Aspergers syndrom

[Gjest Bekymret niese]

Hei! Jeg har en tante som er født i 1950 som det alltid har vært noe spesielt med. I den siste tiden har jeg lest mye og søkt på internett for å se om jeg kunne funnet en diagnose til henne, og synes hun har veldig mange likhetstrekk med individ med aspergers. Hun har alltid hatt problemer med å forholde seg til andre mennesker, og kommer ofte med kommentaer og utsagn som ikke stemmer inn med vanlig skikk og bruk. Hun har også store problemer med forandring, og får helt panikk når det kommer til noe så enkelt som at jeg tenker å ta henne med på en ukjent butikk. Hun virker veldig spesiell, og kan virke veldig uoppdragen og frekk, og tåler ikke at folk gir henne kritikk, da blir hun stygg i kjeften og prøver å isolere seg fra disse. Det virker heller ikke som hun liker at det kommer innom folk som hun ikke kjenner så godt, da lager hun rare historier om de slik at hun støter dem i fra seg. Spesielle historier har hun alltid laget, og det siste året har det kommet historier som er helt hinsidig som at det er en gammel kone som står og lurer ved blokken og vil slå dem i hjel. Dette var en gammel selskapssyk kone som ofte kom innom, og etterhver laget hun de merkeligste historier om henne, og nå har denne kvinnen visstnok blitt voldelig også... Jeg vet med vissthet at disse historiene bare er tull, og prøver å se det humoristiske i de, men nå er jeg bekymret for at hun går å forteller andre om disse, og da blir hun lett oppfattet som litt sær. Jeg tror dette er et skrik om oppmerksomhet, da farmor ikke er en typisk varm og kjærlig mor som viser henne mye oppmerksomhet. Tidligere var det alltid alle mulige sykdommer hun fortalte at hun hadde, men nå har disse historiene begynt å dominere i stedet. Hun har alltid vært litt treg motorisk, og kan virke som lat og litt makelig av seg. Hun er heller ikke den flinkenset når det kommer til personlig hygiene...På tross av dette er hun veldig flink når det kommer til å huske ting som har skjedd, og husker detaljer mye bedre enn meg. Hun er også veldig flink til å male, og kan bruke timesvis på dette. Også veve er hun veldig flink til. Hun sliter med dysleksi, og jeg vet hun ble mye mobbet når hun vokste opp. Hun har bodd samme med farmor hele sitt liv, og er uføretrygdet. Familien har alltid visst at det har vært noe spesielt med henne, men har trodd at hun bare har vært litt dum.. Farfar ville heller ikke vite av at det var noe galt med henne, så hele saken ble dysset ned. Hun har derfor bodd et veldig beskyttet liv i en blokkleilighet sammen med min farmor. Hun har ingen venner, og det virker som hun har problemer med å forholde seg til folk på sin egen alder. Hun kommer bedre overens med folk på farmors alder, og av og til virker det som hun er like gammel som farmor (altså at hun virker vedlig gammelmodig). Farmor har helt fortrengt at det er noe galt med henne. Det er derfor aldri blitt stilt noe diagnose på henne, og hun ble satt på uføretrygd, noe jeg har fått forståelse for at man ofte gjorde med folk som ikke taklet arbeidslivet på den tiden hun vokste opp. I forbindelse med at jeg studerer psykologi har jeg fattet mistanke om at hun ikke bare er "litt dum" som mange tror, og at det nok er noe som annet som ligger bak. Problemet er nå at farmor begynner å trekke på årene, hun er nå 84år, og jeg tenker med bekymring på den dagen hun ikke lenger er blant oss. Det er åpenlyst at tante ikke klarer å ta vare på seg selv når den tid kommer, og siden hun ikke "er inne i helse-systemet" pga at det aldri har blitt satt diagnose, så vet jeg ikke hvor enkelt det er å få hjelp. Jeg har derfor snakket en del med min mor og far og kommet fram til at det kan være lurt å få til en utredning på henne slik at hun har krav på hjelp den dagen farmor ikke lever lenger. Hvordan går vi fram for å få en diagnose på henne? Hun er ikke umyndiggjort, og det er umulig å snakke med farmor og henne selv om dette. Er dette noe vi kan ta opp med legen, og hvordan fungerer ev hans taushetsplikt i forhold til dette? Er det vanlig å sette en slik diagnose når pasienten er så gammel som henne? Og hvordan vil en slik utredning bestå av? Vil det bli noen mentale tester samt samtaler og oppgaver under observasjon? Den gangen hun vokste opp var jo aspergers så vidt oppfunnet som en diagnose. Og kan aspergers være en mulig diagnose ut i fra det jeg har skrevet? Hilsen bekymret niese

[Gjest ?+?]

Jeg forstår din bekymring - men samtidig kan jeg ikke forstå hvordan man skal få stillet en diagnose eller forholde seg til noe etter din farmors bortgang - hvis du ikke kan involvere dem i det?

Og diagnosen tror jeg er uvesentlig i forhold til hvilken hjelp hun vil motta for og klare seg om hun skulle bli helt alene. Hjelp får hun - men ingen slike ting settes i gang forut for noe. Det settes i gang når dette er realiteten.