Sykdomsinnsikt, eller ikke

[Gjest sliter tungt]

Hva er nå egentlig sykdomsinnsikt, har jeg det eller ikke.

Intellektuelt vet jeg at jeg har en alvorlig kronisk diagnose, men i tankene tenker jeg hele tiden at når jeg bare blir bedre...

Men fakta er at jeg blir ikke bedre men værre, men alikevel greier jeg ikke å forholde meg til det faktum som blir mer og mer tydelig

[Gjest fnugget]

Det er svært tungt å innse at man har en kronisk sykdom. Hva er det som gjør det verre? Kan jeg spør hvilken sykdom du har?

[Gjest sliter tungt]

Det er svært tungt å innse at man har en kronisk sykdom. Hva er det som gjør det verre? Kan jeg spør hvilken sykdom du har?

Schizofreni, blir mer ukonsentrert, mindre tiltak osv. Såkalte negative symptomer. Tilstanden er temmelig ille, desverre, men alikevel så greier jeg ikke helt å forholde meg til det.

Bare unngår alt, slik at jeg slipper å føle på kroppen hvor dårlig jeg fungerer, og da kan jeg i tankene tenke at jeg egentlig ikke er så syk..

[Gjest xbellax]

Schizofreni, blir mer ukonsentrert, mindre tiltak osv. Såkalte negative symptomer. Tilstanden er temmelig ille, desverre, men alikevel så greier jeg ikke helt å forholde meg til det.

Bare unngår alt, slik at jeg slipper å føle på kroppen hvor dårlig jeg fungerer, og da kan jeg i tankene tenke at jeg egentlig ikke er så syk..

Kanskje det er mer snakk om håp. Ja, du er klar over at du har en alvorlig lidelse, og kanskje må du leve med denne lidelsen resten av livet. Men, og det er et stort "men".. du kan ha mange lange gode og stabile perioder, du kan leve et rikt liv, du kan oppleve, oppdage, jakte på, søke etter, ..akkurat som alle andre.

Du er og vil aldri være din lidelse, du er langt mer enn det. Så, hva med å holde fast i håpet, at du vil oppleve gode perioder, at dette helvete du mest sannsynlig befinner deg i akkurat nå ikke skal vare for evig. Fordi, når alt kommer til alt, så vet ingen om din diagnose vil være kronisk, mirakler skjer .. ta fatt i det livet du har, jobb for å bli bedre, og ta vare på de gode dagene.

Les boken "I morgen var jeg alltid en løve" og få påfyll av håp, og forhåpentligvis en dose livsgnist (og en god latter..).

Lunch-hilsen fra bella/ thinkerbell

[hidi, the scorpion]

Kanskje det er mer snakk om håp. Ja, du er klar over at du har en alvorlig lidelse, og kanskje må du leve med denne lidelsen resten av livet. Men, og det er et stort "men".. du kan ha mange lange gode og stabile perioder, du kan leve et rikt liv, du kan oppleve, oppdage, jakte på, søke etter, ..akkurat som alle andre.

Du er og vil aldri være din lidelse, du er langt mer enn det. Så, hva med å holde fast i håpet, at du vil oppleve gode perioder, at dette helvete du mest sannsynlig befinner deg i akkurat nå ikke skal vare for evig. Fordi, når alt kommer til alt, så vet ingen om din diagnose vil være kronisk, mirakler skjer .. ta fatt i det livet du har, jobb for å bli bedre, og ta vare på de gode dagene.

Les boken "I morgen var jeg alltid en løve" og få påfyll av håp, og forhåpentligvis en dose livsgnist (og en god latter..).

Lunch-hilsen fra bella/ thinkerbell

Nydelig formulert!

[Gjest sliter tungt]

Kanskje det er mer snakk om håp. Ja, du er klar over at du har en alvorlig lidelse, og kanskje må du leve med denne lidelsen resten av livet. Men, og det er et stort "men".. du kan ha mange lange gode og stabile perioder, du kan leve et rikt liv, du kan oppleve, oppdage, jakte på, søke etter, ..akkurat som alle andre.

Du er og vil aldri være din lidelse, du er langt mer enn det. Så, hva med å holde fast i håpet, at du vil oppleve gode perioder, at dette helvete du mest sannsynlig befinner deg i akkurat nå ikke skal vare for evig. Fordi, når alt kommer til alt, så vet ingen om din diagnose vil være kronisk, mirakler skjer .. ta fatt i det livet du har, jobb for å bli bedre, og ta vare på de gode dagene.

Les boken "I morgen var jeg alltid en løve" og få påfyll av håp, og forhåpentligvis en dose livsgnist (og en god latter..).

Lunch-hilsen fra bella/ thinkerbell

Dette var gode ord. Takk skal du ha. Du har rett i at jeg har det veldig tøft nå. Aldri vært værre.

Behandleren min sier det er kronisk, så det må nok et lite mirakel til men det skal jeg i hvert fall håpe på. Og NHD sa her om dagen at ingen psykiske diagnoser var 100% kroniske og det er jo oppløftende.

Men er fortsatt usikker på det med innsikt, jeg tror hver dag at i morgen skal jeg dusje, skure huset og gå lang tur med hunden. Men det som skjer er motsatt.

Men det er godt å få litt tilbakespill på tankene.

[frosken]

Dette var gode ord. Takk skal du ha. Du har rett i at jeg har det veldig tøft nå. Aldri vært værre.

Behandleren min sier det er kronisk, så det må nok et lite mirakel til men det skal jeg i hvert fall håpe på. Og NHD sa her om dagen at ingen psykiske diagnoser var 100% kroniske og det er jo oppløftende.

Men er fortsatt usikker på det med innsikt, jeg tror hver dag at i morgen skal jeg dusje, skure huset og gå lang tur med hunden. Men det som skjer er motsatt.

Men det er godt å få litt tilbakespill på tankene.

Jeg synes også du skal lese den boken bella henviser til, der påpekes nettopp betydningen av at både håp og realisme er viktig.

Når det gjelder hverdagen din, så kunne du kanskje fått noe hjelp til å strukturere den? Det kan hjelpe med dagsplaner og klare (og realistiske!) målsetninger for hver dag og uke.

[Gjest sliter tungt]

Jeg synes også du skal lese den boken bella henviser til, der påpekes nettopp betydningen av at både håp og realisme er viktig.

Når det gjelder hverdagen din, så kunne du kanskje fått noe hjelp til å strukturere den? Det kan hjelpe med dagsplaner og klare (og realistiske!) målsetninger for hver dag og uke.

Takk for svar.

Jeg er nok ikke i nærheten av å kunne greie å lese en bok, men skal notere ned hva den heter til (forhåpentligvis) bedre tider.

[PieLill]

Kunne du ha skrevet det du skriver her om du ikke eide sykdomsinnsikt?

Jeg vet jo ikke så mye om deg av det jeg kan lese her. Men noe må du jo definitivt ha skjøt. Om du ikke eide sykdomsinnsikt burde vel dette innlegget handlet om alle idiotene som sier du er syk, men du føler deg alldeles tipp topp.

;-)

Å kjempe med å forsone seg med noe, er ikke det samme som å mangle innsikt. Å ha et håp om at ting kan bli bedre er som regel en sunn øvelse. Vi kommer som regel nærmere våre 'store' håp om vi klarer å dele dem inn i mange små som er litt lettere å nå.

Og selvfølgelig. Vi kan alle få _bedre_ selvinnsikt på alle områder av livet.

mvh

[Gjest sliter tungt]

Kunne du ha skrevet det du skriver her om du ikke eide sykdomsinnsikt?

Jeg vet jo ikke så mye om deg av det jeg kan lese her. Men noe må du jo definitivt ha skjøt. Om du ikke eide sykdomsinnsikt burde vel dette innlegget handlet om alle idiotene som sier du er syk, men du føler deg alldeles tipp topp.

;-)

Å kjempe med å forsone seg med noe, er ikke det samme som å mangle innsikt. Å ha et håp om at ting kan bli bedre er som regel en sunn øvelse. Vi kommer som regel nærmere våre 'store' håp om vi klarer å dele dem inn i mange små som er litt lettere å nå.

Og selvfølgelig. Vi kan alle få _bedre_ selvinnsikt på alle områder av livet.

mvh

Neida jeg er enig i det du skriver, men jeg har forklart meg litt dårlig.

Ja, jeg vet på et intellektuelt plan at jeg er dårlig, men det er på en fjern måte. Akkurat som noe jeg har lest om noen som ikke angår meg.

Selv føler jeg meg helt fin, det er liksom denne andre fjerne personen som behandleren min snakker om som sliter med de mest grunnleggende ting. Det er ikke meg.

[bibben]

Neida jeg er enig i det du skriver, men jeg har forklart meg litt dårlig.

Ja, jeg vet på et intellektuelt plan at jeg er dårlig, men det er på en fjern måte. Akkurat som noe jeg har lest om noen som ikke angår meg.

Selv føler jeg meg helt fin, det er liksom denne andre fjerne personen som behandleren min snakker om som sliter med de mest grunnleggende ting. Det er ikke meg.

Du setter ord på en tilstand jeg kjenner igjen til punkt og prikke! Takk for at du bringer temaet opp. Da bli det lettere også for meg å kommunisere dette til omverdenen.

[Gjest sliter tungt]

Du setter ord på en tilstand jeg kjenner igjen til punkt og prikke! Takk for at du bringer temaet opp. Da bli det lettere også for meg å kommunisere dette til omverdenen.

Godt for meg å høre at jeg ikke er alene om dette.

Det er ikke noen god situasjon.

[bibben]

Godt for meg å høre at jeg ikke er alene om dette.

Det er ikke noen god situasjon.

Tidvis kjennes det som har hovedrollen i en underlig film der noen har feildiagnostisert meg, og hvor jeg bare må gi etter for behandling og medisinering - alt virker bare absurd!

Men med intellektet vet jeg også hvor skjør jeg er og hvor lite jeg tåler av stress og usikkerhet. Det skremmer meg at jeg tåler så lite og at hukommelse og klare tanker forsvinner som dugg for sol i pressede situasjoner.

Hele livet har jeg trodd at alle tenker som meg, dvs at de symptomene og måtene jeg tenker på er almenne. Nå som jeg har hjelpere som jeg kan "måle" tankene opp i mot, skjønner jeg at det jeg tenker er "annerledestanker". Det gjør det lettere for meg å forholde meg til min egen sykdom. Jeg tror jeg trenger litt "opplæring" i hvordan jeg skal forholde meg til symtomene, ja i det hele tatt bli mere bevisst på hva som er hva.

[Gjest sliter tungt]

Tidvis kjennes det som har hovedrollen i en underlig film der noen har feildiagnostisert meg, og hvor jeg bare må gi etter for behandling og medisinering - alt virker bare absurd!

Men med intellektet vet jeg også hvor skjør jeg er og hvor lite jeg tåler av stress og usikkerhet. Det skremmer meg at jeg tåler så lite og at hukommelse og klare tanker forsvinner som dugg for sol i pressede situasjoner.

Hele livet har jeg trodd at alle tenker som meg, dvs at de symptomene og måtene jeg tenker på er almenne. Nå som jeg har hjelpere som jeg kan "måle" tankene opp i mot, skjønner jeg at det jeg tenker er "annerledestanker". Det gjør det lettere for meg å forholde meg til min egen sykdom. Jeg tror jeg trenger litt "opplæring" i hvordan jeg skal forholde meg til symtomene, ja i det hele tatt bli mere bevisst på hva som er hva.

''Men med intellektet vet jeg også hvor skjør jeg er og hvor lite jeg tåler av stress og usikkerhet.''

Slik er det for meg og. Tåler ingen ting, og blir kjempesliten av stort sett alt av det lille jeg gjør.