Samme symptomer, ulik sykdom?

[Gjest]

Hvis man har samme symtomer som andre, hvordan kan man da vite at det er en annen sykdom? Jeg har fått vite, her på forumet, at mange sliter med selvhenføring. Hvordan vite hva sykdommen er, da, om så mange sliter med dette?

[Orio]

Selvhenføring er bare ett symptom, det er mange flere ting som avgjør hvilken diagnose som stilles, bl.a hvilke andre symptomer som er til stede, hvor lenge det har vart etc.

[Gjest]

Selvhenføring er bare ett symptom, det er mange flere ting som avgjør hvilken diagnose som stilles, bl.a hvilke andre symptomer som er til stede, hvor lenge det har vart etc.

Hm!

Skjønner ikke hva de andre symptomene som førte til at jeg fikk diagnosen schizotyp lidelse er.

[Orio]

Hm!

Skjønner ikke hva de andre symptomene som førte til at jeg fikk diagnosen schizotyp lidelse er.

Du har jo vist andre symptomer enn selvhenføring her på dol, da. Mener du at du ikke har andre symptomer enn selvhenføring, eller at de andre symptomene du har ikke passer med diagnosen?

Fikk du ingen begrunnelse for hvorfor du fikk diagnosen? En forklaring på hvordan dine symptomer passet inn?

[Gjest]

Du har jo vist andre symptomer enn selvhenføring her på dol, da. Mener du at du ikke har andre symptomer enn selvhenføring, eller at de andre symptomene du har ikke passer med diagnosen?

Fikk du ingen begrunnelse for hvorfor du fikk diagnosen? En forklaring på hvordan dine symptomer passet inn?

Kan bare se, i tillegg til selvhenføringen, at jeg er deprimert jeg... men det med depresjon er jo noe som kommer i tillegg til diagnosen min...

Jeg fikk en forklaring på alt ja, men jeg syns det var noe tull alt sammen. Uansett har jeg glemt hva han sa nå.

[Orio]

Kan bare se, i tillegg til selvhenføringen, at jeg er deprimert jeg... men det med depresjon er jo noe som kommer i tillegg til diagnosen min...

Jeg fikk en forklaring på alt ja, men jeg syns det var noe tull alt sammen. Uansett har jeg glemt hva han sa nå.

Jeg tenker ikke særlig klart for tiden, men jeg vil absolutt ikke si at selvhenføring var ditt eneste symptom, heller ikke det mest fremtredende.

Hva hvis du bestemmer deg for å gi diagnosen og behandlingen en sjanse, slutter å gruble på akkurat det en stund, men bare ser om du faktisk blir bedre?

[Gjest]

Jeg tenker ikke særlig klart for tiden, men jeg vil absolutt ikke si at selvhenføring var ditt eneste symptom, heller ikke det mest fremtredende.

Hva hvis du bestemmer deg for å gi diagnosen og behandlingen en sjanse, slutter å gruble på akkurat det en stund, men bare ser om du faktisk blir bedre?

Jeg er jo litt interessert da, i det teoretiske... men ser at det ikke er lurt å vie for mye energi til dette ja.

[Gjest Saladossi]

Jeg er jo litt interessert da, i det teoretiske... men ser at det ikke er lurt å vie for mye energi til dette ja.

Kan det tenkes at du bør få det revurdert?

Jeg har ofte en følelse av at ulike fagfolk har ulike grenser for hva de oppfatter som ekstremt nok til å sette diagnoser. Om du har stor interesse for det teoretiske, kan jo det oppfattes som galt nok for en som ikke helt forstår en slik interesse?

Jeg har selv ekstremt behov for informasjon og kunnskap, og sette dette ofte høyere enn sosiale behov. Nå som jeg venter på plass på DPS er jeg faktisk litt bekymret for hva dette ser ut som for en behandler/utreder uten denne ekstreme kunnskapslengselen og trangen til abstrakt tenkning.

Mulig det ikke er så skjebnesvangert imitt eget tilfelle, eg har for eksempel aldri vært psykotisk, bare tendenser til svak selvhenføring. men på et generelt grunnlag - har utrederens subjektive erfaring av verden og hvor grensene går påvirkning på diagnoser? Eller er diagnosekriteriene gode nok til å beskytte en mot dette?

[Gjest]

Kan det tenkes at du bør få det revurdert?

Jeg har ofte en følelse av at ulike fagfolk har ulike grenser for hva de oppfatter som ekstremt nok til å sette diagnoser. Om du har stor interesse for det teoretiske, kan jo det oppfattes som galt nok for en som ikke helt forstår en slik interesse?

Jeg har selv ekstremt behov for informasjon og kunnskap, og sette dette ofte høyere enn sosiale behov. Nå som jeg venter på plass på DPS er jeg faktisk litt bekymret for hva dette ser ut som for en behandler/utreder uten denne ekstreme kunnskapslengselen og trangen til abstrakt tenkning.

Mulig det ikke er så skjebnesvangert imitt eget tilfelle, eg har for eksempel aldri vært psykotisk, bare tendenser til svak selvhenføring. men på et generelt grunnlag - har utrederens subjektive erfaring av verden og hvor grensene går påvirkning på diagnoser? Eller er diagnosekriteriene gode nok til å beskytte en mot dette?

Jeg gidder bare ikke gå gjennom mer utredning.

[Orio]

Jeg er jo litt interessert da, i det teoretiske... men ser at det ikke er lurt å vie for mye energi til dette ja.

Det trenger jo ikke være noen motsetning her. Gi deg selv tid til å bli bedre, mer stabil og medisinene tid til å få full effekt.

Hvis du da fortsatt er like interessert i det teoretiske kan du kanskje begynne å sette deg litt inn i det. Eller så har jeg forstått det som at du studerer, da har du vel litt teori å sette deg inn i der også?

Jeg tror ikke problemet er at du er interessert i det teoretiske, i å ha mest mulig kunnskap om sykdommen din, heller at du blir så opptatt/besatt av akkurat det emnet at det går ut over andre ting som egentlig er viktigere.

[Gjest]

Det trenger jo ikke være noen motsetning her. Gi deg selv tid til å bli bedre, mer stabil og medisinene tid til å få full effekt.

Hvis du da fortsatt er like interessert i det teoretiske kan du kanskje begynne å sette deg litt inn i det. Eller så har jeg forstått det som at du studerer, da har du vel litt teori å sette deg inn i der også?

Jeg tror ikke problemet er at du er interessert i det teoretiske, i å ha mest mulig kunnskap om sykdommen din, heller at du blir så opptatt/besatt av akkurat det emnet at det går ut over andre ting som egentlig er viktigere.

Vet egentlig ikke jeg... virker som jeg "må" dette og...

[Orio]

Vet egentlig ikke jeg... virker som jeg "må" dette og...

Egentlig står du overfor et valg: på den ene siden kan du velge å komme videre i utdannelsen din, på den andre siden kan du vie mye tid til å fordype deg i og grunne over dine egne symptomer og mulige diagnoser. Hva vil du helst gjøre? Og hva sier fornuften din?

[Gjest Saladossi]

Jeg gidder bare ikke gå gjennom mer utredning.

Da bør du kanskje bare slå deg til ro med den diagnosen du har fått, og ikke lure på om den stemmer eller ikke?