Fantasier om terapeut

[Gjest veldig anonym i kveld]

Er det normalt å bli forelska i behandlern? Feks ha seksuelle fantasier osv. Er jo ekkelt å gå der hvis dette skal fortsette.

[hidi, the scorpion]

Det er helt normalt Vedkommende vet ikke om dine drømmer, og slik bør det fortsette, men jeg tror det normaliserer seg etterhvert

Det blir ofte slik når man kommer "tett" innpå et annet menneske som gjør oss godt. Student/lærer, lege/sykepleier, kollega/kollega, lege/pasient etc. Ingenting å skamme seg over så lenge du lar det bli med drømmeriene

[Gjest Geir]

Det der høres hverken normalt eller unormalt ut.

Slikt kan skje, sjøl den beste.

[Gjest keira]

Det er veldig normalt. Et helt kjent fenomen. Om du vil og greier kan du ta det opp med han. Det trenger ikke forstyrre terapien, og i utgangspunktet er ikke dette grunn til panikk eller skifte av terapeut. Det gir seg gjerne raskt, spesielt hvis dere bringer på bane slike følelser som lett kan oppstå i terapi.

Mvh

[Lami1365381152]

Det er helt normalt Vedkommende vet ikke om dine drømmer, og slik bør det fortsette, men jeg tror det normaliserer seg etterhvert

Det blir ofte slik når man kommer "tett" innpå et annet menneske som gjør oss godt. Student/lærer, lege/sykepleier, kollega/kollega, lege/pasient etc. Ingenting å skamme seg over så lenge du lar det bli med drømmeriene

Jeg har det akkurat likedan som deg. Jeg er forelsket i psykologen min, og jeg skjønner jo hvor lite realistisk det er at han er interessert i meg. Men de er jo bare mennesker de også, så det kan jo være at de blir forelsket de også. Men igjen, de har ikke lov til å involvere seg i pasientene sine. Da kan de miste bevilgningen sin. Ikke enkelt, men jeg vurderer å kutte ut å gå til ham. Det blir for slitsomt. Men å være forelsket er jo uansett en deilig følelse da, så nyt den!

[hidi, the scorpion]

Jeg har det akkurat likedan som deg. Jeg er forelsket i psykologen min, og jeg skjønner jo hvor lite realistisk det er at han er interessert i meg. Men de er jo bare mennesker de også, så det kan jo være at de blir forelsket de også. Men igjen, de har ikke lov til å involvere seg i pasientene sine. Da kan de miste bevilgningen sin. Ikke enkelt, men jeg vurderer å kutte ut å gå til ham. Det blir for slitsomt. Men å være forelsket er jo uansett en deilig følelse da, så nyt den!

Denne var nok ment til trådstarter...

[Gjest Jeyy]

Jeg var litt besatt av psykologen min det første året, snakketr veldig mye om han og fantaserte mye. Skjer noe med oss når en person viser at de er interessert og opptatt av oss. Jeg levde og åndet for den ene terapitimen i uka, men det har gitt seg nå. Nå ser jeg på han som en klok og vis støttespiller, som er flink til å sortere tanker og komme med råd.