Angst

[Gjest Kenngji]

Hei, jeg er 33 år gammel og har etter mange år leting kommet frem til at jeg har angst. Ble glad da en spesialsykepleier etter to ganger forklarte meg symptomer på angst. De ble enkle og definerte, akkurat hva jeg trengte - vite at noen forstår meg. Skal begynne i gruppeterapi om noen uker, dette hvis jeg kan få fri fra jobben!? Jeg ble mobbet da jeg gikk på barne og ungdomsskolen. Dette har fulgt meg. En observasjon jeg gjorde da jeg gikk på ungdomskolen var at jeg aldri visste hvordan jeg skulle forsvare meg verbalt. Interessant når jeg tenker tilbake at angsten faktisk har vært der hele tiden siden ungdomskolen, men at jeg ikke før noen uker siden har fått hjelp til å finne symptomene. Før dette har jeg selv jobbet med (løst?) problemene på min måte. Også trodd at dette var mine personlighets forstyrrelser. Ellers syns jeg livet med angst er alt for tungt å leve. Jeg er konstant nervøs, stresset, og sliten - det meste er ett tiltak. Tenker også mye fremmover, og er nervøs for ting som skal/kan skje. Jeg føler meg frustrert og søker finne roen blant individuelle og i sosiale sammenhenger. Har vel ingen spørsmål, men bare tvunget meg selv til å skrive dette. Hadde blitt glad for litt tilbakemelding – noe/noen som kanskje kan hjelpe meg!

[Gjest lykkelykketil]

Du har kommet et stykke på veien - du har fått satt ting i litt perspektiv.

Nå er det veien videre som gjelder. Jeg kan dessverre ikke gi deg noen supergode råd i forhold til dette. Det er individuelt hva som fungerer av behandling i forhold til angstlidelser.

Men behandling virker det som du trenger, for du er sliten, det blir man av angst.

Selv har jeg best erfaring med kognitiv terapi og psykomotorisk behandling.