Er det normalt`?

[dione1]

Er det normalt å bli sint på personer som bare vil meg vel? Etter at mamma døde har mange tatt kontakt , og mange viser omsorg , selvsagt. Men jeg blir bare sint og frustrert. De sier: Etter begravelsen kan du legge dette bak deg." De forstår jo ingenting. Hvordan kan jeg legge bak meg at mamma er død? Jeg kommer aldri til å klare det, denne sorgen kommer alltid til å leve med meg. Og jeg er redd det ikke kommer til å bli bedre heller. I begynnelsen var sorgen lettere, men nå tror jeg det har gått opp for meg hva som egentlig har skjedd. Begravelsen nærmer seg og alt jeg vil er å ligge i senga, har ikke energi til noe. Aldri mer får jeg se mamman min. Aldri mer!

[Gjest sjøstjerna]

Det var trist at du har mistet din mor.

Ja, det er normalt å kjenne sinne.

Sorg er sammensatt. Da jeg mistet en forelder gjorde jeg også den erfaringen. Sjokk, vantro, tristhet, fortvilethet, raseri, håpløshet, total likegyldighet, latter og tomhet- alt blandet. Noen ganger bare rasende. Andre ganger bare trist etc.

Smerten var enorm- men utrolig nok... over tid _ble_ det bedre.

[Gjest mora2]

Det er helt normalt! :0)

Den første tiden er man så i sjokk at man ikke helt forstår,men nå er du nok over den fasen.Du har forstått..

Det er vondt.

Jeg var også fryktelig sint en periode da min far døde.

Sorgen har mange faser,og alle er normale.

Du får ikke se din mor igjen,men hun er med deg i hjertet for alltid!!!

For meg var begravelsen en siste dag hvor pappa var hovedpersonen.Det var fælt å tenke på.

Men likevel var det en slags lettelse da dagen var over.

Det er en vond tid du er igjennom..

Sender deg mange varme tanker og harde gode klemmer!!

[frosken]

Jeg synes utsagn av den typen du refererer til, viser svært liten innsikt. Kanskje er det de som sier det som har behov for "å legge det bak seg"...

Jeg synes det er rimelig at du blir sinna over slike utsagn, og det er ikke noe rart at situasjonen i større eller mindre grad kjennes helt uutholdelig for deg.

I sorgprosesser så det litt sånn at "alt er normalt", dvs. det varierer veldig fra person til person hvordan sorg oppleves og hvordan man har det i ulike perioder. La deg selv ha det som du har det,- det vil merkelig nok etterhvert bli andre ting enn bare sorgen som tar plass i livet ditt.

Håper begravelsen blir en god opplevelse for deg.

[skal]

Det er veldig normalt! Ble også mye sint på sånt da farfar døde.

[Gjest lithium]

Du har lov å bli sint, den type utsagn er i bestefall ubetenksomme. Sikkert velmenende, men det kan oppleves like jævlig likevel.

Jeg har selv akkurat begravet en nevø på 11 år. Det er nesten ikke til å tro hva folk sier og som føles så utrolig sårende. Selv etter å ha forklart hvorfor jeg ikke liker enkelt utsagn, insisterer en del på å fortsette.

Hva ligger i "å legge bak seg"? Det kan fort oppfattes som at du skal glemme, at du ikke lenger har grunn til å være trist, da blir det vondt.

Det er som Frosken sier, det meste er normalt i sorgprosessen. Du har din sorg og dine sorgreaksjoner, de kan ikke sammenliknes med andres måter å takle ting på.

Jeg kjenner så godt igjen den nagende følelsen av å ikke orke noen ting, ikke ville forholde seg til verden, bare dukke under dyna. Men det kommer ikke å være sånn for alltid. Du sier ikke vil klare det, at du alltid vil ha denne sorgen. Du kommer til å klare det, det er jeg helt sikker på. Men at du alltid kommer til å bære med deg savnet, det er jeg også sikker på.

Begravelsen til nevøen min var på torsdag. Der var det en som siterte et kinesisk visdomsord:

"Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet

med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt

til trekantens spisser er avslitt og det bare

er en kule igjen, som glir rundt uten smerte.

Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt.

Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet,

hvilke ressurser vi selv har, og hvilken støtte

vi mottar fra omgivelsene våre.

Men når gleden over det du har hatt,

overskygger savnet av det du har mistet, når du vet

at du aldri ville ha unnvært det du har tapt,

selv om du var klar over at du en gang

kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser

avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte."

Varme tanker til deg

[Gjest sjøstjerna]

Du har lov å bli sint, den type utsagn er i bestefall ubetenksomme. Sikkert velmenende, men det kan oppleves like jævlig likevel.

Jeg har selv akkurat begravet en nevø på 11 år. Det er nesten ikke til å tro hva folk sier og som føles så utrolig sårende. Selv etter å ha forklart hvorfor jeg ikke liker enkelt utsagn, insisterer en del på å fortsette.

Hva ligger i "å legge bak seg"? Det kan fort oppfattes som at du skal glemme, at du ikke lenger har grunn til å være trist, da blir det vondt.

Det er som Frosken sier, det meste er normalt i sorgprosessen. Du har din sorg og dine sorgreaksjoner, de kan ikke sammenliknes med andres måter å takle ting på.

Jeg kjenner så godt igjen den nagende følelsen av å ikke orke noen ting, ikke ville forholde seg til verden, bare dukke under dyna. Men det kommer ikke å være sånn for alltid. Du sier ikke vil klare det, at du alltid vil ha denne sorgen. Du kommer til å klare det, det er jeg helt sikker på. Men at du alltid kommer til å bære med deg savnet, det er jeg også sikker på.

Begravelsen til nevøen min var på torsdag. Der var det en som siterte et kinesisk visdomsord:

"Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet

med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt

til trekantens spisser er avslitt og det bare

er en kule igjen, som glir rundt uten smerte.

Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt.

Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet,

hvilke ressurser vi selv har, og hvilken støtte

vi mottar fra omgivelsene våre.

Men når gleden over det du har hatt,

overskygger savnet av det du har mistet, når du vet

at du aldri ville ha unnvært det du har tapt,

selv om du var klar over at du en gang

kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser

avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte."

Varme tanker til deg

For noen flotte visdomsord.

Kjenner det SÅ igjen i forhold til sorgen jeg hadde da jeg mistet en forelder.

[Orio]

Jeg forstår godt hva du mener. Klarer heller ikke tro at ting blir bedre etter begravelsen, det er jo på mange måter da problemene virkelig begynner. I den tiden som er nå er det så mye som skjer, ting som skal planlegges og forberedes, beslutninger som skal tas. Familien er sammen og vi støtter hverandre.

Hva når begravelsen er over? Det er da vi må leve videre uten den vi har mistet. Det er da den "nye hverdagen" begynner.

[Gjest papez]

Kondolerer.

At du reagerer, og blir sint på et sånt utsagn vil jeg tror er helt normalt i den vonde/vanskelige situasjonen du befinner deg i. Jeg ville også ha reagert.

Jeg bruker å unnskylde mennesker som får seg til å si slike ting, med at de sikkert føler seg/er ukomfortable med situasjonen, og at det er derfor de kommer plumpende med slike "talentløse"/ lite gjennomtenkte utsagn.