Samboer med problemer som gjør livet vanskelig for oss alle !

[Gjest høstdame]

Hei,har en del spørsmål ! Dette handler mest om oppførselen til min samboer,desverre skaper han situasjoner,som er utrivelig for alle parter. Faktaopplysninger om min kjære er ; hans bror tok sitt eget liv for flere år siden,han hadde diagnosen manisk depressiv,slet i mange år,fikk elektrosjokk og medisiner den gjenlevende broren sliter med psyken hans gamle mor sliter med problemer faren slet også ( han er død ) Min kjære har tidligere vært gift,samt at han har fire samboerskap bak seg. Fra han var 37 år til 39 år bodde han hjemme hos sin mor pga økonomiske vansker. Han er barnløs,nesten 50 år. Selv er jeg skilt etter 20 års ekteskap,mamma til tre flotte voksne gutter på .Er i full jobb,har et rimelig godt humør,får tilbakemeldinger fra arbeidskollegaer,familie og venner at jeg er et snilt samarbeidsvillig menneske. Liker ikke konflikter,vokste opp i et hjem der far slo. Ble selv misbrukt av en slektning som 7-8-9 åring,føler at jeg har fått lagt et lokk på dette. Har mistet et barn som hadde medfødt hjertefeil. Men livet er jo det man selv gjør det til. Men så er det samboeren jeg lurer på ? Han er verdens snilleste menneske i perioder,men så er det de dårlige periodene,jeg føler at det har blitt flere av dem de siste årene.Vi har bodd sammen i ti år.Han slår ikke ,men i fylla så kan han knuse ting. Han drikker nesten hver helg,han har sluttet midt i uken.Da er han "drittafull ",andre som har et så høyt inntak av alkohol sovner,mens han holder det gående i 12 timer for deretter og sove i 12 timer.Jeg jobber på helg,så det sliter,det er ikke fred i huset.Da kan han være så stygg i munnen at det er vondt langt inn i sjela.Kommer inn på soverommet ( ca en gang pr time )og forteller hvilket dårlig menneske jeg er.Før ba han gråtende om unnskyldning en par dager etterpå,men nå snakker han helst ikke om det.Når jeg spør om hvordan han kan opføre seg sånn,svarer han at det skjønner han ikke.Men han har ikke lyst å beklage det fordi han syns at han har brukt opp kvoten sin.Selv holder jeg munn (gjorde ikke det før ),når han drikker. Mange ganger sier han en ting om kvelden og så er ting helt forandret dagen etterpå,om jeg da spør ; jo,men du sa jo det at……… i går kveld. Nei,det kan han ikke huske å ha sagt.Selvfølgelig er det jeg som husker feil. En dag er jeg elsket og er den snilleste søteste dama han vet om,neste dag kan han plutselig si ;synest at du er veldig stygg og frastøtende. Eller ;eksen din var jammen heldig som ble kvitt deg og guttene. Eller ;du er så stygg og feit at jeg skjemmest av deg. Jo,da jeg er ikke det flotteste "fruktfatet". Når guttene er hjemme på besøk kan han være helt mutt,eller strålende hjelpsom. Ofte slenger han stygge gjentagende bemerkninger til guttene,særlig til den eldste som har i korte perioder bodd hjemme pga sykdom. Når jeg sier at det holder,det må gå an å si noe hyggelig,får jeg til svar at det er nå bare på ert og ironisk ment.Det går på utseende og personlige ting. Når de to eldste kommer hjem til høytidene ( ingen av guttene har famile ),kan det skje at noen av kameratene fra barndommen kommer på besøk,blir det i ni av ti tilfeller bråk.Det er hans hjem og han ønsker ikke folk i huset fordi at HAN liker det ikke.Guttene er vant til at vi har hatt åpent hus ! Kan nevne at de to eldste guttene mener at jeg bør "kaste han ut ".Det kom frem før jul,de hører og ser at jeg har det vondt. Mine venner og familie har nesten sluttet å komme på besøk,da kommer fjernsynet på ,med full styrke på lyden.Om vi sitter på kjøkkenet,da kommer han dit.Mine venninner som kommer hit får veldig med skryt av hvor lekre de er,spørsmål om de ønsker sengekos med han.De oppfatter det nedverdigende og ekkelt ,men det vil han ikke forstå. Det sier seg selv at sexlivet er under lavmål,”prøver “jeg på noe som ligner,får jeg beskjed om at jeg må jo være nymfoman.Så nå er det 1,5 år siden. Samtidlig elsker han porno,kan sitte på nett og kose seg,dag og natt. De første årene var jeg et menneske han beundret,positiv og med pågangsmot.Så ble det vridd til at jeg var en urealistisk optimist,nok en gang til noe negativt. Det er jeg som betaler alle regninger og huslån,av og til kan han komme med kr 5 000,-,kanskje tredje hver måned.Huslånet er på kr 8 100,- pr mnd. Husarbeid liker han ikke,så der deltar han veldig lite.Han ligger og sover når jeg reiser på jobb,sitter i godstolen når jeg kommer hjem.Der sitter han til 2-3 tia om natten,da kommer han å legger seg.Han sovner i stolen i 20-21 tiden.Da må jeg og eventuelt den yngste gutten(han er stort sett hjemme annenhver helg ) liste oss.Fjersynet skal stå på med bra lydstyrke,på det programmet som han har bestemt .Kan ikke skifte kanal om han sover.Noen ganger gikk det bra,men når det ikke var populært,ble det ikke noe gøy.Så det gjør vi ikke lengre.Vi har heldigvis mobiler med radio og høretelefoner. Han har selv fortalt at den perioden han bodde hos sin mor,var han flere ganger så verbalt stygg med henne at hun gråt. Nå føler jeg at nok er nok,har bedd han om å flytte ut,men har revurdert det.Har forsiktig nevnt at han kanskje skal søke hjelp,men det syns han ikke er noe lurt,han vil ikke utlevere seg til andre. Hvordan vil han takle det ? Hans gamle mor,hvordan vil hun takle dette,svigermor og jeg er gode venner.Det er jeg som vasker hus og hjelper henne.Min samboer gjør innkjøpene. Blir helt tummelumsk og svimmel av hele mannen,samtidlig så er jeg veldig glad i han. Det jeg lurer mest på ;har min samboer tegn på å være manisk depressiv ? Han spurte en gang om jeg syntest at han oppførte seg som en psykopat,dum som jeg er sa jeg tja. Er det en liten sjanse for at han kan bli den mannen jeg vet han kan være ? Håper på svar , Vennlig hilsen, samboeren

[Gjest vissi]

Innlegget ditt er tungt å lese. Lag noen avsnitt så får du sikkert flere svar. :-)

Hvorfor drikker mannen din så mye? Det skaper jo veldig mye problem for dere. Be han kutte ned på alkoholen. Gjør han ikke det er jeg tilbøyelig til å være enig med guttene dine. Sånn jeg ser det er ikke mannen din manisk depressiv.

[Gjest høstdame]

Innlegget ditt er tungt å lese. Lag noen avsnitt så får du sikkert flere svar. :-)

Hvorfor drikker mannen din så mye? Det skaper jo veldig mye problem for dere. Be han kutte ned på alkoholen. Gjør han ikke det er jeg tilbøyelig til å være enig med guttene dine. Sånn jeg ser det er ikke mannen din manisk depressiv.

Hvorfor han drikker,jo jeg får si som han sier da ;han liker å være drittings,han syns han slapper så godt av da!

Hvem er du som svarer da?

Tenker i og med at du sier at han ikke er depressiv?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, han blir nok aldri anderledes. Til det er han for skadet av alkoholisme.

Om han egentlig er psykopat, eller om han bare har utviklet den sekundære antisosialiteten som medfølger kronisk rusmiddelmisbruk, er umulig å svare på for meg.

[Gjest Mona38]

Jeg kan ikke uttale meg om det psykiske...

Men, at du finner deg i å liste deg sånn på tærne, skjønner ikke jeg. Skjønner jo at du er glad i han, men vil du ha det sånn?

Lag en liste over alt du gjør for å glede han, og lag en liste over hva han gjør for deg....noe sier meg at den listen der bli noe ensidig.

Lytt til sønnene dine....det er de som oppfatter situasjonen din best, det er de som ser dette.

[Gjest ???????????]

Det er vel ingen her inne som kan si hvorvidt din mann er hverken det ene eller det andre.

Men etter og ha lest innlegget ditt et par ganger - forstår jeg jo godt at du ønsker en endring - og at det ser ut til og gå litt motsatt av det du håper på. Han har tydelig både gode og dårlige sider - som de fleste av oss. Selv om jeg personlig finner noen av egenskapene hans i overkant av dårlige - da tenker jeg på de personangrepene han retter mot deg og dine barn.

Uansett er du tydelig glad i han - og det kommer du nok til og være til du selv finner ut at han har påført deg og dine barn NOK. Ingen andre kan hjelpe deg til og åpne dine øyne.

Jeg råder deg til og lese innlegget ditt et par ganger for deg selv og kjenne godt etter hvilke følelser det skaper i deg at du lar noen behandle deg og dine kjære på denne måten.

Selv ville jeg ikke vært så opptatt av om jeg kunne sette noen diagnose på han - det hjelper ingen av dere - så lenge han ikke er mottakelig for hjelp.

Jeg forstår ditt ønske om at han skal endre adferd, fordi du er glad i han. Problemet er at og endre en persons adferd krever at de selv innser at de har et problem og er villig til og ta tak i det.

Jeg har selv levd i et tilsvarende forhold i altfor mange år - jeg elsket denne mannen på tross av alt han påførte meg. Men det var vårt felles barn som til slutt gjorde at jeg valgte og bryte ut. Jeg var voksen og kunne forsvare at jeg lot meg behandle dårlig - men barnet vårt måtte beskyttes.

Det var ikke noe lett valg og bryte ut av forholdet til en man elsker og har barn med - men det var et riktig valg - kan jeg si nå 10 år etterpå.

Nå er jeg nemlig i et forhold hvor jeg blir verdsatt for den jeg er - elsket for den jeg er.

Dette vil du finne ut av - det beste hadde klart vært om dere kunne sette dere ned i ro og mak og snakke om hvor skoen trykker - men det virker ikke som han er helt mottakelig for akkurat det.

Så da er det du som til slutt kommer til og sitte med svaret på om du elsker denne mannen høyt nok til og bruke dine dyrbare år på dere - slik situasjonen er.....

[Gjest høstdame]

Nei, han blir nok aldri anderledes. Til det er han for skadet av alkoholisme.

Om han egentlig er psykopat, eller om han bare har utviklet den sekundære antisosialiteten som medfølger kronisk rusmiddelmisbruk, er umulig å svare på for meg.

Oi,du var ganske bestemt i dine uttalelser !

Mener du virkelig at oppførselen som kan være dårlig (i mine øyne) både edru og under påvirkning av alkohol,er pga av at han drikker en god del ?Vil nok være enig med deg at han er en helgealkoholiker,men det skjønner han ikke selv,i det miljøet han kommer fra er det vist ganske vanlig og drikke alkohol hver dag ?????

Takk,for svar ble litt overrasket over at du var så bestemt:

[Gjest høstdame]

Det er vel ingen her inne som kan si hvorvidt din mann er hverken det ene eller det andre.

Men etter og ha lest innlegget ditt et par ganger - forstår jeg jo godt at du ønsker en endring - og at det ser ut til og gå litt motsatt av det du håper på. Han har tydelig både gode og dårlige sider - som de fleste av oss. Selv om jeg personlig finner noen av egenskapene hans i overkant av dårlige - da tenker jeg på de personangrepene han retter mot deg og dine barn.

Uansett er du tydelig glad i han - og det kommer du nok til og være til du selv finner ut at han har påført deg og dine barn NOK. Ingen andre kan hjelpe deg til og åpne dine øyne.

Jeg råder deg til og lese innlegget ditt et par ganger for deg selv og kjenne godt etter hvilke følelser det skaper i deg at du lar noen behandle deg og dine kjære på denne måten.

Selv ville jeg ikke vært så opptatt av om jeg kunne sette noen diagnose på han - det hjelper ingen av dere - så lenge han ikke er mottakelig for hjelp.

Jeg forstår ditt ønske om at han skal endre adferd, fordi du er glad i han. Problemet er at og endre en persons adferd krever at de selv innser at de har et problem og er villig til og ta tak i det.

Jeg har selv levd i et tilsvarende forhold i altfor mange år - jeg elsket denne mannen på tross av alt han påførte meg. Men det var vårt felles barn som til slutt gjorde at jeg valgte og bryte ut. Jeg var voksen og kunne forsvare at jeg lot meg behandle dårlig - men barnet vårt måtte beskyttes.

Det var ikke noe lett valg og bryte ut av forholdet til en man elsker og har barn med - men det var et riktig valg - kan jeg si nå 10 år etterpå.

Nå er jeg nemlig i et forhold hvor jeg blir verdsatt for den jeg er - elsket for den jeg er.

Dette vil du finne ut av - det beste hadde klart vært om dere kunne sette dere ned i ro og mak og snakke om hvor skoen trykker - men det virker ikke som han er helt mottakelig for akkurat det.

Så da er det du som til slutt kommer til og sitte med svaret på om du elsker denne mannen høyt nok til og bruke dine dyrbare år på dere - slik situasjonen er.....

Takk,for at du svarte meg !

Nei,det er vrient.Han er ikke mottakelig for å snakke om det når han bare sitter der,men når han er "oppe " kan han prate,men han synest nesten alltid at det er andre sine feil.Pga av at vi andre oppfører oss sånn og sånn .....reagerer han sånn !

Kan jeg spørre om hvordan det gikk med din eks etter at forholdet var over ?

[Gjest høstdame]

Jeg kan ikke uttale meg om det psykiske...

Men, at du finner deg i å liste deg sånn på tærne, skjønner ikke jeg. Skjønner jo at du er glad i han, men vil du ha det sånn?

Lag en liste over alt du gjør for å glede han, og lag en liste over hva han gjør for deg....noe sier meg at den listen der bli noe ensidig.

Lytt til sønnene dine....det er de som oppfatter situasjonen din best, det er de som ser dette.

Hvorfor vi går stilt i dørene,jo jeg liker ikke konflikter,takler de ikke særlig bra !Blir rett ut redd,pysete men sant !

Vet godt at sånn skal det ikke være,men det er en enkel løsning der og da.Til slutt blir jeg jo irritert,men har ikke fått utdelt så mye sinne.

Takk,for at du tok deg tid

[Gjest ???????????]

Takk,for at du svarte meg !

Nei,det er vrient.Han er ikke mottakelig for å snakke om det når han bare sitter der,men når han er "oppe " kan han prate,men han synest nesten alltid at det er andre sine feil.Pga av at vi andre oppfører oss sånn og sånn .....reagerer han sånn !

Kan jeg spørre om hvordan det gikk med din eks etter at forholdet var over ?

Bare hyggelig

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg og jeg opplevde akkurat det samme som du nå gjør. Alt var min feil, hvis jeg gjorde slik og sånn kom alt til og endre seg. Jeg gjorde slik og sånn, men det ble ikke bedre av den grunn.

Min eks ble knust da jeg reiste fra han og brukte de første 3 årene på og love bot og bedring eller og være sint fordi han ble forlatt.

Selv gikk jeg ikke i den fellen om at alt skulle endre seg bare jeg kom tilbake. Han startet i terapi, så det er klart at han virkelig ønsket og endre seg. Men når det kom frem etter noen timer hos psykolog at hans oppførsel skyldtes at han var overarbeidet, forstod jeg raskt at det ikke kom til og bli noe bedre. Han klarte ikke være ærlig i terapien - han klarte ikke og se seg selv, dessverre.

I dag er han i et nytt forhold, og det eneste fokuset jeg har hatt underveis er at han skulle være en god far for vårt felles barn. Han har et problem med sinne - så vi har gått noen runder der også - for og si det sånn.

Men i det store og hele har vi i dag en god dialog - han er en mann jeg setter stor pris på, som far til vår sønn og som en god venn

Han har nok samme adferd i sitt nåværende forhold, men har nok også vokst seg litt rundere i kantene. Samtidig er ikke hun meg - hun lar seg nemlig ikke herse med.

Så vi har det bra, hver for oss - med et felles mål - at vår sønn har det godt

Jeg håper inderlig du finner en løsning på dette - for som sagt - det er dyrbar tid som går.

[Gjest Sandnigge]

Oi,du var ganske bestemt i dine uttalelser !

Mener du virkelig at oppførselen som kan være dårlig (i mine øyne) både edru og under påvirkning av alkohol,er pga av at han drikker en god del ?Vil nok være enig med deg at han er en helgealkoholiker,men det skjønner han ikke selv,i det miljøet han kommer fra er det vist ganske vanlig og drikke alkohol hver dag ?????

Takk,for svar ble litt overrasket over at du var så bestemt:

Har du tenkt på å sette ned foten totalt i forhold til alkoholbruk.At han må velge mellom deg og alkoholen.Enkelte menn skjønner ikke alvoret før de sitter aleine og kona har forlatt de og tatt med ungene sine.

Jeg er ikke så pessismistisk som NHD.Men mennesker som sliter med rusmisbruk har ofte andre problemer som er årsaken til at de ruser seg.Jeg synes en skal være svært forsiktig med å komme med utsagn som at "noen aldri vil endre seg" . Personligheten og hvem man er ikke noe som er statisk og uforandelig.Men det er jo en selvfølge at den enkelte vil endre seg da.

Lykke til ihvertfall.Og forøvrig er det godt mulig som NHd sier at han aldri vil forandre seg.Og da er det kanskje verdt å spørre seg om du orker å leve med denne mannen.

[Gjest høstdame]

Har du tenkt på å sette ned foten totalt i forhold til alkoholbruk.At han må velge mellom deg og alkoholen.Enkelte menn skjønner ikke alvoret før de sitter aleine og kona har forlatt de og tatt med ungene sine.

Jeg er ikke så pessismistisk som NHD.Men mennesker som sliter med rusmisbruk har ofte andre problemer som er årsaken til at de ruser seg.Jeg synes en skal være svært forsiktig med å komme med utsagn som at "noen aldri vil endre seg" . Personligheten og hvem man er ikke noe som er statisk og uforandelig.Men det er jo en selvfølge at den enkelte vil endre seg da.

Lykke til ihvertfall.Og forøvrig er det godt mulig som NHd sier at han aldri vil forandre seg.Og da er det kanskje verdt å spørre seg om du orker å leve med denne mannen.

Om jeg har tenkt å sette foten ned i forhold til alkohol,har da gjort det for mange år siden,så han har jo begrenset seg til stort sett hver helg.Men jeg er jo så sær at jeg mener det er altfor ofte,som du skjønner så blir vi ikke enig om hva som er vanlig i befolkningen.Han er fra en mindre by ,mens jeg er en tuppe fra landet.Har omgang med folk fra både land og by ,men i min tidligere omgangskrets er dette IKKE drikkefenomenet vanlig.

Han er jo ikke stort bedre når han er edru heller,det er at han blir 5 hakk verre da han drikker !

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Oi,du var ganske bestemt i dine uttalelser !

Mener du virkelig at oppførselen som kan være dårlig (i mine øyne) både edru og under påvirkning av alkohol,er pga av at han drikker en god del ?Vil nok være enig med deg at han er en helgealkoholiker,men det skjønner han ikke selv,i det miljøet han kommer fra er det vist ganske vanlig og drikke alkohol hver dag ?????

Takk,for svar ble litt overrasket over at du var så bestemt:

Det er svært uvanlig å drikke alkohol hver dag, så da er han nok i et meget spesielt miljø.

Du tenker tydeligvis på hva han drikker dag for dag, uke for uke. Men om du ser alkoholbruken i et lengre perspektiv, ser du da den "primitiviseringen" av personligheten som følger av hjerneskaden han pådrar seg? Er det bla det guttene dine ser som ikke følger han hver dag?

[Gjest GA]

Jeg grøsser i hele meg når jeg leser om samboeren din.

jeg er vokst opp med en far som passer på en prikk i denne beskrivelsen. Moren min flyttet endelig ut etter 25 års ekteskp, og er blitt et helt nytt menneske etterpå. Hun har først skjønt hva hun holdt ut med i ettertid når hun har fått se det litt på avstand sier hun.

-ikke å anbefale å dele hus med en sånn i flere år.

Jeg anbefaler deg å avslutte forholdet, for din egen selvfølelses skyld. Det virker som denne mannen bare tenker på seg selv og ingen andre i hele verden. Resten av familien må da slippe å liste seg rundt på tå i sitt eget hus?!

[Gjest GA]

Nei, han blir nok aldri anderledes. Til det er han for skadet av alkoholisme.

Om han egentlig er psykopat, eller om han bare har utviklet den sekundære antisosialiteten som medfølger kronisk rusmiddelmisbruk, er umulig å svare på for meg.

Hm

Som sagt er faren min omtrent prikk lik i oppførsel.

Blir man sånn av alkohol altså?

Blir man bedre hvis man slutter å drikke (ikke at jeg tror det noengang kommer til å skje, men)

Har du noe litteratur eller websider der man kan lese litt om skadevirkningene? -prøver å forstå, men har så langt lagt skylden på periodevis psykisk syk mor og vanskelig barndom...