til nhd

[Gjest Jente31]

Jeg er nå under utredning og at det skulle bli så tøft, var jeg ikke klar over. Jeg slet forferdelig hele uken etterpå, jeg takler ikke å være sammen med andre etter timene og aller helst vil jeg bare legge meg under dyna og bli liggende der til alt går over så ingen ser hvordan jeg har det.

Men det har jeg ikke mulighet til. Det er et marerritt. Jeg er spent påå om jeg takler å være sammen med barna mine når jeg kommer hjem nå. Jeg er helt i kjelleren tiden etterpå.

Jeg fikk spm fra min utreder om du har gjort deg opp noen tanker om hva som evt feiler meg (utifra det jeg har skrevet). Har du det? Hvis du husker. Ikke vil jeg utnytte dette heller, det også gir meg dårlig samvittighet. Men jeg velger å spørre.

Aller helst vil jeg jo ikke være til bry for noen.

Jeg sitter igjen med tanker om jeg er "syk nok" til å få hjelp i spesialisthelsetjenesten også. Jeg vil ikke ta opp en plass for noen som trenger den mer enn meg. Hva om mine problemer bare er bagateller? Er de det? Samtidig er jeg lettet over å bli tatt alvorlig også. Jeg har ventet så lenge på dette. Men jeg vet ikke. Tankene er mange.

Jeg sliter veldig med å sette ord på hva som plager meg, og jeg blir så utrolig forvirret over spm som stilles utifra ulike skjemar. det føles som det blir bare rot alt sammen fra min side. For jeg er veldig svingende og i løpet av en uke har jeg vært både oppe og nede rent følelsesmessig - jeg blir lett påvirket av omgivelsene og ting som skjer rundt meg (men "problemet" er at jeg aldri viser det til noen, holder det for meg selv, vil ikke at noen skal synes synd på meg eller se hvor vondt alt er) og nå som alt er mer vondt enn noensinne vet jeg ikke hvordan jeg skal takle alt dette utad. Er litt redd for å bryte sammen..

Min behandler må jo bli veldig forvirret av meg? Akkurat som jeg er selv. Alt sitter så langt inne at jeg er vel blitt veldig dyktig til å lure meg selv til å tro at jeg har det bedre enn hva som er reelt - men jeg vet bare ikke hvordan jeg skal få det ut i en slik setting.

Dette ble et veldig rotete innlegg. Om du klarer å se en sammenheng her, er jeg veldig takknemlig om du vil svare evnt kommentere.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her må du ikke blande kortene.

Din oppgave i utredningen er å svare så godt og ærlig som du kan.

Å sortere informasjonen og gjøre den om til en faglig god konklusjon er legens oppgave. Basert på konklusjonen er det også legens oppgave å foreslå tiltak/behandling. Der er også legen/helsevesenets oppgave å ta ansvar for prioriteringen og forvaltningen av behandlingsressursene.

Din oppgave blir deretter å best mulig nyttiggjøre deg de tiltak du blir tibudt.

[Gjest Jente31]

Her må du ikke blande kortene.

Din oppgave i utredningen er å svare så godt og ærlig som du kan.

Å sortere informasjonen og gjøre den om til en faglig god konklusjon er legens oppgave. Basert på konklusjonen er det også legens oppgave å foreslå tiltak/behandling. Der er også legen/helsevesenets oppgave å ta ansvar for prioriteringen og forvaltningen av behandlingsressursene.

Din oppgave blir deretter å best mulig nyttiggjøre deg de tiltak du blir tibudt.

Du har nok rett i at jeg blandet kortene.

Tusen takk for at du gjorde meg oppmerksom på det, jeg så det ikke selv, er vant til å ordne opp i alt selv, men nå skal jeg ikke tenke mer på det, og overlate dette til legen.

En lettelsens sukk fra