Gå til innhold

Nhd - ang grublerådet


Anbefalte innlegg

Gjest Jente31

Jeg bare lurer på en ting.. grublerådet du ga meg, og som du mente jeg burde fortsette med - skal jeg følge det under utredningen og den behandlingen jeg evt vil få også? Jeg forskyver jo ganske mye ved å gjøre det, og så har jeg hørt at ting bør bearbeides osv. Eller?

Poenget er at jeg ikke vil ha enda flere problemer (utredningen er tøff, og fører med seg mange tanker) men det rådet fungerte så godt for meg.

Jeg spør i stedet for å gruble/lure mer på dette. Takk for evt svar.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/296961-nhd-ang-grubler%C3%A5det/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Jente31

Er ikke sikker på om dette gjelder for deg, men når jeg har begitt meg inn på grubling angående hva som feiler meg, så har jeg bare endt opp med å "lese meg inn i" ulike diagnoser. Det har vært sånn at jeg har fått alt til å "stemme" for meg. Det har tatt helt overhånd, og det har ødelagt for utredningen, ikke bare fordi jeg ble "hjernevasket"; men også fordi jeg ikke hadde fått adekvat hvile til å konsentrere meg om samtalene og utredningen.

I alle fall: _ikke_ les om ulike lidelser. Sett deg heller ned og spør deg selv: hvordan skal jeg formulere en setning som på best mulig måte beskriver hva jeg lider av.

_Tror jeg_, da! :-)

Jeg er enig med deg, SMIR. Jeg forsøker å holde meg unna diagnoser og beskrivelser av disse pga det du beskriver :-)

Annonse

Gjest Jente31

Hva med å diskutere det med den psykiateren du kommer til? Hva du bør gjøre, liksom? Det er kanskje ike så lett, men lurt å bestrebe seg på å gå inn og ut av grublerier...så du får litt pusterom..det tror jeg er viktg..

Driver og innarbeider fast grubletid, og det har fungert veldig fint.

Men nå som jeg er under utredning, så raser det tanker, minner, grublerier osv, og da blir jeg usikker på om jeg skal forsette å forskyve slik som før, og om det er så bra. Blir gående og lure på dette, og det er kansje litt unødvendig oppi det hele :-)

Det er vel meningen at jeg skal fortsette som før også nå, tenker jeg..

Deilig var det iallefall å ikke gruble slik jeg gjorde før :-)

Nils Håvard Dahl, psykiater

Grubling er noe annet enn konstruktiv problemløsing. Grubling er mer som når bilen står fast på isen og spinner.

Grublerådet skal ikk stå i veien for å gjøre hjemmeleksen i psykoterapi.

Videre spørsmål må du ta med behandleren din. Ha tillit til at han er bra nok, spør sin veileder når det er nødvendig og vet hva han gjør.

Gjest fnugget

Driver og innarbeider fast grubletid, og det har fungert veldig fint.

Men nå som jeg er under utredning, så raser det tanker, minner, grublerier osv, og da blir jeg usikker på om jeg skal forsette å forskyve slik som før, og om det er så bra. Blir gående og lure på dette, og det er kansje litt unødvendig oppi det hele :-)

Det er vel meningen at jeg skal fortsette som før også nå, tenker jeg..

Deilig var det iallefall å ikke gruble slik jeg gjorde før :-)

Ja, jeg håper at du klarer å skape deg noen pusterom i ny og ne i alle fall....

klem..

Gjest Jente31

Grubling er noe annet enn konstruktiv problemløsing. Grubling er mer som når bilen står fast på isen og spinner.

Grublerådet skal ikk stå i veien for å gjøre hjemmeleksen i psykoterapi.

Videre spørsmål må du ta med behandleren din. Ha tillit til at han er bra nok, spør sin veileder når det er nødvendig og vet hva han gjør.

Hei. Tusen takk for svar.

Når jeg får litt kritikk (om jeg kan kalle ditt svar kritikk), være seg her eller i RL, slites jeg ofte mellom fornuft og følelser. Det er slitsomt, og jeg blir irritert på meg selv fordi jeg blir usikker og lei meg.

Jeg velger å bruke ditt svar som et eks. men skal selvsagt ta dette opp med min behandler.

Følelsene forteller meg at svaret ditt "bekrefter" at jeg er akkurat så dum, masete og krevende som jeg føler meg (jeg får en følelse av at svaret ditt hadde en slags negativ undertone som fortalte meg dette).

Mens fornuften forteller meg helt andre ting - at det må finnes en helt annen (fornuftig) forklaring på det, og at jeg må sette i verk alle midler på å ikke bli lei meg og forsøke å dra nytte av de råd som tidligere er gitt meg.

Feks tenke at svaret ditt var ment som et velment råd, du valgte å svare - noe du ikke hadde behøvd å gjøre i hele tatt. Du har hjulpet meg mye og vist stor toleranse osv. Jeg burde ikke reagere slik, men være takknemlig osv.

Men ja - jeg blir usikker. Noe jeg også har lyst til å lære meg å takle.

''Grubling er noe annet enn konstruktiv problemløsing. Grubling er mer som når bilen står fast på isen og spinner.''

Joda, mener å ha forstått forskjellen..

''Grublerådet skal ikk stå i veien for å gjøre hjemmeleksen i psykoterapi.''

Det mener jeg også å ha skjønt er noe helt annet. Så langt er vi ikke kommet heller.

''Videre spørsmål må du ta med behandleren din. Ha tillit til at han er bra nok, spør sin veileder når det er nødvendig og vet hva han gjør.''

Var det ment som et råd, eller tror du ikke jeg har tillit til han?

Selvsagt skal jeg ta videre spm med han - hadde ikke tenkt å "bosette" meg her :-)

Men grunnen til at jeg valgte å spørre deg om dette, var at dette var et råd som du hadde gitt meg, noe jeg har forsøkt å formidle til han også. Jeg vet ikke hva han mener om det, og om dere har snakket sammen, men jeg mener at jeg har full tillit til han. Jeg er 100 & ærlig, for dette er viktig for meg, jeg vil komme til bunns i dette og gjøre det jeg kan for å komme meg utav det. Jeg hadde neppe reist så langt som jeg gjør om jeg ikke hadde hatt tillit til han :-)

Dessuten ble jeg avvist to ganger av mitt dps på hjemstedet. Kansje ikke så rart jeg er redd for å bli avvist på nytt (noe som også gjorde meg i tvil om noen i hele tatt kunne hjelpe meg) og vil "forsikre" meg litt ekstra...

Huff nå kommer jeg sikkert til å angre meg om jeg sender dette, men jeg tror kansje at det vil være nyttig for meg. Håper jeg iallefall. Uansett er jeg svært takknemlig for at du har stilt opp slik du har gjort - fastlegen ga også i går uttrykk for at min fremgang dette året har vært positiv :-)

Hei. Tusen takk for svar.

Når jeg får litt kritikk (om jeg kan kalle ditt svar kritikk), være seg her eller i RL, slites jeg ofte mellom fornuft og følelser. Det er slitsomt, og jeg blir irritert på meg selv fordi jeg blir usikker og lei meg.

Jeg velger å bruke ditt svar som et eks. men skal selvsagt ta dette opp med min behandler.

Følelsene forteller meg at svaret ditt "bekrefter" at jeg er akkurat så dum, masete og krevende som jeg føler meg (jeg får en følelse av at svaret ditt hadde en slags negativ undertone som fortalte meg dette).

Mens fornuften forteller meg helt andre ting - at det må finnes en helt annen (fornuftig) forklaring på det, og at jeg må sette i verk alle midler på å ikke bli lei meg og forsøke å dra nytte av de råd som tidligere er gitt meg.

Feks tenke at svaret ditt var ment som et velment råd, du valgte å svare - noe du ikke hadde behøvd å gjøre i hele tatt. Du har hjulpet meg mye og vist stor toleranse osv. Jeg burde ikke reagere slik, men være takknemlig osv.

Men ja - jeg blir usikker. Noe jeg også har lyst til å lære meg å takle.

''Grubling er noe annet enn konstruktiv problemløsing. Grubling er mer som når bilen står fast på isen og spinner.''

Joda, mener å ha forstått forskjellen..

''Grublerådet skal ikk stå i veien for å gjøre hjemmeleksen i psykoterapi.''

Det mener jeg også å ha skjønt er noe helt annet. Så langt er vi ikke kommet heller.

''Videre spørsmål må du ta med behandleren din. Ha tillit til at han er bra nok, spør sin veileder når det er nødvendig og vet hva han gjør.''

Var det ment som et råd, eller tror du ikke jeg har tillit til han?

Selvsagt skal jeg ta videre spm med han - hadde ikke tenkt å "bosette" meg her :-)

Men grunnen til at jeg valgte å spørre deg om dette, var at dette var et råd som du hadde gitt meg, noe jeg har forsøkt å formidle til han også. Jeg vet ikke hva han mener om det, og om dere har snakket sammen, men jeg mener at jeg har full tillit til han. Jeg er 100 & ærlig, for dette er viktig for meg, jeg vil komme til bunns i dette og gjøre det jeg kan for å komme meg utav det. Jeg hadde neppe reist så langt som jeg gjør om jeg ikke hadde hatt tillit til han :-)

Dessuten ble jeg avvist to ganger av mitt dps på hjemstedet. Kansje ikke så rart jeg er redd for å bli avvist på nytt (noe som også gjorde meg i tvil om noen i hele tatt kunne hjelpe meg) og vil "forsikre" meg litt ekstra...

Huff nå kommer jeg sikkert til å angre meg om jeg sender dette, men jeg tror kansje at det vil være nyttig for meg. Håper jeg iallefall. Uansett er jeg svært takknemlig for at du har stilt opp slik du har gjort - fastlegen ga også i går uttrykk for at min fremgang dette året har vært positiv :-)

Print ut dine innlegg og de svar du har fått i denne tråden, og vis det til legen som utreder deg nå. Denne tråden er et godt eksempel på sider ved deg selv som du har vist på dol det siste året.

Lykke til :-)

Gjest fnugget

Hei. Tusen takk for svar.

Når jeg får litt kritikk (om jeg kan kalle ditt svar kritikk), være seg her eller i RL, slites jeg ofte mellom fornuft og følelser. Det er slitsomt, og jeg blir irritert på meg selv fordi jeg blir usikker og lei meg.

Jeg velger å bruke ditt svar som et eks. men skal selvsagt ta dette opp med min behandler.

Følelsene forteller meg at svaret ditt "bekrefter" at jeg er akkurat så dum, masete og krevende som jeg føler meg (jeg får en følelse av at svaret ditt hadde en slags negativ undertone som fortalte meg dette).

Mens fornuften forteller meg helt andre ting - at det må finnes en helt annen (fornuftig) forklaring på det, og at jeg må sette i verk alle midler på å ikke bli lei meg og forsøke å dra nytte av de råd som tidligere er gitt meg.

Feks tenke at svaret ditt var ment som et velment råd, du valgte å svare - noe du ikke hadde behøvd å gjøre i hele tatt. Du har hjulpet meg mye og vist stor toleranse osv. Jeg burde ikke reagere slik, men være takknemlig osv.

Men ja - jeg blir usikker. Noe jeg også har lyst til å lære meg å takle.

''Grubling er noe annet enn konstruktiv problemløsing. Grubling er mer som når bilen står fast på isen og spinner.''

Joda, mener å ha forstått forskjellen..

''Grublerådet skal ikk stå i veien for å gjøre hjemmeleksen i psykoterapi.''

Det mener jeg også å ha skjønt er noe helt annet. Så langt er vi ikke kommet heller.

''Videre spørsmål må du ta med behandleren din. Ha tillit til at han er bra nok, spør sin veileder når det er nødvendig og vet hva han gjør.''

Var det ment som et råd, eller tror du ikke jeg har tillit til han?

Selvsagt skal jeg ta videre spm med han - hadde ikke tenkt å "bosette" meg her :-)

Men grunnen til at jeg valgte å spørre deg om dette, var at dette var et råd som du hadde gitt meg, noe jeg har forsøkt å formidle til han også. Jeg vet ikke hva han mener om det, og om dere har snakket sammen, men jeg mener at jeg har full tillit til han. Jeg er 100 & ærlig, for dette er viktig for meg, jeg vil komme til bunns i dette og gjøre det jeg kan for å komme meg utav det. Jeg hadde neppe reist så langt som jeg gjør om jeg ikke hadde hatt tillit til han :-)

Dessuten ble jeg avvist to ganger av mitt dps på hjemstedet. Kansje ikke så rart jeg er redd for å bli avvist på nytt (noe som også gjorde meg i tvil om noen i hele tatt kunne hjelpe meg) og vil "forsikre" meg litt ekstra...

Huff nå kommer jeg sikkert til å angre meg om jeg sender dette, men jeg tror kansje at det vil være nyttig for meg. Håper jeg iallefall. Uansett er jeg svært takknemlig for at du har stilt opp slik du har gjort - fastlegen ga også i går uttrykk for at min fremgang dette året har vært positiv :-)

''Dessuten ble jeg avvist to ganger av mitt dps på hjemstedet. Kansje ikke så rart jeg er redd for å bli avvist på nytt (noe som også gjorde meg i tvil om noen i hele tatt kunne hjelpe meg) og vil "forsikre" meg litt ekstra...''

Det er ikke så rart du er sårbar for avisning nå. Du har knyttet deg til NHD. Jeg tolker det ikke som han aviser deg. Men som profesjonell kan han ikke blande seg inn i relasjonen til din nåværende terapeut. Det ville bare virke forvirrende og kaotisk for deg. Det hadde ikke vært bra om han gav deg et råd som kanskje ikke er i samsvar med den prosessen du kommer til å gå inn i sammen med ny terapeut. Han har ikke sjans til å følge deg opp på samme måten..

Annonse

Hei. Tusen takk for svar.

Når jeg får litt kritikk (om jeg kan kalle ditt svar kritikk), være seg her eller i RL, slites jeg ofte mellom fornuft og følelser. Det er slitsomt, og jeg blir irritert på meg selv fordi jeg blir usikker og lei meg.

Jeg velger å bruke ditt svar som et eks. men skal selvsagt ta dette opp med min behandler.

Følelsene forteller meg at svaret ditt "bekrefter" at jeg er akkurat så dum, masete og krevende som jeg føler meg (jeg får en følelse av at svaret ditt hadde en slags negativ undertone som fortalte meg dette).

Mens fornuften forteller meg helt andre ting - at det må finnes en helt annen (fornuftig) forklaring på det, og at jeg må sette i verk alle midler på å ikke bli lei meg og forsøke å dra nytte av de råd som tidligere er gitt meg.

Feks tenke at svaret ditt var ment som et velment råd, du valgte å svare - noe du ikke hadde behøvd å gjøre i hele tatt. Du har hjulpet meg mye og vist stor toleranse osv. Jeg burde ikke reagere slik, men være takknemlig osv.

Men ja - jeg blir usikker. Noe jeg også har lyst til å lære meg å takle.

''Grubling er noe annet enn konstruktiv problemløsing. Grubling er mer som når bilen står fast på isen og spinner.''

Joda, mener å ha forstått forskjellen..

''Grublerådet skal ikk stå i veien for å gjøre hjemmeleksen i psykoterapi.''

Det mener jeg også å ha skjønt er noe helt annet. Så langt er vi ikke kommet heller.

''Videre spørsmål må du ta med behandleren din. Ha tillit til at han er bra nok, spør sin veileder når det er nødvendig og vet hva han gjør.''

Var det ment som et råd, eller tror du ikke jeg har tillit til han?

Selvsagt skal jeg ta videre spm med han - hadde ikke tenkt å "bosette" meg her :-)

Men grunnen til at jeg valgte å spørre deg om dette, var at dette var et råd som du hadde gitt meg, noe jeg har forsøkt å formidle til han også. Jeg vet ikke hva han mener om det, og om dere har snakket sammen, men jeg mener at jeg har full tillit til han. Jeg er 100 & ærlig, for dette er viktig for meg, jeg vil komme til bunns i dette og gjøre det jeg kan for å komme meg utav det. Jeg hadde neppe reist så langt som jeg gjør om jeg ikke hadde hatt tillit til han :-)

Dessuten ble jeg avvist to ganger av mitt dps på hjemstedet. Kansje ikke så rart jeg er redd for å bli avvist på nytt (noe som også gjorde meg i tvil om noen i hele tatt kunne hjelpe meg) og vil "forsikre" meg litt ekstra...

Huff nå kommer jeg sikkert til å angre meg om jeg sender dette, men jeg tror kansje at det vil være nyttig for meg. Håper jeg iallefall. Uansett er jeg svært takknemlig for at du har stilt opp slik du har gjort - fastlegen ga også i går uttrykk for at min fremgang dette året har vært positiv :-)

''Huff nå kommer jeg sikkert til å angre meg om jeg sender dette, men jeg tror kansje at det vil være nyttig for meg.''

Nyttig på hvilken måte ?

Gjest God helg! :-)

Hei. Tusen takk for svar.

Når jeg får litt kritikk (om jeg kan kalle ditt svar kritikk), være seg her eller i RL, slites jeg ofte mellom fornuft og følelser. Det er slitsomt, og jeg blir irritert på meg selv fordi jeg blir usikker og lei meg.

Jeg velger å bruke ditt svar som et eks. men skal selvsagt ta dette opp med min behandler.

Følelsene forteller meg at svaret ditt "bekrefter" at jeg er akkurat så dum, masete og krevende som jeg føler meg (jeg får en følelse av at svaret ditt hadde en slags negativ undertone som fortalte meg dette).

Mens fornuften forteller meg helt andre ting - at det må finnes en helt annen (fornuftig) forklaring på det, og at jeg må sette i verk alle midler på å ikke bli lei meg og forsøke å dra nytte av de råd som tidligere er gitt meg.

Feks tenke at svaret ditt var ment som et velment råd, du valgte å svare - noe du ikke hadde behøvd å gjøre i hele tatt. Du har hjulpet meg mye og vist stor toleranse osv. Jeg burde ikke reagere slik, men være takknemlig osv.

Men ja - jeg blir usikker. Noe jeg også har lyst til å lære meg å takle.

''Grubling er noe annet enn konstruktiv problemløsing. Grubling er mer som når bilen står fast på isen og spinner.''

Joda, mener å ha forstått forskjellen..

''Grublerådet skal ikk stå i veien for å gjøre hjemmeleksen i psykoterapi.''

Det mener jeg også å ha skjønt er noe helt annet. Så langt er vi ikke kommet heller.

''Videre spørsmål må du ta med behandleren din. Ha tillit til at han er bra nok, spør sin veileder når det er nødvendig og vet hva han gjør.''

Var det ment som et råd, eller tror du ikke jeg har tillit til han?

Selvsagt skal jeg ta videre spm med han - hadde ikke tenkt å "bosette" meg her :-)

Men grunnen til at jeg valgte å spørre deg om dette, var at dette var et råd som du hadde gitt meg, noe jeg har forsøkt å formidle til han også. Jeg vet ikke hva han mener om det, og om dere har snakket sammen, men jeg mener at jeg har full tillit til han. Jeg er 100 & ærlig, for dette er viktig for meg, jeg vil komme til bunns i dette og gjøre det jeg kan for å komme meg utav det. Jeg hadde neppe reist så langt som jeg gjør om jeg ikke hadde hatt tillit til han :-)

Dessuten ble jeg avvist to ganger av mitt dps på hjemstedet. Kansje ikke så rart jeg er redd for å bli avvist på nytt (noe som også gjorde meg i tvil om noen i hele tatt kunne hjelpe meg) og vil "forsikre" meg litt ekstra...

Huff nå kommer jeg sikkert til å angre meg om jeg sender dette, men jeg tror kansje at det vil være nyttig for meg. Håper jeg iallefall. Uansett er jeg svært takknemlig for at du har stilt opp slik du har gjort - fastlegen ga også i går uttrykk for at min fremgang dette året har vært positiv :-)

Kjære Jente31!

Du er ikke alene om å tenke som du gjør...

Nå er ikke jeg NHD og kan ikke svare for han, men jeg tror ganske sikkert at det ikke ligger noe kritikk i svaret hans til deg :-), men har full forståelse for at du føler det sånn.

''Når jeg får litt kritikk (om jeg kan kalle ditt svar kritikk), være seg her eller i RL, slites jeg ofte mellom fornuft og følelser. Det er slitsomt, og jeg blir irritert på meg selv fordi jeg blir usikker og lei meg.

Følelsene forteller meg at svaret ditt "bekrefter" at jeg er akkurat så dum, masete og krevende som jeg føler meg (jeg får en følelse av at svaret ditt hadde en slags negativ undertone som fortalte meg dette).''

Kjente meg så utrolig godt igjen i det du skrev her. Forferdelig slitsomt og være så usikker på seg selv!?! Håper du får hjelp.

Litt utenom, men håper det er greit at jeg skriver en liten ting om meg selv, som er både til å gråte og le av: I et par uker nå, har jeg vært helt KRIM på å tolke/vri ting som blir sagt/skrevet til noe negativt som er tiltenkt meg, dette være seg i RL eller i media. Alt som er (eller kan kan tolkes:-) negativt er på en måte omverdenens svar på hvilket dårlig menneske jeg er. Jeg vet jo utmerket godt at jeg ikke er noen gud, eller et menneske av så stor betydning at alle skulle ha en formening om meg og attpåtil videreformidle dette i alle "kanaler" er jo så langt ute på jordet som det kan bli, hehe ;-), men med stort ytre press og lite søvn, så har det dessverre blitt sånn.

Merker du noe til om denne tankegangen forverrer seg/bedrer seg etter hvor mye søvn du får? Evt. hvor mye press du er utsatt for?

Jeg har ikke vært så ofte her inne, men har funnet ut at jeg ikke har godt av å være her, så min siste lille hilsen går til deg ;-) Ønsker deg ei så god helg som overhodet mulig og lykke til videre! :-)

Gjest Jente31

''Dessuten ble jeg avvist to ganger av mitt dps på hjemstedet. Kansje ikke så rart jeg er redd for å bli avvist på nytt (noe som også gjorde meg i tvil om noen i hele tatt kunne hjelpe meg) og vil "forsikre" meg litt ekstra...''

Det er ikke så rart du er sårbar for avisning nå. Du har knyttet deg til NHD. Jeg tolker det ikke som han aviser deg. Men som profesjonell kan han ikke blande seg inn i relasjonen til din nåværende terapeut. Det ville bare virke forvirrende og kaotisk for deg. Det hadde ikke vært bra om han gav deg et råd som kanskje ikke er i samsvar med den prosessen du kommer til å gå inn i sammen med ny terapeut. Han har ikke sjans til å følge deg opp på samme måten..

Hei :-)

Jeg er ikke sikker, men tror kansje du har misforstått meg litt.. eller er det noe jeg ikke ser sjøl her..

Vel. Uansett - jeg har forberedt meg en stund på å bli uavhengig av nhd, og det føler jeg går fint. Jeg tolker ikke hans svar som avvisning. Jeg skjønner også at han ikke kan/vil blande seg nå som jeg endelig (!) får hjelp i RL. Jeg liker faktisk behandleren min, jeg synes han virker dyktig og er like ærlig og oppriktig - noe jeg setter stor pris på for å klare å komme meg videre.

Det jeg viste til i det avsnittet, var at jeg ble avvist på mitt dps. Jeg fikk ikke hjelp og utredningen var dårlig :-( Legen søkte enda en gang, men jeg fikk avslag.

Og så har jeg vært redd for å bli avvist på nytt der jeg nå får hjelp, fordi jeg kansje ser så oppegående ut, og fordi jeg ikke har latt noe gå utover noen men holdt alt inni meg..

Og så visste jeg samtidig at jeg ikke orket å ha det som jeg har det lenger. Da begynte jeg bl.a å tenke "hva om jeg ikke kan hjelpes - hva om det ikke finnes noe håp for meg osv, da orker jeg ikke mer av dette livet".

Er du med meg nå?

Hvordan går det med deg, forresten..?

Klem fra meg :-)

Gjest Jente31

Print ut dine innlegg og de svar du har fått i denne tråden, og vis det til legen som utreder deg nå. Denne tråden er et godt eksempel på sider ved deg selv som du har vist på dol det siste året.

Lykke til :-)

Tusen takk for tips. Det skal jeg gjøre.

Jeg ser ikke like godt som dere.. jeg får jo heller ikke noe respons i RL når jeg ikke viser noen hvordan jeg har det inni meg, men bare smiler og er positiv og lytter til alle andre.

Så det satte jeg stor pris på.

*Klem*

Gjest Jente31

Kjære Jente31!

Du er ikke alene om å tenke som du gjør...

Nå er ikke jeg NHD og kan ikke svare for han, men jeg tror ganske sikkert at det ikke ligger noe kritikk i svaret hans til deg :-), men har full forståelse for at du føler det sånn.

''Når jeg får litt kritikk (om jeg kan kalle ditt svar kritikk), være seg her eller i RL, slites jeg ofte mellom fornuft og følelser. Det er slitsomt, og jeg blir irritert på meg selv fordi jeg blir usikker og lei meg.

Følelsene forteller meg at svaret ditt "bekrefter" at jeg er akkurat så dum, masete og krevende som jeg føler meg (jeg får en følelse av at svaret ditt hadde en slags negativ undertone som fortalte meg dette).''

Kjente meg så utrolig godt igjen i det du skrev her. Forferdelig slitsomt og være så usikker på seg selv!?! Håper du får hjelp.

Litt utenom, men håper det er greit at jeg skriver en liten ting om meg selv, som er både til å gråte og le av: I et par uker nå, har jeg vært helt KRIM på å tolke/vri ting som blir sagt/skrevet til noe negativt som er tiltenkt meg, dette være seg i RL eller i media. Alt som er (eller kan kan tolkes:-) negativt er på en måte omverdenens svar på hvilket dårlig menneske jeg er. Jeg vet jo utmerket godt at jeg ikke er noen gud, eller et menneske av så stor betydning at alle skulle ha en formening om meg og attpåtil videreformidle dette i alle "kanaler" er jo så langt ute på jordet som det kan bli, hehe ;-), men med stort ytre press og lite søvn, så har det dessverre blitt sånn.

Merker du noe til om denne tankegangen forverrer seg/bedrer seg etter hvor mye søvn du får? Evt. hvor mye press du er utsatt for?

Jeg har ikke vært så ofte her inne, men har funnet ut at jeg ikke har godt av å være her, så min siste lille hilsen går til deg ;-) Ønsker deg ei så god helg som overhodet mulig og lykke til videre! :-)

Hei kjære du. Tusen takk for innspill.

Ja, det er forferdelig å være så usikker på seg selv. Men samtidig er jeg ikke så usikker som jeg var før. Jeg takler det bedre enn før, men det er vel trening og atter trening som skal til kansje? Iallefall godt å kjenne at en ikke havner like langt nedi kjelleren som en gjorde før. Det gir jo litt håp det også :-)

''Merker du noe til om denne tankegangen forverrer seg/bedrer seg etter hvor mye søvn du får? Evt. hvor mye press du er utsatt for? ''

Ja, det er helt klart. Er det sånn hos deg også?

Jeg merker også at grublerådet har hjulpet meg, for da gir jeg meg selv ikke lov til å tenke og gruble så mye på slike tanker.. Jeg greier å ha annet fokus.VAnskelig å forklare, blir litt komplisert.

God helg til deg også :-)

Tusen takk for tips. Det skal jeg gjøre.

Jeg ser ikke like godt som dere.. jeg får jo heller ikke noe respons i RL når jeg ikke viser noen hvordan jeg har det inni meg, men bare smiler og er positiv og lytter til alle andre.

Så det satte jeg stor pris på.

*Klem*

Jeg tror det vil være veldig nyttig om du får synliggjort denne siden ved deg selv. Du er en pussig blanding av denne "smilende, ultrapositive og lærevillige jenta" og " en duracellkanin som maser og maser og maser og maser om det samme om og om igjen i håp om å få bekreftet at hun er ok".

For å være helt tydelig; etter min mening er du ok og du har brukt dol konstruktivt, men jeg håper at du får til å vise et helhetlig bilde av deg selv i forhold til de som skal hjelpe deg til å få et mindre slitsomt liv.

Håper du får en fin helg :-)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...