Jeg er i helvete for tida

[Gjest fnugget]

Hva skal jeg gjøre med dette voldsomme raseriet som har kommet spesielt siste uka? Før så klarte jeg i det minste å gå inn og ut av raseriet. Nå koker jeg hele tiden.

Tør ikke være sammen med andre en gang, i tilfelle hva jeg kan finne på å si eller gjøre. Det er så grusomt å ha det sånn.

Jeg har blitt mer deprimert nå også. Klarer ikke stoppe disse stadige destruktive og gjentakende tankene som surrer og surrer. Det er som om jeg blir sprø snart.

Det er noe med at jeg synes behandler blander seg for mye inn i det forholdet jeg hadde til min forrige terapeut. Det er privat for meg og jeg vil holde det for meg selv. Eller, det er mulig jeg overfører sinnet mitt på han, som jeg har for min eks. Vet ikke. Men nå begynner det hele å likne en suppe. Min nåværende behandler har begynt å bli viktig for meg og det får meg til å freake ut. Fordi jeg ikke vil noen skal stå mellom meg og min eks.

Jeg har også noen foreldre som innvaderer meg til stadighet. Nå setter jeg grenser, men jeg blir jo trist av det også. Jeg vil jo være sammen med de, men så lenge det ikke er godt for meg meg...så må jeg jo det.

Fikk tak i psykiatern på sms så skrev han skulle ringe i morgen. Jeg er redd for at jeg begynner å merke at fontexen er i ferd med å gå ut av kroppen. Vet ikke.

Jeg er så ensom og desperat og jeg vet at jeg kan komme til å si noe fælt om jeg oppsøker familie eller venner. For noen dager siden knuste jeg mobiletelefonen min...... Og det var altså den andre mobilen jeg knuste på kort tid. Blir dyrt dette, men det sier jo litt da.......

Bør jeg begynne på igjen med fontexen? Hva skjer? Jeg er i helvete nå, og jeg mener det. I helvete. Jeg holde på å fullstendig gå i stykker. Det er som en boble som snart sprekker og jeg vet ikke hva som skjer....

Jeg vil egentlig ikke begynne på medisin igjen, men...hva skjer, hva skjer???

Hjelp!!!!!

.

[frosken]

Jeg synes du skal begynne med en eller annen treningsform hvor du må bruke mye energi. Tror det vil kunne hjelpe deg i forhold til det emosjonelle presset.

Også tror jeg du har en flink behandler, som har skjønt at det trengs en mental opprydning i den relasjonen du hadde til din tidligere behandler. Sannsynligvis blir du også skremt at at du igjen begynner å føle deg avhengig av en behandler.

[Gjest fnugget]

Jeg synes du skal begynne med en eller annen treningsform hvor du må bruke mye energi. Tror det vil kunne hjelpe deg i forhold til det emosjonelle presset.

Også tror jeg du har en flink behandler, som har skjønt at det trengs en mental opprydning i den relasjonen du hadde til din tidligere behandler. Sannsynligvis blir du også skremt at at du igjen begynner å føle deg avhengig av en behandler.

Jeg har ikke fått begynt å gå igjen. Vet ikke, klarer ikke vise meg for andre og må vente til jeg får mp3 spiller igjen så jeg kan klare å gå. Da tør jeg gå. Men ikke nå.

Behandler virker dyktig ja, men nå føler jeg han har blitt mye mindre varsom med meg enn han var og mer direkte. Det får meg til å flippe litt ut og det er forferdelig at han har blitt viktig for meg, det er skremmende.

Jeg tror ikke jeg klarer mer jeg, dette er altfor vanskelig og vondt.

[Gjest Jente31]

Jeg har ikke fått begynt å gå igjen. Vet ikke, klarer ikke vise meg for andre og må vente til jeg får mp3 spiller igjen så jeg kan klare å gå. Da tør jeg gå. Men ikke nå.

Behandler virker dyktig ja, men nå føler jeg han har blitt mye mindre varsom med meg enn han var og mer direkte. Det får meg til å flippe litt ut og det er forferdelig at han har blitt viktig for meg, det er skremmende.

Jeg tror ikke jeg klarer mer jeg, dette er altfor vanskelig og vondt.

Jeg har ingen råd til deg, men vil sende deg en tanke og støtteklem om du vil ha..

[Gjest fnugget]

Jeg har ingen råd til deg, men vil sende deg en tanke og støtteklem om du vil ha..

Takk og den varmet. Det er så vondt dette at jeg fantaserer om å gå bort. Men der er jeg ikke altså, men noenganger tenker jeg at jeg ikke kan forstå hvorfor behandler vil hjelpe meg, holder ut. Jeg kan ikke forstå at jeg har noe å tilføre samfunnet. Føles ut som å ligge å bakse i gjørma..jeg vet ikke..er helt borte..klarer ikke tenke klart...det gjør så innihelvete vondt..

[frosken]

Jeg har ikke fått begynt å gå igjen. Vet ikke, klarer ikke vise meg for andre og må vente til jeg får mp3 spiller igjen så jeg kan klare å gå. Da tør jeg gå. Men ikke nå.

Behandler virker dyktig ja, men nå føler jeg han har blitt mye mindre varsom med meg enn han var og mer direkte. Det får meg til å flippe litt ut og det er forferdelig at han har blitt viktig for meg, det er skremmende.

Jeg tror ikke jeg klarer mer jeg, dette er altfor vanskelig og vondt.

Du klarer det, men det kjennes sikkert ikke slik ut. Håper du får en mp3-spiller snart, det kan hjelpe godt å gå og høre på muskk.

[Gjest Melancholy]

Jeg har ikke fått begynt å gå igjen. Vet ikke, klarer ikke vise meg for andre og må vente til jeg får mp3 spiller igjen så jeg kan klare å gå. Da tør jeg gå. Men ikke nå.

Behandler virker dyktig ja, men nå føler jeg han har blitt mye mindre varsom med meg enn han var og mer direkte. Det får meg til å flippe litt ut og det er forferdelig at han har blitt viktig for meg, det er skremmende.

Jeg tror ikke jeg klarer mer jeg, dette er altfor vanskelig og vondt.

En skikkelig løpetur hjelper tenker jeg! Prøv det når du får deg MP3-spiller. :-)

[Gjest Jente31]

Takk og den varmet. Det er så vondt dette at jeg fantaserer om å gå bort. Men der er jeg ikke altså, men noenganger tenker jeg at jeg ikke kan forstå hvorfor behandler vil hjelpe meg, holder ut. Jeg kan ikke forstå at jeg har noe å tilføre samfunnet. Føles ut som å ligge å bakse i gjørma..jeg vet ikke..er helt borte..klarer ikke tenke klart...det gjør så innihelvete vondt..

Hold ut.. Styrketanker sendes deg..

[Gjest fnugget]

Du klarer det, men det kjennes sikkert ikke slik ut. Håper du får en mp3-spiller snart, det kan hjelpe godt å gå og høre på muskk.

Den er i allefall sendt..fikk sms fra netcom i sted..

vet ikke om jeg klarer det jeg...jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..er bare utslitt og det er kaos..nei, jeg vet ikke..er helt ullen i hodet så nå vrøvler jeg bare.

[Gjest fnugget]

En skikkelig løpetur hjelper tenker jeg! Prøv det når du får deg MP3-spiller. :-)

Som om jeg skulle løpe..har vondt nok i kroppen som det er..er fornøyd bare jeg klarer å gå en liten tur jeg...

[Gjest fnugget]

Hold ut.. Styrketanker sendes deg..

Takk...klem til deg

[frosken]

Den er i allefall sendt..fikk sms fra netcom i sted..

vet ikke om jeg klarer det jeg...jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..er bare utslitt og det er kaos..nei, jeg vet ikke..er helt ullen i hodet så nå vrøvler jeg bare.

Når du har det sånn, er oppgaven din å holde ut en liten stund av gangen. Akkurat nå skal du bare sørge for å komme deg gjennom natten på best mulig måte.

[Gjest fnugget]

Når du har det sånn, er oppgaven din å holde ut en liten stund av gangen. Akkurat nå skal du bare sørge for å komme deg gjennom natten på best mulig måte.

Ja nå er heldigvis dagen over snart...håper bare jeg slipper disse marerittene..i natt drømte jeg at behandler ikke ville hjelpe mer...det var en grusom drøm...for jeg sto igjen der alene og visste ikke hva jeg skulle gjøre...Når jeg våkner er jeg som regel skjelven og må bruke tid på å ta meg inn igjen...

Tror ikke jeg klarer å være så positiv som jeg har vært..for det går mer og mer opp for meg hvaslags alvor det er dette...

nå vrøvler jeg igjen...sorry

[Gjest fnugget]

Ja nå er heldigvis dagen over snart...håper bare jeg slipper disse marerittene..i natt drømte jeg at behandler ikke ville hjelpe mer...det var en grusom drøm...for jeg sto igjen der alene og visste ikke hva jeg skulle gjøre...Når jeg våkner er jeg som regel skjelven og må bruke tid på å ta meg inn igjen...

Tror ikke jeg klarer å være så positiv som jeg har vært..for det går mer og mer opp for meg hvaslags alvor det er dette...

nå vrøvler jeg igjen...sorry

Jeg mener, jeg tror at alt er i ferd med å forandre seg..jeg vet ikke hvem jeg er...og har en følelse av at når/hvis jeg engang kommer ut på den andre sida så har jeg blitt en annen enn den jeg trodde jeg var..og da forandrer jo alt seg..og jeg klarer ikke bære smerten ved det....å bære smerten hans ved det...

[bibben]

Ja nå er heldigvis dagen over snart...håper bare jeg slipper disse marerittene..i natt drømte jeg at behandler ikke ville hjelpe mer...det var en grusom drøm...for jeg sto igjen der alene og visste ikke hva jeg skulle gjøre...Når jeg våkner er jeg som regel skjelven og må bruke tid på å ta meg inn igjen...

Tror ikke jeg klarer å være så positiv som jeg har vært..for det går mer og mer opp for meg hvaslags alvor det er dette...

nå vrøvler jeg igjen...sorry

Hei fnugget. Det er leit å lese at du har det så vondt. Det er en vanskelig situasjon når en er redd for at hjelperen skal forsvinne. Jeg kan godt forstå at du er engstelig for å knytte deg til den nye behandleren. En slik relasjon er naturlig nok sårbar og når en har brent seg skikkelig som du har, kan frustrasjon og fortvilelse lett boble over.

Jeg tenker at det kanskje ville være godt for deg å få etablert en større grad av trygghet på at din nåværende behandler ikke vil svikte deg. Dette kan nok bare gjøres ved å ta problemstillingen opp med vedkommende. Det å være redd for å bli forlatt eller sviktet vil i lengden være svært ødeleggende og kunne spenne ben på enhver progresjon og konstruktuv utvikling i behandlingen.

Når det gjelder raseriet tenker jeg at dette også må være et vesentlig tema å ta opp. Når sinnet og raseriet blir så ukontrollerbart at du ødelegger eiendeler som du setter pris på, så er det en klar indikasjon på å ta tak i saken.

Som du er blitt rådet til kan nok fysisk utfoldelse kanskje være en idé for å få lettet på trykket.

Jeg håper du føler at du får gode råd her på dol og at den støtten og oppmuntringen går inn på en slik måte at du blir håpefull. Det er viktig å ikke miste motet.

Jeg ønsker deg lykke til på veien opp av dumpa du har havnet i.

Alt godt!

[Gjest fnugget]

Hei fnugget. Det er leit å lese at du har det så vondt. Det er en vanskelig situasjon når en er redd for at hjelperen skal forsvinne. Jeg kan godt forstå at du er engstelig for å knytte deg til den nye behandleren. En slik relasjon er naturlig nok sårbar og når en har brent seg skikkelig som du har, kan frustrasjon og fortvilelse lett boble over.

Jeg tenker at det kanskje ville være godt for deg å få etablert en større grad av trygghet på at din nåværende behandler ikke vil svikte deg. Dette kan nok bare gjøres ved å ta problemstillingen opp med vedkommende. Det å være redd for å bli forlatt eller sviktet vil i lengden være svært ødeleggende og kunne spenne ben på enhver progresjon og konstruktuv utvikling i behandlingen.

Når det gjelder raseriet tenker jeg at dette også må være et vesentlig tema å ta opp. Når sinnet og raseriet blir så ukontrollerbart at du ødelegger eiendeler som du setter pris på, så er det en klar indikasjon på å ta tak i saken.

Som du er blitt rådet til kan nok fysisk utfoldelse kanskje være en idé for å få lettet på trykket.

Jeg håper du føler at du får gode råd her på dol og at den støtten og oppmuntringen går inn på en slik måte at du blir håpefull. Det er viktig å ikke miste motet.

Jeg ønsker deg lykke til på veien opp av dumpa du har havnet i.

Alt godt!

''Jeg håper du føler at du får gode råd her på dol og at den støtten og oppmuntringen går inn på en slik måte at du blir håpefull. Det er viktig å ikke miste motet.''

Takk, og du er en av de som gir god støtte. Er bare litt redd for å mase, så prøver å ikke skrive her uten at det føles skikkelig ille...

Jeg er vel redd for at jeg skal bli sviktet igjen. Har vært inne på tanken om å slutte i terapi, men det er vel ikke et alternativ..føler jeg henger i en tynn snor over et stup slik det er nå. Er skjør og ustabil og går rundt med en slags "gråt" inne i meg omtrent hele tiden, når jeg ikke er sint.

Begynner på igjen med fontex. Var med hudlege som var helt klar på at utslettet ikke hadde med fontex å gjøre, men var et virus. Skal jo snart begynne å trappe ned på lyrica og jeg tror jeg trenger noe..er ikke klar for å slutte helt.

Nå skal jeg i banken...slik det er nå, så er jeg ekstra redd. Den sosiale angsten blomstrer. Synes det er så ekkelt å være "synlig" og vet det blir hardt..

Og så er det som om hjertet mitt banker ekstra hardt i peroder og da er det som jeg dovner bort i hodet og visner i kroppen..føles ut som jeg seiler på ei fjøl midt ute på havet og må holde meg fast..

Nå skal jeg ikke klage mer...jeg håper at mobilen jeg snart får i posten, med mp3 spiller vil hjelpe meg til å så smått begynne å gå igjen...når jeg hører på musikk så blir jeg mindre oppmerksom på omgivelsene..

Jaja...jeg får våge meg ut i banken da..

Takker for svar bibben..håper ting ordner seg for deg også etterhvert...

mvh