kan jeg ha adhd??

[Gjest furutræ]

Hei! Jeg er en jente på 22 år, og jeg har mistanke om at jeg kan ha adhd, og håper på å kansje få noen svar.. I høst leste jeg en artikkel i et kvinneblad om en jente i midten av 20 årene som hadde fått diagnosen adhd. Dette var først blitt oppdaget etter tenårene. Da jeg leste om henne fant jeg mange ting som jeg hadde felles med henne. Der var også en liste over symptomer, så man selv kunne sjekke om man kansje kunne ha adhd. Der var 8-10 punkter, og jeg svarte ja på nesten alle! Det var da jeg fikk mistanken om at kansje jeg også kan ha adhd. Dette var svært overraskende, da jeg alltid har forbundet adhd med hyperaktive gutter. Men etter dette har jeg lett mye på internett etter informasjon om jenter med adhd, og fundet mye som stemmer med meg. Her kommer eksempler: For det første er jeg det stikk motsatte av hyperaktiv. jeg kan være veldig stille og innesluttet, og ofte trives jeg aller best alene. Å være sammen med venner er noe jeg ikke gjør ofte, da jeg synes det kan bli slitsomt. Jeg har ikke mange venner, og har nesten alltid hatt litt problemer med å skaffe meg varige vennskap selv om jeg har hatt muligheten flere ganger. Mennesker som har prøvd å bli venn med meg, har jeg liksom skjøvet bort og latt være å ta kontakt med dem. De få vennene jeg har klager alltid på at jeg er så lite sosial, så jeg er lite med folk på min egen alder. Jeg er mer med folk som er mye eldre enn meg, og da ofte med mine foreldre og deres venner. Men som oftest er jeg alene. Når det kommer til skole, så har jeg slitt ganske mye helt siden barneskolen. Jeg satt alltid bakerst i klasserommet, og prøvde å være så usynlig som mulig. Jeg greide ikke følge ordentlig med, og hadde store problemer med å konsentrere meg. Hvis jeg måtte si noe i timene fikk jeg nesten panikk og ble med en gang litt skjelven og begynte å svette. Lærerne mine har alltid sagt at jeg var en snill og rolig elev, men jeg måtte følge bedre med i timene og være mer aktiv når det ble stilt spørsmål. Verst ble det når jeg kom i tenårene. Og jeg har til og med blitt kalt evneveik og dum av lærere, og fått mye kjeft av dem fordi de mente jeg var lat og ikke "giddet". Jeg er ofte veldig fjern og dagdrømmer stort sett hele tiden, noe som har fått meg opp i farlige situasjoner etter at jeg begynte å kjøre bil. Glemsk er jeg også til tider. f.eks når jeg blir bett om å hente noe, så når jeg er på vei for å hente det har jeg glemt hva jeg skulle hente. Også å holde oppmerksomheten på noe/noen over lengre tid er vanskelig. F.eks hvis noen prater til meg og forteller noe, så ramler jeg bort, og så har jeg mistet noe av det som ble sagt. Også noen ganger når jeg leser, må jeg lese setningen flere ganger før jeg oppfatter hva som står. Jeg har også alltid hatt dårlig selvtillit. Dette har bedret seg litt de senere år, men selvbildet er likevel nokså lavt. På skolen hadde jeg dårlige karakterer, og sleit mye med skolearbeidet. (Lese og skrivevansker har jeg ikke.) Etter grunnkurs på videregående begynte jeg heller å jobbe, og trivdes godt med det. Dette var en jobb som innebar mye praktisk arbeid, og ikke så tenking og teori. Her var heller ingen sure lærere som mente jeg var en håpløs elev. Jeg fikk faktisk skryt fra arbeidsgiver og kolleger som syntes jeg gjorde en god jobb, og jeg fikk høre jeg var så smilende og høflig. Desverre ble jeg sykemeldt etter 2 år, og ble etterhvert nødt å slutte pga at jeg ikke ble kvitt plagene jeg hadde fått i forbindelse med denne jobben. Etter dette har jeg gått mest hjemme og ikke gjort stort. Har hatt en jobb etter dette, men jeg måtte slutte etter bare noen uker fordi plagene kom tilbake. Så jeg har gått for det meste hjemme i lang tid nå, og desverre trives jeg med det. Men når jeg ikke har en jobb, er jeg fri til å gjøre hva jeg vil. Jeg hater faktisk å måtte møte opp en plass til en bestemt tid. Jeg føler meg litt fanget. Jeg har ikke motivasjon til å finne meg en ny jobb, selv om at jeg burde det, og egentlig har lyst. Jeg må jo tjene penger, og det er på tide at jeg flytter hjemmefra, men jeg mangler motivasjonen. Å begynne på skole igjen er uaktuelt, da jeg har godt i minne tiden jeg gikk på skole, med konsentrasjonsvansker og dårlige karakterer. I en utskrift jeg har om adhd står det; "Voksne mennesker med adhd har som regel rester av de problemene som preget barndom og ungdom. De fleste har en opplevelse av ikke å strekke til med hensyn til utdanning, arbeid, sosial handling. Mange strever med å organisere seg i hverdagen med avtaler, økonomi eller i forhold til arbeidsplassen. De opplever at de har evner til å yte mer, men føler selv at de ikke lykkes. Mange har også vansker med å følge regler og akseptere fremgangsmåter." Dette er en god beskrivelse på meg! Også å akseptere regler o.l. har jeg litt problemer med... Og for å ha det sagt, så har jeg ingen sykdommer, og har aldri gått på sterkere medisiner enn hostesaft.. Nå har jeg prøvd så godt jeg kunne å forklare min situasjon. Håper dere kan gi meg noe svar. På forhånd, tusen takk! Hilsen meg.

[Gjest mij]

Bare en vennlig kommentar - jeg klarte ikke lese alt, post igjen med avsnitt her og der :-)

[Gjest furutræ]

Bare en vennlig kommentar - jeg klarte ikke lese alt, post igjen med avsnitt her og der :-)

hm... da jeg skrev den så lagde jeg masse avsnitt, men da den ble postet var avsnittene forsvunnet. men jeg kan jo gjøre et nytt forsøk da

[Gjest furutræ]

Bare en vennlig kommentar - jeg klarte ikke lese alt, post igjen med avsnitt her og der :-)

beklager, jeg prøvde å poste igjen med avsnitt, men avsnittene blir borte! skjønner ikke dette jeg.. men jeg forstår godt at du hadde problemer med å lese innlegget slik det er!

[Gjest avsnitt]

beklager, jeg prøvde å poste igjen med avsnitt, men avsnittene blir borte! skjønner ikke dette jeg.. men jeg forstår godt at du hadde problemer med å lese innlegget slik det er!

Du må bruke dobbelt linjeskift. - Hoppe over en hel linje før du begynner med neste avsnitt.