fortsettelse av fordømmingtråden

[Gjest juoui]

Leser at dere mener at man ikke skal dømme noen etter hvilken jobb man har, hvilket jeg er enig i. Men hvorfor går da alltid samtalen i stå om man hilsen på noen i f.eks et selskap og man har fått vite at det nye bekjentskapet er renholdsarbeider, eller sitter i kassa på rema 1000? Antar man (ubevisst?) at vedkommede ikke kan eller vet så mye?

[hidi, the scorpion]

Ja, jeg mener at man ubevisst/bevisst merker seg forskjellen!

Hadde man vært anonyme i et rom, og snakket med hverandre, så hadde det muligens blitt annerledes. Intelligens og empati, er jevnt fordelt i befolkningen, men tilgang til kunnskap er fremdeles skjevdelt.

Jeg snakker helst med mennesker som har mer enn været å samtale om

+

/

[Dorthe]

Da tror jeg kanskje feilen ligger hos deg og at du er en dårlig samtalepartner. Jeg kan snakke med de aller fleste uten at det blir ubehagelig, enten de er kassadamer eller direktører.

[Gjest Legebarnet]

Min far var lege.... og jeg lærte tidlig at å si det høyt kunne være veldig dumt. For da gikk folk ut i fra at jeg "trodde jeg var noe". Dette ble ikke bedre da han fikk stilling som professor. Til spørsmål om hva faren min jobbet med, var jeg svært unnvikende. Måtte jeg svare, sa jeg lege, for når valget sto mellom lege og professor, var det første alternativet det minst "provoserende" av disse to.

Men uansett hvilket svar jeg valgte, ble det for mye for enkelte. For meg var "professoren" min far, verken mer eller mindre.

Jeg forstår ikke menneskers tankegang.... det er jo hvem du er som menneske som er det viktigste, ikke hvilke muligheter du har fått i livet.

[Mrs. Wallace]

Går samtalen alltid i stå da? Mener du generelt, eller er det med deg dette alltid gjelder? Jeg kan ikke si at jeg kjenner meg igjen i akkurat den situasjonen. Men det er kanskje fordi vennegjengen min består i folk med veldig, veldig mange forskjellig typer jobber og utdannelser (eller mangel på det).

[Piraye]

Det første jeg tenker er: "stakkar, det er jo dørgende kjedelig!"

Prater gjerne videre, men om det viser seg at vedkommende er for "enkel" (eller i andre tilfellet for "komplisert") for mitt tilfelle så mister jeg fort interessen. Er sånn passelig høyt utdanna selv, så krever litt "mostand"/refleksjon skal jeg holde interessen lengre enn litt høflighetsprat.

[hidi, the scorpion]

Min far var lege.... og jeg lærte tidlig at å si det høyt kunne være veldig dumt. For da gikk folk ut i fra at jeg "trodde jeg var noe". Dette ble ikke bedre da han fikk stilling som professor. Til spørsmål om hva faren min jobbet med, var jeg svært unnvikende. Måtte jeg svare, sa jeg lege, for når valget sto mellom lege og professor, var det første alternativet det minst "provoserende" av disse to.

Men uansett hvilket svar jeg valgte, ble det for mye for enkelte. For meg var "professoren" min far, verken mer eller mindre.

Jeg forstår ikke menneskers tankegang.... det er jo hvem du er som menneske som er det viktigste, ikke hvilke muligheter du har fått i livet.

Mulighetene man får i livet teller jo alt!

Mitt førsteinntrykk av deg var; rik overklassejente som ikke har peiling, men de tror at underklassen får utdanning.......

[Gjest Vinterstorm]

Mulighetene man får i livet teller jo alt!

Mitt førsteinntrykk av deg var; rik overklassejente som ikke har peiling, men de tror at underklassen får utdanning.......

Alle som vil ha utdannelse i Norge kan få det uavhengig av hvor man kommer fra.

[Gjest Legebarnet]

Mulighetene man får i livet teller jo alt!

Mitt førsteinntrykk av deg var; rik overklassejente som ikke har peiling, men de tror at underklassen får utdanning.......

Jah...der ser du. Meningene er klare straks. Alt dette mener du om meg selv om du ikke kjenner meg....

Forøvrig var min far ingen økonomisk geni, så rike har vi aldri vært.

Jeg blir imponert over at du (og mange andre) har slike fordommer.

[mrxx]

Jeg føler ikke at samtalen går i stå om jeg snakker med en renholdsarbeider. Men jeg har følt det med direktører, fordi de tar seg selv for høytidlig. Jeg har hatt tilsvarende stillinger og jeg må si at jeg blir ganske oppgitt av og til, selv om vi har vært noen lunde likestilte.

[Piraye]

Alle som vil ha utdannelse i Norge kan få det uavhengig av hvor man kommer fra.

Det er en sannhet med modifikasjoner. Som student får man kun ca 80 000 i "årslønn" å leve for. Prøv du selv å lev på 80 000 i året (++ kanskje ca 10-20 000 i sommerjobb).

[Gjest Vinterstorm]

Min far var lege.... og jeg lærte tidlig at å si det høyt kunne være veldig dumt. For da gikk folk ut i fra at jeg "trodde jeg var noe". Dette ble ikke bedre da han fikk stilling som professor. Til spørsmål om hva faren min jobbet med, var jeg svært unnvikende. Måtte jeg svare, sa jeg lege, for når valget sto mellom lege og professor, var det første alternativet det minst "provoserende" av disse to.

Men uansett hvilket svar jeg valgte, ble det for mye for enkelte. For meg var "professoren" min far, verken mer eller mindre.

Jeg forstår ikke menneskers tankegang.... det er jo hvem du er som menneske som er det viktigste, ikke hvilke muligheter du har fått i livet.

Misunnelse og mindreverdighetskompleks kaller jeg det. Folk må tåle at noen er kommet "lenger" her i livet enn andre.

[Gjest Vinterstorm]

Det er en sannhet med modifikasjoner. Som student får man kun ca 80 000 i "årslønn" å leve for. Prøv du selv å lev på 80 000 i året (++ kanskje ca 10-20 000 i sommerjobb).

Det har jeg levd på uten noe hjelp de siste 3årene. Jeg har måttet klare meg selv siden jeg var 17år. Jeg er snart ferdig utdannet. Jeg har også en 3årig utdannelse under de samme forutsetninger tidligere, så jeg har virkelig prøvd å leve på lite. Jeg vil sannsynlig ikke ha så mye å rutte med i fremtiden, p.g.a et høyt studielån. Bruker ikke energi på å angre meg, for når jeg er ferdig utdannet vil jeg sannsynlig finne en jobb jeg trives i.

[Piraye]

Det har jeg levd på uten noe hjelp de siste 3årene. Jeg har måttet klare meg selv siden jeg var 17år. Jeg er snart ferdig utdannet. Jeg har også en 3årig utdannelse under de samme forutsetninger tidligere, så jeg har virkelig prøvd å leve på lite. Jeg vil sannsynlig ikke ha så mye å rutte med i fremtiden, p.g.a et høyt studielån. Bruker ikke energi på å angre meg, for når jeg er ferdig utdannet vil jeg sannsynlig finne en jobb jeg trives i.

Har også levd uten hjelp på det for den saks skyld. Men med jobb tidvis. Med dagens priser på 3-4000 for hybel, blir det stramt. Men det som er poenget, et studie er en jobb i skala 100%, der universiteter er er det nært sagt ikke mulig å leve for 6 000 i mnd når boligutgiftene er som de er, da må man ta seg jobb, og det går ut over studiene. Veldig mange som dropper ut pga de ikke har råd å prioritere skole over jobb.

[Mrs. Wallace]

Mulighetene man får i livet teller jo alt!

Mitt førsteinntrykk av deg var; rik overklassejente som ikke har peiling, men de tror at underklassen får utdanning.......

Hehe, mener du at hvis man har en forelder som er lege, tilhører man overklassen? De legene (og professorene) jeg kjenner, lever høyst normalt.

[Gjest Sakarine]

Det er en sannhet med modifikasjoner. Som student får man kun ca 80 000 i "årslønn" å leve for. Prøv du selv å lev på 80 000 i året (++ kanskje ca 10-20 000 i sommerjobb).

Jeg har aldri vært rikere enn da jeg var student. Man har jo så få utgifter som student i forhold til når man er etablert med lån. Da jeg var student fikk vi 60 000 i året. Jobbet i feriene men tjente ikke stort. Men hadde aldri pengemangel...

[Gjest Sakarine]

Da tror jeg kanskje feilen ligger hos deg og at du er en dårlig samtalepartner. Jeg kan snakke med de aller fleste uten at det blir ubehagelig, enten de er kassadamer eller direktører.

Ja, hva er problemet med å snakke med en kassadame? Man trenger da ikke være så forferdelig dyp hele tiden og jeg mener at mange høyt utdannede kan være like dumme i hodet som en renholder. Det er ikke noen sak å ta høyere utdannelse, man trenger ikke være særlig intelligent for å få til det. Så det med samtalepartner er jo høyst personavhengig. Det er bare falskt og kvalmt snobberi det å si man har problemer med å snakke med kassadamer - da har man, sorry, ikke kommet særlig langt i den mentale modningsprosessen.

[Gjest Sakarine]

DA er det deg det er noe galt med, hvis du går rundt og tenker sånn som dette. Kanskje du er veldig ung eller noe, men sånn er ikke livet for de som har kommet litt lenger mentalt.

[trollemor;o)]

Går samtalene stå når du hilser på en renholder eller en som sitter i kassa på Rema?

Det må være ufattelig trist å ha det slik, kunne snakke kun om jobb og karriere.

Håper aldri at jeg treffer på deg!

Du ville sikkert ikke syns min jobb var spennende nok heller..

[Gjest juoui]

Går samtalene stå når du hilser på en renholder eller en som sitter i kassa på Rema?

Det må være ufattelig trist å ha det slik, kunne snakke kun om jobb og karriere.

Håper aldri at jeg treffer på deg!

Du ville sikkert ikke syns min jobb var spennende nok heller..

Det er jeg som jobber i kassa på rema...