Hvordan utvikle elefanthud psykisk?

[Gjest Har ikke lyst til å opptre med ansiktet på i dag.]

Jeg ser på meg selv som frisk. Jeg har vært gjennom et ekteskap med en mishandler, som jeg nå er ute av og jeg har laget meg et godt liv. Problemet er min mor. Hun har vært psykisk syk (paranoid psykose var diagnosen dan gang hun ble tvangsinnlagt, hva den er i dag aner jeg ikke). I tillegg er hun alkoholiker. Hun har ikke jobb, ikke familie og ikke venner. Jeg er enebarn, og etter mange år hvor min mor fikk sitte som mottager av all tilgjengelig omsorg som jeg var i stand til å levere, og enda gjøre krav på mer, så brøt jeg til slutt kontakten med henne. Hun hadde da gått _meget_ langt i sin oppførsel overfor meg. Etter at jeg i flere måneder unnlot å svare henne, hadde hun til slutt sendt meg over to hundre sms'er hvor hun beskyldte meg for alt fra å være narkoman, ond, psykopat, tyvaktig til å være en elendig mor for mine egne barn osv.

Til slutt ble hun ilagt besøksforbud. Da ble det stille - det var deilig :-) Livet kom i gang igjen og overskuddet meldte seg. Jeg er oppegående, i full jobb, og tar meg av både hus, barn, trening osv, men under det aller hardeste trykket fra moren min midt oppi situasjonen hvor jeg skilte meg fra en mishandlende ektemann, så ble det i meste laget, og jeg var sykemeldt en god stund. Jeg er heldig og har gode venner rundt meg som kjenner meg godt, ellers hadde ryggen brukket fullstendig under alt presset.

Etter at besøksforbudet gikk ut, var det imidlertid full rulle igjen. Men denne gangen har hun alliert seg med min eksmann, slik at hun i tillegg til å være unormalt aggressiv i tillegg budbærer alt han er misfornøyd med ved meg, og det er jo en del. Han var også ilagt kontaktforbud en periode etter bruddet, på grunn av stadig voldelig oppførsel. I dag bruker han dette som et bevis på at det er meg det er noe galt med, siden jeg har et problem i forhold til "alle", og ikke han selv og moren min som ikke har oppført seg som de bør. Heldigvis har vi krisesentere her i landet som skjønner hvordan familier med voldsproblemer fungerer, så jeg har fått god hjelp derfra til å forstå at dette ikke er unikt.

Problemet nå er at jeg ikke får flere besøksforbud mot hverken henne eller eksmannen min. Han er en smule mer oppegående enn henne, og det virker som om han holder en regi på det hele som gjør at de ikke ilegges kontaktforbud.

Så hva gjør jeg nå? Jeg blir sliten av dette presset. Jeg synes ikke det er noe ålreit å få brev i posten, sms'er, beskjeder på telefonsvareren osv osv hvor det males ut så mye ondt. Og det ser ikke ut til å være noen særlig hjelp å få noe sted. Jeg har ikke svart noen av dem på en eneste henvendelse på halvannet år, som et forsøk på å se om trangen til å bombardere meg dør ut når de ikke får tilbakemeldinger, men det hjelper visst ikke noe særlig :-(

Finnes det en oppskrift for å utvikle elefanthud rundt sjelen? Slik at det ikke gjør vondt lenger når all bakvaskelsen, alle mailene de sender til vennene mine og meg med en svertekampanje jeg aldri hadde trodd var mulig, alle sms'er og alle rykter om meg treffer meg?

Jeg forsøker å ikke bry meg om det, men noen ganger gjør det så vondt at det ikke går.

[Gjest yoline]

Hvorfor får de ikke nytt besøksforbud? Kan ikke de på krisesenteret være behjelpelig med å forklare at sånne mennesker ikke gir seg? Har du mulighet til å ta vare på sms'er, brev og meldinger på svareren og vise til disse ved ny runde om besøksforbud?

[Gjest Har ikke lyst til å opptre med ansiktet på i dag heller.]

Hvorfor får de ikke nytt besøksforbud? Kan ikke de på krisesenteret være behjelpelig med å forklare at sånne mennesker ikke gir seg? Har du mulighet til å ta vare på sms'er, brev og meldinger på svareren og vise til disse ved ny runde om besøksforbud?

Jeg forstår ikke hvorfor de ikke får det. Retten sier at de ikke synes det er nok å sende meldinger så-og-så ofte. De må sende enda oftere. Også syntes de at siden det hendte det kom en melding som ikke bare var hatefull, så var det tydelig at det var en konflikt på gang - ikke ren overkjøring av en som bare vil ha fred. Virker ikke som det blir akseptert at jeg ikke krangler tilbake, så lenge den andre siden sier at jeg er liker å krangle.

Nå har det siste vært to runder i retten etter at jeg anket, og det ble avslag igjen. Man må visst bare tåle at ens mor hater en som pesten og ikke er redd for å gi uttrykk for det hverken muntlig eller skriftlig. Ser ut til at det bare er å ta imot. Til tross for at retten sier at kravene til besøksforbud er oppfylt, så ilegger de det ikke likevel. Og da kan jeg ikke gjøre noe mer med det og må prøve å finne en måte å greie å stå i stormen på uten å brekke.