om å sette for høye mål for en selv

[Gjest balansekunstneren]

Jeg leste en artikkel om en psykiater som mente at årsaken til at mennesker slet psykisk var at de satte for store mål for seg selv i forhold til dere kompetanse.

Klokt sagt det. men hvordan vite hva som er for stort for meg?

Jeg har ingen ambisjoner om å bli statsminister, ikke astronaut heller. Men jeg ønsker veldig å komme inn på et studie som krever en karakter høyere enn jeg har. Og jeg sliter med å komme inn,og blir deppa ved tanken på at det skal være så vanskelig å komme inn.

Hva vil det si å sette seg for store mål? Noe jobbing må vel til for å oppnå de målene en setter seg selv?

[hidi, the scorpion]

Alle mål må jobbes hardt for! Du må føle i sjelen din, at dette er hva jeg vil, så kjører du på!

Ta den tilleggsutdanningen du trenger, med ett mål for øyet, at du blir det du vil!

[Gjest Elextra]

Tviler på at det alene forklarer fenomenet psykiske lidelse...

Jeg tror det sjeldent er for stort mål å klare å skaffe seg en utdannelse. Hvis man bare vil, og får støtte fra NAV til dette slik at man kan ta seg lengre tid, så burde det gå bra for de fleste, tror jeg.

''Jeg tror det sjeldent er for stort mål å klare å skaffe seg en utdannelse. Hvis man bare vil, og får støtte fra NAV til dette slik at man kan ta seg lengre tid, så burde det gå bra for de fleste, tror jeg.''

Balansekunstneren drømme om å komme inn på ett spesielt studium.

Du mener vel ikke at alle kan komme inn på ethvert studium bare de bruker nok tid og får nok støtte? Jeg tror nok ikke alle klarer å komme inn på, enn si gjennomføre, f.eks.medisinstudiet bare de får nok ressurser utenfra.

Når det er sagt kan det godt hende balansekunstneren klarer det, det vet jeg lite om.

[Gjest profile]

Jeg har lurt på det samme selv. I dagens samfunn synes jeg at det virker som om en bør ha en universitetsutannelse for i det heletatt at noen skal høre på hva en sier. (Kansje litt overdrevet da).

Jeg tror at en finner ut etterhvert om en har satt seg for høye mål, dersom en har forsøkt å komme inn på f.eks. et studium i mange år, så bør en vel kansje revurdere det. Det har vel noe å gjøre med hvordan en tar tilbakemeldinger, om en klarer å ta det innover seg at det kansje er på tide å forsøke noe annet. Noen

Det er også viktig å forsøke å se for seg hvordan arbeidssituasjonen etter endt vil bli, om en tenker at det er noe en kan ikke bare mestre men også trives med å gjøre.

En annen ting å ta i betraktning er hvile motivatorer en har for å søke en utdanning, om det er noe en tror en kunne ha trivdes bedre med å gjøre.

Jeg synes at det virker mer skummelt å sette seg for lave mål, dersom en ikke en gang prøver så er det jo mye som skal til da.

[Gjest Elextra]

Jeg tror de fleste ville klare noe slikt, ja (medisinstudiet)... om man går på trygd kan man ta opp igjen emner.

Da har du et mer positivt syn på menigmanns evner enn jeg har :-)

[PieLill]

Nå kan det vel være flere ting enn overambisiøsitet som gir folk psykiske plager.

Jeg tror at folk med god evne til å være tilfreds med det de har, er bedre rustet i forhold psykiske plager og mye annet. Det er forskjell på å strekke seg etter mer ut fra at man er tilfreds med det man alt har oppnådd, og en stadig kamp for mer fordi ingen ting blir bra nok og ingen ting noen gang kjennes komplett.

mvh

[Gjest Geir]

''Men jeg ønsker veldig å komme inn på et studie som krever en karakter høyere enn jeg har.''

"Ønsker veldig" skriver du, men har du tenkt igjennom om det er _det_ du virkelig vil, eller er det press/forventninger utenfra som gjør at du ønsker å gå det studiet?

Ønsker du det _nok_ (så gjør du som Hidi skriver) så jobber du så hardt som skal til for å komme inn, men da må du gjerne være villig til å forsake andre ting mens du jobber med å oppnå en karakter (eller to) høyere enn det du har nå.

''Og jeg sliter med å komme inn,og blir deppa ved tanken på at det skal være så vanskelig å komme inn.''

Det er ikkje mye motivasjon i å bli deppa, du bare MÅ bestemme deg for å oppnå de krav som skal til koste ka det koste vil!

''Hva vil det si å sette seg for store mål?''

Ja, si det?

Det å "gå på vannet" er nok i overkant for de fleste, men eg tror det er sundt med store mål, men en må huske å verdsette de små seirene underveis også.

''Noe jobbing må vel til for å oppnå de målene en setter seg selv?''

Da har du ikkje høye ambisjoner om det er "noe jobbing" som skal til for å oppnå de målene en setter seg.

Gå for å yte ditt ypperste...

[Gjest tubbel]

Tror ikke noe på at det er derfor folk får psykiske lidelser jeg nei

[Gjest Mohikaneren]

Om det er for stort mål vet du bare selv. Hvis det er noe du ønsker, vil jeg si; "go for it".

Mål og mening i livet er noe vi selv må finne, og hvis dette gir deg mening og mål, ja, da er det også med på å gjøre deg bedre, tror nå jeg.

Jeg synes det er noe stort tull at man skal få beskjed om at man er for "syk" og må sette "mål" som passer (ofte mål som er helt bak mål)...bare fordi man er psyk. Da kan man fort bli der.

Nemlig ;-)

[tjohei]

Det å sette seg for store mål vil vel egntlig si at man har større tiltro til seg selv enn det som er realistisk. Et eks. er f.eks. slanking og størrelser. En som er kraftig bygd kan aldri gå inn i en veldig liten størrelse uten at dette går ut over helsen. En som ikke liker juss kan aldri bli en jurist f.eks.