underlegenhet som svir

[Gjest synes jeg er lite verd]

Jeg trenger råd fra nhd og andre.

Jeg føler meg så lite verd, og det plager meg. Mange, mange ganger om dagen tenker jeg at jeg er dum, udugelig og ingenting verd. Jeg sammenligner meg ofte med andre rundt meg, og jeg kommer alltid dårlig ut i egne øyne. Selvom jeg er sammen med mennesker jeg føler meg rimelig trygg på, så forstyrrer disse tankene meg veldig.

På papiret har jeg klart en hel del ting i livet, men jeg tror ikke selv på at disse prestasjonene har noen verdi. Jeg er redd for at andre skal avsløre hvor kunnskapsløs og håpløs jeg egentlig er. Jeg føler meg alt annet enn "elskverdig" og jeg opplever det som en utopi at noen en gang skal bli skikkelig glad i meg.

Når andre er vennlige mot meg, tenker jeg ofte at jeg fører dem bak lyset ved ikke å avdekke disse mange negative og dårlige kvalitetene jeg besitter. Jeg tenker at de kaster perler for svin. Aller helst ville jeg uforbeholdent ta imot godhet som kommer, men jeg er også redd for at andre egentlig mener at jeg ikke fortjener det som er godt. Hvis jeg avslører mitt sanne jeg er jeg redd for at mennesker som jeg liker godt skal forsvinne vekk fra meg. Det er slitsomt å kamuflere så mye.

Jeg skulle ønske at jeg følte meg mer ovenpå og likestilt andre slik at jeg i sosialt samvær kan gi meg hen til gode input heller enn å tenke på alt dette vanskelige.

Er det mange som føler som meg? Hva gjør jeg? Finnes det noen vei ut av dette?

[Persille1365381127]

Jeg føler det hvertfall ofte som deg - men jeg har dessverre ikke noe råd for hvordan du skal komme ut av det, jeg sliter med det selv.

Nå; tar en dag av gangen og noterer meg de positive tingene som skjer, enten som jeg har oppnådd selv - eller som tildeles meg av andre.

[Gjest bareforslag]

Ja det finnes en vei ut av dette - den er krevende, men verdt og starte på jo før jo heller.

Ta kontakt med allmenlege og få henvisning til kognitiv terapi hos noen som virkelig kan det

[Gjest synes jeg er lite verd]

Ja det finnes en vei ut av dette - den er krevende, men verdt og starte på jo før jo heller.

Ta kontakt med allmenlege og få henvisning til kognitiv terapi hos noen som virkelig kan det

Tusen takk for svar! Jeg skal ta med meg ditt gode råd. Jeg håper inderlig at jeg klarer å komme meg ut av et slikt dårlig spor, eller rettere sagt den grunnholdningen jeg har til meg selv.

Et slikt dobbeltliv som det å fremstå som så mestrende og det å føle seg så verdiløs, er forstyrrende, og det skaper en stor avstand til mange av dem jeg omgås.

Takk igjen for svar.

[Gjest synes jeg er lite verd]

Jeg føler det hvertfall ofte som deg - men jeg har dessverre ikke noe råd for hvordan du skal komme ut av det, jeg sliter med det selv.

Nå; tar en dag av gangen og noterer meg de positive tingene som skjer, enten som jeg har oppnådd selv - eller som tildeles meg av andre.

Takk for at du svarte meg. Godt å oppleve at en ikke er alene om å ha det slik.

Jeg tror også det er viktig å klare å ta til seg det positive som måtte komme fra omverdenen. Men det er svært vanskelig. Jeg synes ofte det er vanskelig å tro at andre mener de gode tingene de sier. Jeg er redd for at de driver jøn med meg. Jeg vet selv at det er feil å tenke som jeg gjør, og at det er urettferdig ovenfor de mennesker som er gode mot meg.

Det letteste er å fortsette å rakke ned på seg selv, det vanskelige er å skape nye "stemmer" inne i hodet. Jeg håper vi klarer å snu denne uheldige trenden en gang.

Ha en god kveld.