Han mishandlet meg.. hva nå?

[Gjest orker ikke mer nå..]

Tusen takk for all vennlig hjelp og gode råd fra dere alle. Det er godt å få bekreftelse på at jeg ikke fortjener dette. Samtidig føler jeg meg så dum, så sårbar, så ufattelig trist og tom.

Jeg tenkte å gi han en sjanse til å be om unnskyldning. Hvis han ba meg om unnskyldning på en ordentlig måte, ville jeg ikke anmeldt han. Jeg føler at ved å anmelde han, ville det bare være en hevnfølelse for meg selv, og er det riktig? Uff, alt er så vanskelig, jeg bare går rundt i hjemmet og er lei meg for alt.

Takk for at jeg fikk lufte meg litt, og takk for all støtten jeg har fått fra dere alle. Det betyr mer for meg enn dere kan vite.

[villbringebær]

Jeg blir veldig trist og lei meg og sint og opprørt over å lese dette som du har gått igjennom. Håper virkelig du kommer deg bort fra ham for alltid. Du må ikke tro ting blir bedre. Kom deg bort. Bo hos ei venninne eller noen du stoler på i noen dager/uker til du greier å puste og tenke igjen.

Tenker på deg og støtter deg!

[Dorthe]

Sov ganske lenge i dag, var temmelig utslitt. Jeg ringte han ved tolvtiden for å snakke om noe praktisk, men da jeg sa "hei det er meg.." svarte han bare "jeg er opptatt" og la på røret. Føler meg som en dust.

Du er klar over at du kan få hjelp av politiet til å skifte lås slik at han ikke kommer inn til deg. Vær takknemlig for at dere ikke er gift eller samboere eller har fellesleilighet, det redder deg for mye bråk og spetakkel.

Har du ikke en overlås du kan låse innenifra og la nøkkelen stå i slik at han ikke kommer inn og putt alle tingene hans i poser og sett dem utenfor døra. Jeg tror jeg hadde bedt om hjelp av noen til å være der sammen med deg når han kommer. Det er nemlig ikke noe kult å være inne når han står ute i gangen og prøver å komme inn.