Hva gjør man med sinnet sitt?

[AnonymAkkuratNå]

Hva gjør man når man er så sint at man kunne drept? Jeg er ofte ekstremt sint, jeg bli helt blind for alt annet enn sinnet mitt. Det ender alltid med at jeg enten skader meg selv, eller provoserer andre til å skade meg.

Jeg vil ikke være så sint, det sliter sånn på meg. Det må være noe for å forebygge sinnet, for som sagt; når jeg blir så sint er det umulig for meg å tenke at jeg skal gjøre noe konstruktivt med sinnet mitt, og jeg ender opp med å skade meg selv, evt slå/provosere andre (da tenker jeg på kjærester) til de slår meg. Hvis de slår/dytter meg, eller demonstrerer styrke og makt på en voldelig måte, da roer jeg meg med en gang.

Det er utrolig slitsomt, og det skremmer meg også veldig, for jeg kan som sagt finne på å gjøre noe virkelig farlig mot meg selv eller andre en dag.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det beste er sannsynligvis psykoterapi mot det jeg antar er borderline personlighetsforstyrrelse.

Aternativt kan du prøve et SSRI som Cipralex, Seroxat eller Zoloft.

[Gjest Geir]

Eg syns det er et utrolig godt utgangspunkt for forbedringer når du har en så stor sjølinnsikt som du viser her, og ønske om å få gjort noe med sinnet ditt.

Om du ikkje allerede har gjort det så ville eg bestillt time hos fastlegen så snart som mulig, skriv ut innlegget du her skreiv (gjerne med kopi av svaret fra NHD) og vis det til legen.

Ka du i mellomtiden (før du får hjelp) kan gjøre for å begrense konsekvensene vet ikkje eg, men knallhard trening kan være noe!?

Lykke til.

[AnonymAkkuratNå]

Eg syns det er et utrolig godt utgangspunkt for forbedringer når du har en så stor sjølinnsikt som du viser her, og ønske om å få gjort noe med sinnet ditt.

Om du ikkje allerede har gjort det så ville eg bestillt time hos fastlegen så snart som mulig, skriv ut innlegget du her skreiv (gjerne med kopi av svaret fra NHD) og vis det til legen.

Ka du i mellomtiden (før du får hjelp) kan gjøre for å begrense konsekvensene vet ikkje eg, men knallhard trening kan være noe!?

Lykke til.

Jeg snakker med en psykolog, men det er så jævlig mye annet rart jeg ender opp med å prate om når jeg er der. Når jeg sitter der har jeg nesten litt vanskelig for å se for meg at det er meg jeg snakker om når jeg snakker om de enorme humørsvingningene mine. Men jeg er virkelig sprettball. Fra blid, til trist, til sur til FORBANNA. Opptil flere ganger om dagen, og jeg kan ikke forutse det. Det er så slitsomt.

[AnonymAkkuratNå]

Jeg snakker med en psykolog, men det er så jævlig mye annet rart jeg ender opp med å prate om når jeg er der. Når jeg sitter der har jeg nesten litt vanskelig for å se for meg at det er meg jeg snakker om når jeg snakker om de enorme humørsvingningene mine. Men jeg er virkelig sprettball. Fra blid, til trist, til sur til FORBANNA. Opptil flere ganger om dagen, og jeg kan ikke forutse det. Det er så slitsomt.

Altså.. Jeg griner, så ler jeg, så furter jeg, så eksploderer jeg. Så det er virkelig heftige svingninger. Grusomt slitsomt

[tjohei]

Kickboksing?

[Gjest Geir]

Jeg snakker med en psykolog, men det er så jævlig mye annet rart jeg ender opp med å prate om når jeg er der. Når jeg sitter der har jeg nesten litt vanskelig for å se for meg at det er meg jeg snakker om når jeg snakker om de enorme humørsvingningene mine. Men jeg er virkelig sprettball. Fra blid, til trist, til sur til FORBANNA. Opptil flere ganger om dagen, og jeg kan ikke forutse det. Det er så slitsomt.

''Jeg snakker med en psykolog, men det er så jævlig mye annet rart jeg ender opp med å prate om når jeg er der.''

Ok. Men neste gang bør du _kun_snakke om det du skreiv om her, drit i alt det andre dere prater om, for det der raseriet er ikkje bra.

Plutselig så går et galt en vakker dag...

Lykke til, håper du får hjelp.