NHD, kan mamma få hjelp?

[Gjest vic77]

Tusen takk for tidligere svar. Jeg skal nå snart igang m cipralex. Håper og krysser fingrene for at angsten kan gi litt slipp, og jeg kan få livet mitt tilbake ;0)

Hva er vanligste bivirkninger på cipralex? Jeg er ikke redd for å miste sex lysten, for den er allerede forsvunnet..

Jeg nevnte i mitt siste innlegg ang mamma som drikker mye alkohol, tygger i seg mye valium og reseptbelakte smertestillende.

Jeg vil så gjerne hjelpe mamma, men vet ikke hvordan. Ho har humørsvingninger, lyver, stjeler penger fra oss(jeg og min bror), har utøvd vold mot meg da jeg var barn, kjører meg og min bror mot hverandre (ho snakker dritt om broren min når han ikke er til stede, og gjør det samme om meg når jeg ikke er tilstede), har kjøpemani.. osv..

Jeg må passe på å ikke ringe henne når ho er blakk, for da får jeg beskjed om at jeg har ødelagt livet hennes.. Min far er død. Han omkom i bilulykke, der sjåføren var meget beruset. Så jeg har liksom bare henne igjen..

Jeg bor ikke hjemme. Jeg har et barn. Det er det eneste barnebarnet til mamma. Ho kommer veldig sjelden på besøk. Ho ringer til meg og sier at ho kommer da og da, men det skjer aldri. Barnet mitt blir veldig lei seg når ho aldri kommer.. Jeg har sagt til henne, ikke lov at du kommer før du vet sikkert at du vil komme. For da blir ingen lei seg, men ho gjør det alikevel..Jeg har snakket m fastlegen hennes om dette, han sier han har kontroll over medisinene, så jeg burde stole på han.

Men jeg syns det er fælt å sitte og se på sin egen mor "råtne" bort i sofaen.Det eneste ho gjør er å røyke og drikke kaffe, og på kvelden er det øl..

Er det noe jeg kan hjelpe henne m? Har sagt at ho kanskje kunne prøve psykolog, men da blir ho sint. Ho mener man er gal hvis man går til psykolog.

Jeg ønsker å få mamma til å leve. Men ho må vel ville ta i mot hjelp selv. Ingen kan tvinge henne.. Ho har prøvd å ta livet sitt et par ganger. Når ho skal "renske" seg, ringer ho meg og bebreider meg for det meste.. Da er ho fornøyd..

Ho vil heller ikke slippe taket på broren min. Så han er kommet inn i en vanskelig situasjon. Mamma har en samboer.

Er det noe jag kan gjøre, eller må jeg bare la henne fortsette slik? ho har forøvrig høytblodtrykk. Tror ho lider av angst. Ho er sjeldent utenfor døra. Bare på butikken..

[Gjest Lignende situasjon]

Huff, sånne ting er ikke lett...

Jeg synes hun misbruker deg.

Vil bare understreke at din mor har ansvar for seg selv og sitt eget liv. Du har ikke noe ansvar i forhold til henne. Har du prøvd å si noe i denne duren: "Ok, jeg vet du sliter, men vær så snill og ikke plag meg med det."?

Tror nok du må begynne å sette grenser. Men forstår at det ikke er lett, siden du selvsagt også er glad i din mor. Men for at du skal få det bedre, MÅ du begynne å sette grenser! Kanskje du skulle prøve å snakke med broren din og forsøke å komme fram til en felles strategi for hvordan dere skal forholde dere ovenfor moren deres.

Og et tips i forhold til barnet ditt og besøk av bestemor: Ikke fortell at i dag kommer bestemor, eller i morgen, etc, selv om du og din mor har avtalt det. La det heller bli en overraskelse for barnet, om hun skulle dukke opp. Slik får barnet ingen forventninger og kan da heller ikke skuffes.

[Gjest vic77]

Huff, sånne ting er ikke lett...

Jeg synes hun misbruker deg.

Vil bare understreke at din mor har ansvar for seg selv og sitt eget liv. Du har ikke noe ansvar i forhold til henne. Har du prøvd å si noe i denne duren: "Ok, jeg vet du sliter, men vær så snill og ikke plag meg med det."?

Tror nok du må begynne å sette grenser. Men forstår at det ikke er lett, siden du selvsagt også er glad i din mor. Men for at du skal få det bedre, MÅ du begynne å sette grenser! Kanskje du skulle prøve å snakke med broren din og forsøke å komme fram til en felles strategi for hvordan dere skal forholde dere ovenfor moren deres.

Og et tips i forhold til barnet ditt og besøk av bestemor: Ikke fortell at i dag kommer bestemor, eller i morgen, etc, selv om du og din mor har avtalt det. La det heller bli en overraskelse for barnet, om hun skulle dukke opp. Slik får barnet ingen forventninger og kan da heller ikke skuffes.

Takk for svar..

Nei, det er ikke lett dette. Det er vanskelig å snakke m broren min om dette. Han vet liksom ikke hva han skal gjøre. Han kommer alltid til meg m spørsmålene sine.. Han bor hjemme hos mamma for tiden. Han klarer ikke se at ho er blakk. Da lager ho verdenskrig.. Da er ingen gla i henne, mener ho. Da gir min bror penger til henne, og spør meg om vi kan dele. Jeg har vanskeligheter for å si nei til min bror, så vi deler på det. Men jeg har egentlig ikke råd til dette.. Ho bruker bare mer og mer penger, når ho vet hva ho skal gjøre når ho er blakk..

Hvordan skal vi få slutt på dette?

Mamma ringer og vil snakket m barnet mitt. Så jeg setter på høytaleren på telefonen min. Da er det litt vanskelig for meg å få stoppa henne m at sier at ho skal komme da og da..

Hvordan skal jeg klare å sette grenser? Og hvordan gjør jeg det?

Jeg orker ikke bråk. Hvis mamma er sur eller sint på meg, kjører ho broren min mot meg. Og det orker jeg ikke.

Men dette kan ikke bare fortsette og fortsette.. Jeg blir gal til

slutt..

Mamma valgte å "sveise" på hår, istendenfor å komme i bursdagen til barnet mitt forrige uke.. Det syns jeg var leit..

[Gjest Lignende situasjon]

Takk for svar..

Nei, det er ikke lett dette. Det er vanskelig å snakke m broren min om dette. Han vet liksom ikke hva han skal gjøre. Han kommer alltid til meg m spørsmålene sine.. Han bor hjemme hos mamma for tiden. Han klarer ikke se at ho er blakk. Da lager ho verdenskrig.. Da er ingen gla i henne, mener ho. Da gir min bror penger til henne, og spør meg om vi kan dele. Jeg har vanskeligheter for å si nei til min bror, så vi deler på det. Men jeg har egentlig ikke råd til dette.. Ho bruker bare mer og mer penger, når ho vet hva ho skal gjøre når ho er blakk..

Hvordan skal vi få slutt på dette?

Mamma ringer og vil snakket m barnet mitt. Så jeg setter på høytaleren på telefonen min. Da er det litt vanskelig for meg å få stoppa henne m at sier at ho skal komme da og da..

Hvordan skal jeg klare å sette grenser? Og hvordan gjør jeg det?

Jeg orker ikke bråk. Hvis mamma er sur eller sint på meg, kjører ho broren min mot meg. Og det orker jeg ikke.

Men dette kan ikke bare fortsette og fortsette.. Jeg blir gal til

slutt..

Mamma valgte å "sveise" på hår, istendenfor å komme i bursdagen til barnet mitt forrige uke.. Det syns jeg var leit..

"Hvordan skal jeg klare å sette grenser? Og hvordan gjør jeg det?"

Jeg tror ærlig talt at du trenger profesjonell hjelp til dette. Utrolig vanskelig, om ikke umulig, å klare dette selv!

Jeg er i en lignende situasjon, og kan ikke gi deg så mange gode råd om hvordan du setter grenser. Jobber med det samme selv for tiden. Men jeg anbefaler deg på det sterkeste å oppsøke profesjonell hjelp. Du kan f.eks. bestille time hos fastlegen din og forklare den uholdbare situasjonen du er i. Kanskje kan han henvise deg videre til noen som kan mye om slike ting.

Du MÅ komme deg ut av dette her!

Masse lykke til! :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, men bare dersom hun selv er motivert for det.

Det er vondt når det er slik, og det tar tid å anerkjenne at hun må ta ansvar for seg selv.

[Gjest vic77]

Ja, men bare dersom hun selv er motivert for det.

Det er vondt når det er slik, og det tar tid å anerkjenne at hun må ta ansvar for seg selv.

Tror ho aldri bir motivert m den livs stilen ho har i dag..

Er ho for gammel til å begynne på antidepressiva? Ho er 52 år.

Mamma er utrolig deprimert i perioder. Jeg har snakka m fastlegen hennes om dette, men ingenting blir gjort. Men det er mulig han vil hjelpe henne, og ho sier ikke det til oss. Jeg vet han har taushetsplikt, så det er begrenset på hva han kan si til meg..

Jeg er ingen lege, men jeg tror mamma kunne ha hatt nytte av hjelp av medisiner og evt psykologisk hjelp.

Har du tips på hvordan vi kanskje kan motivere henne litt i den retningen?