Vennskap behandler/pasient

[Gjest mit]

http://www.doktoronline.no/news/NONAME-1413.html

Leste dette og oppfattet det slik at det ideelle forhold mellom behandler og klient i tillegg til å basere seg på bla behandlingsmetoder også innebar gjensidig vennskap.

Er det slik at behandlere kan føle vennskap med pasienten, eller blir vi bare oppfattet som objekter som trenger behandling.

[Helmi]

Jeg synes at det er en forutsetning at behandleren er vennlig mot meg og viser interesse for min situasjon og problemer. Men jeg hadde oppfattet det som veldig ubehagelig og uprofesjonelt hvis behandler-pasient forholdet begynte å ligne et vennskap. Da hadde jeg bedt om en annen behandler.

[Gjest xbellax]

Det er ikke et vennskap og vil aldri kunne bli det fordi den ene parten, behandleren, vil alltid være den dominerende. Det skal heller ikke være et vennskap, men et samarbeid med det mål at klienten skal kunne, med tid, hjelpe seg selv. Vennskap og den typen nærhet blir direkte overtramp av klientens grenser, og mer bjørnetjeneste enn faktisk behandling.

[Gjest Mohikaneren]

Jeg tror kanskje det er snakk om en annen "type" vennskap enn i vanlige venneforhold. Det er jo en profesjonell relasjon, og "utenomting" tror jeg man skal være forsiktig med.

Når det er sagt er jo alliansen, respekt, likeverd (så godt det går) viktige faktorer for at behandlingen fungerer, og det består jo også deler av et vennskap av.

Jeg kan av og til føle at vi kan "snakke" vanlig sammen, behandleren gjør det mer enn meg, for jeg blir perpleks hver gang, likevel er det godt for meg.

Tre terapeuter har jeg hatt som har hatt den typen "væremåte", de er ikke redde for å dele av seg selv (innen bestemte grenser, selvfølgelig). Alle behandlerne har jeg vært fornøyd med.

En av disse er pensjonist i dag, og jeg har fremdeles kontakt med henne. Det er litt "utenom" egentlig, hvorvidt det er "etter boken" vet jeg ikke, men det er veldig hyggelig ihvertfall.

En behandler holdt en rigid avstand, og med denne, gikk det skikkelig på trynet, av mange årsaker. En grunn tror jeg var den kjølige distansen jeg opplevde, pluss infleksibilitet i metodetilnærming.

Fleksibilitet og profesjonalitet tror jeg er stikkordet.

Ja, bare litt tankespinn.