Tausheten brutt...

[Gjest Madagaskar]

Og jeg er et nervevrak... Igjen.

Min mor ringte tidligere i dag (etter snart tre ukers taushet), men jeg tok ikke telefonen. Så skrev hun melding hvor hun lurte på om hun og faren min kunne komme til kaffe i fem-tiden... Jeg ble helt stiv av skrekk. Jeg visste at denne dagen kom til å komme, og jeg hadde en strategi oppe i hodet mitt.

Var så nær ved å svare: "Jada, bare kom dere. Koselig det." Men klarte å skrive at jeg IKKE VAR KLAR FOR KONTAKT ENDA.

Puh! So far, so good! Men hva nå?

Alltid tidligere har jeg logret og sleiket som en idiotisk hund når hun har kommet over det, og bltt blid igjen. Jeg har blitt blid igjen når hun har blitt blid. Hun sier aldri unnskyld, men føler seg nok bare "storsinnet" over at hun nå tar kontakt igjen med slemme meg. Ting er jo min feil, såklart. Og hun er snill som vil ta meg inn i varmen igjen.

Ååååååå.... Dette er så syyyyyykt at jeg... Har så lyst til å UT av dette destruktive forholdet, men klarer jeg det???

Det er faktisk veldig vanskelig! Men jeg greide meg i dag! :-) Jeg håper bare at jeg klarer å være sterk videre også.

Det er sikkert veldig vanskelig for andre å forstå mekanikken i dette forholdet her. Forstår det ikke så godt selv engang. Og ikke er jeg så god til å forklare ting heller. Mest av alt har jeg bare lyst til å ta med med de to barna mine og reise langt, langt avsted for å begynne på nytt. Få ny identitet så hun aldri finner meg.

Jeg tror ingen forstår. Føler meg så alene om dette her.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Gratulerer!

Stå på videre. Du er tøff :-)

[Gjest Magna]

Gratulerer!

Stå på videre. Du er tøff :-)

Jeg forstår og vet utrolig godt hva du har opplevd.

Jeg hadde ikke kontakt bortimot TRE 3 år. Jeg vet hva du skriver om. For meg var det helt nødvendig.

Da jeg åpnet for kontakt igjen, så fortsatte hun som før. Det var for tidlig. Da kuttet jeg ut igjen.

Det var på hennes bursdag med familien. Hun hadde ikke forstått noe. Da ble det brudd igjen. Tilsammen tre år ble det.

Nå skal jeg besøke henne. Hun er snill som bare det og nå forstår hun hvor skapet skal stå. Nå er det jeg som styrer for meg og ikke hun som styrer meg.

Dette må du.

Hilsen:

[Gjest uten nick når jeg skriver om min mor]

Jeg forstår. Jeg brøt med min mor i over et år med det det innebar av følger for mitt forhold til den resterende familien min også. Jeg skal skrive litt om det senere i dag eller i morgen, siden jeg står veldig på farten egentlig.

Stå på så lenge.

[Gjest Madagaskar]

Jeg forstår og vet utrolig godt hva du har opplevd.

Jeg hadde ikke kontakt bortimot TRE 3 år. Jeg vet hva du skriver om. For meg var det helt nødvendig.

Da jeg åpnet for kontakt igjen, så fortsatte hun som før. Det var for tidlig. Da kuttet jeg ut igjen.

Det var på hennes bursdag med familien. Hun hadde ikke forstått noe. Da ble det brudd igjen. Tilsammen tre år ble det.

Nå skal jeg besøke henne. Hun er snill som bare det og nå forstår hun hvor skapet skal stå. Nå er det jeg som styrer for meg og ikke hun som styrer meg.

Dette må du.

Hilsen:

Hei! Jeg synes jammen meg du har vært kjempetøff! Så flott at du greide å komme deg gjennom det!

Fikk du hjelp til det, eller bare "fant du det ut" på egenhånd, den strategien du brukte?

Jeg får hjelp. Trenger virkelig all den støtten jeg kan få. Fint å ha en utenforstående som kan sette ting litt i perspektiv for meg, og som kan vinkle tingene litt annerledes. Da blir jeg mer "klarsynt", he he. ;-)

[Gjest Madagaskar]

Gratulerer!

Stå på videre. Du er tøff :-)

Tusen takk for oppmuntring og gode ord! :-) Jeg blir alltid så glad når du svarer meg.