarer ikke skrive ned det som skjer fordi det er for vondt. Men klarer ikke fortelle det til behandler muntlig. Antar at jeg har blitt redd for behandler nå, jeg er egentlig redd for alle. Så jeg har forskanset meg i leiligheten og sitter her og gråter...

Er så fortvilet, det var så mye jeg ønska av livet, og nå sitter jeg bare her, alene, og strever med bare å komme meg gjennom dagene. Det er et svart hull i sjela mi som spiser meg opp....

[frosken]

Jeg håper det, men nå er det som om jeg går rundt og rundt inne i et lite, mørkt, lufttett rom. Jeg får ikke puste, jeg sitter bare og gråter. Alt er så uforståelig vondt. Jeg er i helvete.

Trenger å være en plass noen kan ta vare på meg nå. Jeg klarer ikke gå ut lenger og jeg er bare hjemme. Jeg har slutta på fontex og nå er det et døgn siden siste dose. Det gjør så vondt for jeg savner hn også. Hadde vært lettere å bli forkasta av en drittsekk. Hn er ikke det, tror jeg.

Jeg må snakke med noen men det føles ikke riktig å ringe en hjelpe telefon. Har prøvd det før og det er så kunstig. Men jeg vet ikke om jeg holder ut i dette psykiske smertehelvetet. Ikke vits i å dra på legevakta heller. Der sitter jo man bare og venter i 2-3 timer før man kommer til lege, og så får man bare beskjed om å dra hjem igjen. De kan nok ikke hjelpe.

Jeg har mista orda også, klarer ikke skrive ned det som skjer fordi det er for vondt. Men klarer ikke fortelle det til behandler muntlig. Antar at jeg har blitt redd for behandler nå, jeg er egentlig redd for alle. Så jeg har forskanset meg i leiligheten og sitter her og gråter...

Er så fortvilet, det var så mye jeg ønska av livet, og nå sitter jeg bare her, alene, og strever med bare å komme meg gjennom dagene. Det er et svart hull i sjela mi som spiser meg opp....

Når du har det slik, så er vel den beste strategien å akseptere at akkurat så vondt er det i kveld. I morgen er det kanskje litt annerledes, men nå i kveld er det ille.

En slik kveld går kanskje litt fortere hvis du ser på tv, eller hører på radio, inntil du er trett nok til å gå til sengs.

Jeg tror heller ikke det er noen vits i å dra på legevakten når du har det slik. Du vil sannsynligvis føle deg avvist av en lege med litt dårlig tid som ikke helt orker å forholde seg til din smerte.

Håper kvelden går fort for deg:-)

[Gjest Armod]

Når du har det slik, så er vel den beste strategien å akseptere at akkurat så vondt er det i kveld. I morgen er det kanskje litt annerledes, men nå i kveld er det ille.

En slik kveld går kanskje litt fortere hvis du ser på tv, eller hører på radio, inntil du er trett nok til å gå til sengs.

Jeg tror heller ikke det er noen vits i å dra på legevakten når du har det slik. Du vil sannsynligvis føle deg avvist av en lege med litt dårlig tid som ikke helt orker å forholde seg til din smerte.

Håper kvelden går fort for deg:-)

Håper jeg også. Nå klarte jeg å skrive ned litt, skal sende det på mail snart. Kanskje jeg får mer kontakt med følelsene nå som jeg har seponert fontex. Men om det er ille nå - hvordan er det i morgen? Det tar jo 3-4 dager før fontexen er ute av kroppen. Hvordan vil jeg reagere - hvordan vil uka bli.

Og jeg skal seponere ytterligere to medisiner utover våren og når jeg blir innlagt. Det gjør meg engstelig.

Jeg klarer ikke TV - alt av inntrykk blir bare for mye nå. Men skal legge meg tidlig. Er allerede utslitt.

[PieLill]

Jeg har dessverre ingen kloke ord til deg, men ser at frosken har gitt deg gode svar.

Vil bare si at jeg ønsker deg 10 gode dager for hver som har vært vond.

mvh

[Gjest Hevnen kan være søt...]

Hei! :-)

Du sier at du har blitt misbrukt. Han brukte deg og dumpet deg "som søppel". Gir ikke det deg lyst til å hevne deg på ham?

Var han også gift den gangen han misbrukte deg? Da tror jeg at jeg ville prøve å gjøre livet surt for ham tilbake. Som en slags oppreisning til deg selv.

Hva med litt telefonterror? Ring kona hans og si du er en av elskerinnene hans... osv, osv

F.eks. ....

[Gjest Armod]

Hei! :-)

Du sier at du har blitt misbrukt. Han brukte deg og dumpet deg "som søppel". Gir ikke det deg lyst til å hevne deg på ham?

Var han også gift den gangen han misbrukte deg? Da tror jeg at jeg ville prøve å gjøre livet surt for ham tilbake. Som en slags oppreisning til deg selv.

Hva med litt telefonterror? Ring kona hans og si du er en av elskerinnene hans... osv, osv

F.eks. ....

Det er klart det er fristende. Men det er ikke så enkelt som at jeg hater hn. Og jeg vil ikek gjøre noe som kan falle tilbake på meg selv etterpå.

[Gjest Armod]

Jeg har dessverre ingen kloke ord til deg, men ser at frosken har gitt deg gode svar.

Vil bare si at jeg ønsker deg 10 gode dager for hver som har vært vond.

mvh

Takk, PieLill

[tjohei]

Å føle seg som et offer er ingen god følelse. Hvordan kan du komme ut av offerrollen? Du var jo med på det selv. Du hadde vel også glede av det dere hadde sammen, eller ga du deg selv bort til han? Mange forhold tar slutt. Det er en del av det å tørre å satse på et forhold. Men problemet er vel hvordan du takler det. Reis deg selv opp og hev hodet. Han er ikke verdt dine tanker lenger. Tenk på deg selv og hva du kan gjøre for å få det bedre. Trening og å gjøre andre gode ting for seg selv, virker positivt inn på psyken. Du kan bli vellykket du også, i dine øyne, om ikke i andres.

[Gjest Armod]

Å føle seg som et offer er ingen god følelse. Hvordan kan du komme ut av offerrollen? Du var jo med på det selv. Du hadde vel også glede av det dere hadde sammen, eller ga du deg selv bort til han? Mange forhold tar slutt. Det er en del av det å tørre å satse på et forhold. Men problemet er vel hvordan du takler det. Reis deg selv opp og hev hodet. Han er ikke verdt dine tanker lenger. Tenk på deg selv og hva du kan gjøre for å få det bedre. Trening og å gjøre andre gode ting for seg selv, virker positivt inn på psyken. Du kan bli vellykket du også, i dine øyne, om ikke i andres.

Jeg lever ikke meg inn i offerrolla, da tar du skrekkelig feil. Ja, jeg var med på overgrepet selv og det vil jeg hate meg selv for i all ettertid. Det hadde vært bedre å bli voldtatt på gata, da hadd jeg i det minste ikke skyld i det selv

[PieLill]

Hei! :-)

Du sier at du har blitt misbrukt. Han brukte deg og dumpet deg "som søppel". Gir ikke det deg lyst til å hevne deg på ham?

Var han også gift den gangen han misbrukte deg? Da tror jeg at jeg ville prøve å gjøre livet surt for ham tilbake. Som en slags oppreisning til deg selv.

Hva med litt telefonterror? Ring kona hans og si du er en av elskerinnene hans... osv, osv

F.eks. ....

Hevnen er på sitt beste bittersøt.

Som reges bortkastet energi.

På sitt verste får man det verre selv.

mvh

[Gjest Wita]

Hvorfor mener du han misbrukte deg? Fordi du så opp til han? Fordi han var pen i tøyet? Fordi han var vellykket? Fordi det ble slutt? Fordi han gikk videre med livet slitt? Fordi du ikke gikk videre med livet ditt?

Du sier du elsker mannen, du beskriver ingen misbruk, ingen voldtekt. Ingenting tyder på at mannen har vært slem på noen måte, annet enn at han gjorde det slutt.

Jeg kan ikke se at du er et misbrukt offer.

Hvis mannen også var gift da dere hadde et forhold, er det kona som er offeret. Ikke du.

Du må ta tak i ditt eget liv. Det er ikke hans oppgave å ta vare på deg. Hans oppgave er å ta vare på sin familie. Det er ikke hans skyld at du ikke fikser livet.

Beklager, men du var med på dette selv og jeg synes du bør ta deg sammen og ikke legge deg i offerrollen.

[Gjest Armod]

Hvorfor mener du han misbrukte deg? Fordi du så opp til han? Fordi han var pen i tøyet? Fordi han var vellykket? Fordi det ble slutt? Fordi han gikk videre med livet slitt? Fordi du ikke gikk videre med livet ditt?

Du sier du elsker mannen, du beskriver ingen misbruk, ingen voldtekt. Ingenting tyder på at mannen har vært slem på noen måte, annet enn at han gjorde det slutt.

Jeg kan ikke se at du er et misbrukt offer.

Hvis mannen også var gift da dere hadde et forhold, er det kona som er offeret. Ikke du.

Du må ta tak i ditt eget liv. Det er ikke hans oppgave å ta vare på deg. Hans oppgave er å ta vare på sin familie. Det er ikke hans skyld at du ikke fikser livet.

Beklager, men du var med på dette selv og jeg synes du bør ta deg sammen og ikke legge deg i offerrollen.

Det der er jeg vant til å høre, at jeg må ta meg sammen. Det er vel derfor jeg tenker at noe er galt med meg siden jeg ikke klarer det. Skrev ikke hva som har skjedd. Det var et overgrep. Men vil ikke skrive noe mer redd for å bli gjenkjent. Har skrevet om det før her på forumet.Det er en såpass stor følelsesmessig påkjenning at jeg kunne ønske jeg ble voldtatt. Da hadde det vært lettere å plassere skyldspørsmålet. Også rettferdiggjøre det overfor meg selv og min egen familie. Sliter med skyld, tro meg. Har ikke levd meg inn i offerrolla, men føler at det er min skyld.

[Gjest Wita]

Ok, men du sier du elsker han i overskriften og lenger ned her sier du at du tror at han ikke er noen drittsekk.

Hvordan kan du elske en mann som har misbrukt deg?

Og en mann som har misbrukt deg vil jeg kalle drittsekk.

Blir forvirret jeg.