til nils håvard dahl, psykologen

[destgirl]

jeg leste et innlegg som du svarte på at en som hadde hørt av sin psykolog om å heller glemme overgrep, jeg ble litt skuffet da jeg så du skrev at i noen tilfeller er det bedre å glemme.

er det noe man vet så er det at kroppen husker og glemmer aldri og da skjer det masse reaksjoner, som kan skremme og få et menneske til å føle seg mer unormal og gi større skade.. det som heller hjelpeapparater bør fokusere på er å finne en måte som hjelper et menneske utsatt for trame en måte å jobbe med overgrep og en måte å komme seg vidre, normalisere reaksjoner, og se styrken i hvert menneske som står oppreist etter dette. og når man møter mennesker som kommer inn akutt på psykehus etter å ha selvskadet seg selv, såse på de som sterke mennesker som prøver å finne hjelpen som gjør at de en dag kan reise seg opp og bli et fri menneske med et godt liv.. og det at de kan begynne å vise hvor vondt har det, så er det et steg videre, da er det viktig at hjelpeapparatet har riktig holdning til pasienter.. jeg vet at hvert enkelt menneske har et eget ansvar for sitt eget liv, men det er viktig at hjelpeapparatet kan hjelpe her enkelt til selvhjelp slik at de kan komme seg videre.. der syns jeg smso ligger langt foran psykiatrien, eller vet jo ikke om psykiatrien har utviklet seg de siste årene, det kan jo være,, og det håper jeg... mange som ikke selv har opplevd slike vonde ting klarer ikke å sette seg inn i andres situasjon og klarer da ikke se styrken som disse mennesker har, og når de møter mennesker med slik "holdning" blir det tilslutt litt slik holdning de får om seg selv å, og da er det ikke lett å jobbe hardt for åå komme seg opp og frem..

mange som opplever slike ting er utrolig sterke, ikke ta det ifra alle, heller hjelp dem å se den styrken de faktisk har, og hjelp dem å bruk den slik at de kan komme seg videre... det er styrken som får oss frem...

og husk at alle overgrep skal tales ihjel, det trodde jeg du visste, det er hjelpeapparatet som feiler hvis man ikke kommer seg videre, det har med uvitenhet å gjøre...

jeg fikk beskjed første dag på smi, jeg vil hjelpe å støtte deg, men jeg kan ikke gjøre noenting for deg hvis ikke du gjør jobben selv.. jeg kan kun være en støtte ikke gjøre jobben for deg... og jeg sier bare AMEN..

det å normalisere og lære å se styrke og ikke svakhet, i pasienter.. og det å hjelpe pasienter til å se dette hos seg selv har jeg tro på.. da blir det lettere å åpne seg, tørre å vise sine vonde tanker følelser, fordi man blir ikke misforstått, eller diagnosisert.. man får lov for å være, og ja det forsvinner hvis man får lov å være, hvis dere tør å la oss være i det, og stler på at vi ikke knekker, da kommer man videre...

je stoler ikke lenger på psykologer, psykiatrien, det offentlige... jeg vet at ikke alle er sånn og at tida er med å utvikler og at jeg har vært uheldig... så jeg er med åpent sinn og sterk ønske å se at ting har forandret seg..

men jeghåper du ser og forstår at ved riktig hjelp, og overgrep tales ihjel ,er den rette veien..

og ja ting tar tid, og alt til sin tid...

overgrep - pubertet-ekteskap-fødsel-mm ja alle disse tingee kan gi en reaksjon, selv om du har jobbet gjennom det, så det er jo et sår som bli til arr og et arr som er stort vil alltid være der.. og et overgrep er et stort arr.. så ja tør å la dine pasienter være i det, fordi, det å kjenne kroppen reagere uten å vite, er mer ødeleggende for psyken enn å vite..

og du har vel å hørt, at kroppen gir ikke mer en du tåler..da sier jo naturens gang at det skal frem for det skal tales ihjel, og kroppen lar være å ta frem de ting som du ikke skulle tåle..

husk på den..

kanskje du vet alt dette, men ble bare så skuffet av det innlegget, fordi vi er i 2008 og det begynner endelig å komme frem, og det jobbes med de som ikke vil at det skal tales for å få de til å forstå... så jeg ble bare skuffet..

men jeg håper du forsto noe av det jeg skrev... og jeg håper du tar imot noe av det jeg skriver, for jeg er selv et overgrepsoffer, som er langt forbi hvor jeg var den dagen jeg tiet ihjel... så jaaaa tal ihjel..

lykke til videre med denne flotte siden, veldig god hjelp..

hilsen DestGirl

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Når jeg få slike innlegg som ditt, spør jeg meg om du faktisk har lest det jeg skrev og hvordan du forsto det.

"i noen tilfeller er det bedre å glemme" Hva betyr det? Når jeg skriver dette, beskriver jeg et unnatak fra det vanligste.

Jge står fast på denne formuleringen. Det er noen som ikke skal prate og prate om det. Jeg kjenner forøvrig ingen psykisk lidelse hvor det ikke finnes unntak fra hovedregelen når det gjelder behandling og tiltak.

Forøvrig slutter jeg meg helt til Mohikanerens utmerkede innlegg.

Jeg har sett mange alvorlige skader som følge av SMI og lignendes ensretting av tiltak.

[destgirl]

Når jeg få slike innlegg som ditt, spør jeg meg om du faktisk har lest det jeg skrev og hvordan du forsto det.

"i noen tilfeller er det bedre å glemme" Hva betyr det? Når jeg skriver dette, beskriver jeg et unnatak fra det vanligste.

Jge står fast på denne formuleringen. Det er noen som ikke skal prate og prate om det. Jeg kjenner forøvrig ingen psykisk lidelse hvor det ikke finnes unntak fra hovedregelen når det gjelder behandling og tiltak.

Forøvrig slutter jeg meg helt til Mohikanerens utmerkede innlegg.

Jeg har sett mange alvorlige skader som følge av SMI og lignendes ensretting av tiltak.

takk for svar:)

jeg tror ikke du forsto hele mitt budskap eller så mitt svar til mohikaneren.

jeg er å enig i at man må legge det fra seg etterhvert.. men det vil alltid ligge å ulme hvis det ikke kommer frem.. men etter det har kommet opp og frem syns jeg hjelpeapparater bør lære seg hvordan man hjelper pasienter å legge det fra seg og kommer seg videre... kroppen glemmer ikke, så det vil ligge å plage...

har man et betent sår, legger man ikke bandasje over, man renser for å få ut dritten..da såret bli helt..og til slutt et lite arr..

men man må få hjelp til komme seg videre etterpå og og legge det på hylla..

det er jo der mange hjelpeapparater feiler....eller ikke har nok kunnskap...

jeg tror det er der det trenges å finne ut av mer kunnskap.. fordi for veldig mange der ute så funker ikke det å glemme fordi kroppen bare får dte frem igjen og igjen..om man vil eller ikke,

jeg er ikke for å glemme, men jeg er for å jobbe med det og få hjelp til å legge det vekk og ikke bli i det..

da kan man komme langt her i livet..ikke bare har man jobbet seg gjennom traumer, man har å mestret livet og fått med seg en erfaring som man kan bruke for å hjelpe andre og hvor man ligger langt foran andre mennesker som ikke har den erfaring..

jeg vet at i tilfeller kan for noen smi var feil og ødeleggende hjelp, fordi det er som psykiatrien et hjelpesenter med mennesker, så det at jeg er negativ til psykiatri er fordi jeg har dårlig erfaring.. men jeg vet at det det ikke har med smi eller psykiatri men med menneskene jeg/dere møtte..

uvitenhet er en ting..