Hva gjør jeg nå?

[Gjest det må da finnes alternativ]

Nå har jeg levd under et forferdelig press i flere år, med for mange oppgaver og stort ansvar, uten å få gehør når jeg ber om hjelp, verken fra familien eller diverse hjelpeapparat.

Jeg sliter med skamfølelse over alt jeg ikke får gjort. Sitter i sofaen helga lang og bare ser på alt som burde vært ryddet. Har stadig ambisjoner om ting jeg skal få gjort, planlegger så tida blir borte i bare planer, og alt er like rotet som før.

Har krevende unger som jeg ikke klarer å sette grenser for på en slik måte at de faktisk hører etter.

Føler meg totalt mislykket og at jeg er en bedrager, når de andre på jobben tror jeg klarer dette. Har oppsøkt lege og andre og bedt om hjelp og ingen tror på meg!!! De tror jeg overdriver!

Så her sitter jeg og innser at hele denne høsten og inn i det nye året, har jeg vurdert mulighetene for å "bli borte". Stikke av fra hele greia - bli borte i skogen eller på fjellet der ingen finner meg før snøen går. Tenk å få legge seg ned og bare sovne, tenker jeg.

Forsøker være min egen terapeut. Snakke meg selv tilrette. Orker ikke enda en gang til å snakke med lege eller andre som alltid parerer det jeg sier med at "Men du er da så flink!!" "Du klarer dette bra, alle beundrer deg!" "Alle har det litt tøft iblant, det går nok snart over!"

Slike kommentarer gjør det jo enda vanskeligere å insistere på hjelp - da mister jeg jo ansikt fullstendig og det er jo godt å høre at alle beundrer meg?

Det er nå blitt så ille at jeg planlegger å rydde skikkelig opp etter meg slik at hvis jeg blir borte, vil ikke evt. politi og andre oppdage hvor ille jeg faktisk er, hvor rotet det er i hjemmet vårt, hvordan ungene mine har bodd siden skilsmissen.

Hvor kan jeg be om hjelp? Når ingen tar meg alvorlig? Og hvordan kan jeg be om hjelp?

[Gjest sinji]

Foreslår at du bytter lege slik at du kommer til en som tar deg på alvor.

[Gjest jinxus]

Til og med Kjell Magne Bondevik ble psykisk syk da han var statsminister. Kan brukes som argument. Enig med forrige taler; bytt fastlege.

[frosken]

Du kan skrive et brev til fastlegen hvor du sier omtrent det samme som du skriver i dette innlegget.

Lykke til!

[Gjest noen står klar for deg]

Prøv å gå til en kommunal psykiatrisk sykepleier. Sett deg på venteværelset i håp om å bli sett. Be om hjelp siden legen din ikke tror deg. Denne kan informere legen din og det kan bli satt igang hjelpetiltak for deg.

[PieLill]

Har du råd til hushjelp? Tror du det kunne underlette?

Før i verden fantes det noe så vidunderlig som husmorvikar som tråtte til i slike situasjoner på kommunens regning. Jeg er overbevist om at slike ordninger kunne kuttet ned på køene i psykiatrien.

Prøv å skriv et brev til legen. Om det er en slik fastlege som du må stille stinkende og uflidd hos for å bli tatt alvorlig, bør du forsøke å finne en bedre lege.

Det er dårlig med praktisk hjelp å få. Tror du hel eller delvis sykemelding for å få mer tid til å ordne opp hjemme kunne hjelpe?

mvh

[Gjest fnugget]

Oppsøk legen din og be om informasjon angående å søke om hjemmehjelp i en periode. De kan komme hjem til deg og vaske og rydde til du blir bedre.

[Gjest fnugget]

Oppsøk legen din og be om informasjon angående å søke om hjemmehjelp i en periode. De kan komme hjem til deg og vaske og rydde til du blir bedre.

Og bytt fastlege. Tror det tar noen uker før det blir iverksatt, er det den 1. i hver måned et bytte blir iverksatt tro? Synes å huske det. Du kan bytte fastlege på www.nav.no