NHD, please, må vite, går jeg under eller?

[Gjest hyyyyyyl]

Hva som skjer med meg? Slutta på fontex nå for 3,5 uker siden. Hadde en glipp da jeg tok to 20mg tbl over to dager. Likte ikke bivirkningene og slutta igjen.

Nå så føler jeg meg mer og mer suicidal. Er så deprimert, har så mye angst, at det førfølger meg i drømme, jeg er svært langt ute og går, for å si det sånn. Er som en grå stein har invadert hodet mitt og jeg gråter for ingenting. Får panikkanfall svært ofte og er ullen i kroppen. Huden er oversensitiv og det stikker og klør i den. Jeg våker kjempetidlig hver morgen og grubler og har masse angst. Føler jeg er på vei inn i et mørke som jeg ikke har kontroll over. Det motsatte av livslyst vil jeg tro, uten at jeg kan sette fingeren på hva det er. Når jeg tenker på sommeren så tenker jeg at jeg kanskje ikke lever da...for hvor lenge kan jeg orke dette...

Er dette seponeringsymptomer som vil gå over, eller bør jeg starte opp igjen?

Kunne bare behandleren komme tilbake igjen!!!!!!

[Gjest been there,done that]

hva med å prøve cipralex? Fontex virket ikke på meg,ga bare økt angst. Cipralex funket kjempe bra:) Fontex bruker 5 uker på å forsvinne fra kroppen,så det kan vel

være seponeringsproblemer,men psykiateren min sa seponeringsproblemer

m fontex pleide å komme innen 2-3uker når jeg sluttet med det.

Får håpe NHD svarer deg:) Lykke til

Klem

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kanskje du hører til den gruppen som trenger SSRI leeeeenge. Langt flere enn vi tror trenger livslang behandling.

[cathlin]

Sluttet du på egenhånd eller i samarbeid med behandleren din?

[Gjest ikke hyyyyyyl hele tiden]

Kanskje du hører til den gruppen som trenger SSRI leeeeenge. Langt flere enn vi tror trenger livslang behandling.

Nei, akkurat det du sier nå er jeg ikke så sikker på. Håper ikke i allefall. For i dag har jeg det bedre. Kanskje det bare er en overgang eller litt seponeringstrøbbel. Det er litt rart, for det er som om jeg føler meg sterkere etter hver gang jeg har hatt en grusom panikkdag. Kanskje det er livet mitt og tankene mine jeg må forandre. Og det finnes så mye mer som kan virke antidepressivt. Feks katten min, gå tur, være sosial. Vet ikke. Men ser håp nå til at jeg skal klare å la være å begynne på igjen. Får se.

[frosken]

Nei, akkurat det du sier nå er jeg ikke så sikker på. Håper ikke i allefall. For i dag har jeg det bedre. Kanskje det bare er en overgang eller litt seponeringstrøbbel. Det er litt rart, for det er som om jeg føler meg sterkere etter hver gang jeg har hatt en grusom panikkdag. Kanskje det er livet mitt og tankene mine jeg må forandre. Og det finnes så mye mer som kan virke antidepressivt. Feks katten min, gå tur, være sosial. Vet ikke. Men ser håp nå til at jeg skal klare å la være å begynne på igjen. Får se.

Dagen i dag er sannsynligvis bedre fordi du krisemaksimerte i går. Er ikke det nettopp en av de funksjonene slik krisemaksimering har?

Hvis du klarte å ikke handle destruktivt, så vil kvelden i går kunne brukes til å minne deg selv om at det vil bli bedre igjen når du har det som verst:-)

[Gjest ikke hyyyyyyl hele tiden]

Dagen i dag er sannsynligvis bedre fordi du krisemaksimerte i går. Er ikke det nettopp en av de funksjonene slik krisemaksimering har?

Hvis du klarte å ikke handle destruktivt, så vil kvelden i går kunne brukes til å minne deg selv om at det vil bli bedre igjen når du har det som verst:-)

Ja det skal vel ikke så mye til for at dagen blir bedre når jeg har krisemaksimert..

Tror egentlig jeg er mer redd for å være uten medisiner, enn hvordan jeg reagerer på å være uten medisiner...Altså krisemaksimerer...

Men begynner å føle meg mer opplagt og sånn. Mer energi og klar i hodet. Sov veldig godt i natt også...

Handlet ikke destruktivt, men gråt en del og så la jeg meg bare under dyna...

Kunne ønske noen tok valget for meg, men tror ikke det er så lurt jeg. Har jo slitt med en del bivirkninger også...