Hvorfor er det sånn??

[Persille1365381127]

Det er for jævlig! :/

De aller fleste av oss har vært der en eller flere ganger, og kan bare gi vår medfølelse. Enkelte deler av oss VIL bare fokusere på de positive sidene og minnene. Det GÅR over. Men det tar tid .

So they say

[Persille1365381127]

''Han får middag av søstrene nesten hver dag, foreldrene har sørget for det meste annet, jobben hans er godt betalt og krevet lite av ham sånn rent personlig, han har ingen han må tenke på annet enn seg selv i noen situasjon, og kan alltid gjøre som han vil helt uten konsekvenser.''

Det høres ut som om familien hans har gjort ham en skikkelig bjørnetjeneste ved å beskytte ham så mye! Noen tåler å bli bortskjemt, men slett ikke alle.

Jeg tror ikke de har gjort det med vilje...

Men, iom at søsteren hans (som er 39) sier hun skjønner godt hvorfor lillebroren (som er 32) ikke vil gi opp det livet - så betyr det jo at hun ser det. Selv om han ikke ser det selv, så har han det godt der han er - og endring vil bety mer slit for ham, det er uungåelig.

Og jeg betyr ikke mer enn de godene, det er ikke til å komme unna - og da betyr jeg ikke nok, sånn er det bare.

Men akspetere det og gå videre? Lettere sagt enn gjort

[mariaflyfly]

''Veit ikke om det hjelper å se fyren i et mer "drittsekk-lys"''

Jeg prøver jo det da - for "alle" sier det samme som deg. Og nettopp derfor, fordi "alle andre" ser noe jeg tydeligvis ikke ser - og mener det er jeg som er i en helt annen league enn ham (??), så skulle man tro jeg klarte å innse det selv.

Men neida...

Jeg snakket med søsteren hans i forrige uke, og hun mener han har surfet gjennom livet uten særlige problemer, fått det meste servert hele veien (og fortsatt får det) - og at han ikke er villig til å gi opp det.

Han får middag av søstrene nesten hver dag, foreldrene har sørget for det meste annet, jobben hans er godt betalt og krevet lite av ham sånn rent personlig, han har ingen han må tenke på annet enn seg selv i noen situasjon, og kan alltid gjøre som han vil helt uten konsekvenser.

Og så kommer jeg da... Med barn, langt unna, krav og forpliktelser - og vi skjønner jo alle at det er kjipere for ham enn å ha det akkurat som det passer ham hele tiden. Han sier jo selv at det hadde vært annerledes om jeg bodde der, og han slapp å reise/flytte.

Og dette barnet som er født - det vil også få konsekvenser, uansett hva han velger å gjøre med det.

Så, plutselig må han tenke på noen andre enn seg selv først - og det vil han ikke, det er for vanskelig, og det krever for mye av ham.

Mao sa hun jo det jeg har tenkt litt innimellom, jeg hadde bare ikke trodd at de så det sånn - men iom at familien hans ser det også (og sier det til meg!!), så er det nok ganske reellt.

Jeg krever for mye av ham. Ikke at jeg stiller kravene, men det krever for mye av ham å være sammen med meg, han synes selv han må ofre for mye.

''Jeg prøver jo det da - for "alle" sier det samme som deg. Og nettopp derfor, fordi "alle andre" ser noe jeg tydeligvis ikke ser - og mener det er jeg som er i en helt annen league enn ham (??), så skulle man tro jeg klarte å innse det selv.

''

Men du ser det jo selv! Hva hadde du sagt dersom det var ei av dine venninner som var i samme situasjon? Jo, du ville sagt at fyren er en rass, drit i å gruble over hva som gikk gæærnt, han er ikke verd det. Tror jeg, da. Du ser at fyren ikke var bra for deg, likevel er det som du sier - man slår ikke av følelsene over natta.

''Han får middag av søstrene nesten hver dag, foreldrene har sørget for det meste annet, jobben hans er godt betalt og krevet lite av ham sånn rent personlig, han har ingen han må tenke på annet enn seg selv i noen situasjon, og kan alltid gjøre som han vil helt uten konsekvenser.

''

Han er mao grundig bortskjemt. Grunn nok i seg selv til å styre unna. Forresten - mht det siste punktet du nevnter: Han høres ut som lillebroren min...

''Og så kommer jeg da... Med barn, langt unna, krav og forpliktelser - og vi skjønner jo alle at det er kjipere for ham enn å ha det akkurat som det passer ham hele tiden. Han sier jo selv at det hadde vært annerledes om jeg bodde der, og han slapp å reise/flytte.

''

Selvsagt. Han er i det minste ærlig på en ting. Han har et behagelig liv der han slipper å stå til ansvar for ting, han lever et meget ukompelisert liv - og ønsker ikke forandre på det. Face it. Nok en grunn til å ikke involvere seg med fyren.

''Og dette barnet som er født - det vil også få konsekvenser, uansett hva han velger å gjøre med det.

''

Det der er gudskjelov ikke ditt problem lenger! Jeg husker jeg var skeptisk til at du involverte det så mye i den saken da du skreiv om den, og at jeg var skeptisk til at det så ut til at du var mer engasjert enn han. Men det var kanskje igjen en ting i hans liv som "forkludra" den bekymringsløse tilværelsen hans? Ut fra det du har skrevet både om barnet og mora, samt hans forhold til deg, kjenner jeg at jeg tenker at han aldri kommer til å involvere seg i dette barnets liv. Men det er selvsagt bare synsing fra min side.

''Jeg krever for mye av ham. Ikke at jeg stiller kravene, men det krever for mye av ham å være sammen med meg, han synes selv han må ofre for mye.

''

Dakal liten. Igjen: Han er en bortskjemt snørrunge, og du kommer til å få det mye bedre uten han - selv om det tar tid å komme unna følelsene for han. Du er blitt skikkelig såra, og det er greit at du bruker tid på å komme videre.

Sånn - det var dagens pep-talk.

[Persille1365381127]

''Jeg prøver jo det da - for "alle" sier det samme som deg. Og nettopp derfor, fordi "alle andre" ser noe jeg tydeligvis ikke ser - og mener det er jeg som er i en helt annen league enn ham (??), så skulle man tro jeg klarte å innse det selv.

''

Men du ser det jo selv! Hva hadde du sagt dersom det var ei av dine venninner som var i samme situasjon? Jo, du ville sagt at fyren er en rass, drit i å gruble over hva som gikk gæærnt, han er ikke verd det. Tror jeg, da. Du ser at fyren ikke var bra for deg, likevel er det som du sier - man slår ikke av følelsene over natta.

''Han får middag av søstrene nesten hver dag, foreldrene har sørget for det meste annet, jobben hans er godt betalt og krevet lite av ham sånn rent personlig, han har ingen han må tenke på annet enn seg selv i noen situasjon, og kan alltid gjøre som han vil helt uten konsekvenser.

''

Han er mao grundig bortskjemt. Grunn nok i seg selv til å styre unna. Forresten - mht det siste punktet du nevnter: Han høres ut som lillebroren min...

''Og så kommer jeg da... Med barn, langt unna, krav og forpliktelser - og vi skjønner jo alle at det er kjipere for ham enn å ha det akkurat som det passer ham hele tiden. Han sier jo selv at det hadde vært annerledes om jeg bodde der, og han slapp å reise/flytte.

''

Selvsagt. Han er i det minste ærlig på en ting. Han har et behagelig liv der han slipper å stå til ansvar for ting, han lever et meget ukompelisert liv - og ønsker ikke forandre på det. Face it. Nok en grunn til å ikke involvere seg med fyren.

''Og dette barnet som er født - det vil også få konsekvenser, uansett hva han velger å gjøre med det.

''

Det der er gudskjelov ikke ditt problem lenger! Jeg husker jeg var skeptisk til at du involverte det så mye i den saken da du skreiv om den, og at jeg var skeptisk til at det så ut til at du var mer engasjert enn han. Men det var kanskje igjen en ting i hans liv som "forkludra" den bekymringsløse tilværelsen hans? Ut fra det du har skrevet både om barnet og mora, samt hans forhold til deg, kjenner jeg at jeg tenker at han aldri kommer til å involvere seg i dette barnets liv. Men det er selvsagt bare synsing fra min side.

''Jeg krever for mye av ham. Ikke at jeg stiller kravene, men det krever for mye av ham å være sammen med meg, han synes selv han må ofre for mye.

''

Dakal liten. Igjen: Han er en bortskjemt snørrunge, og du kommer til å få det mye bedre uten han - selv om det tar tid å komme unna følelsene for han. Du er blitt skikkelig såra, og det er greit at du bruker tid på å komme videre.

Sånn - det var dagens pep-talk.

En bra pep-talk! Og du har selvfølgelig rett i alt, men jeg kan ikke innrømme det riktig ennå

Det blir nok den berømte tiden som må trå til snart....

[Glimtipper]

Du har vært her før. Du kommer igjennom dette, som alt annet.

Men det betyr ikke at det ikke er vondt akkurat nå. Og det er lov. Ikke tving deg selv til å gå framover hele tiden, noen ganger må man faktisk stå helt stille eller til og med ta to skritt tilbake. Du må ikke forvente så mye rasjonalitet og fornuft av deg selv (og andre) til enhver tid.

Når det er sagt, så synes jeg fyren er en dust.

[mariaflyfly]

Du har vært her før. Du kommer igjennom dette, som alt annet.

Men det betyr ikke at det ikke er vondt akkurat nå. Og det er lov. Ikke tving deg selv til å gå framover hele tiden, noen ganger må man faktisk stå helt stille eller til og med ta to skritt tilbake. Du må ikke forvente så mye rasjonalitet og fornuft av deg selv (og andre) til enhver tid.

Når det er sagt, så synes jeg fyren er en dust.

''Når det er sagt, så synes jeg fyren er en dust.

''

Jepp. Nettopp. Da er vi to. Hurra!

[Gjest Elextra]

''Når det er sagt, så synes jeg fyren er en dust.

''

Jepp. Nettopp. Da er vi to. Hurra!

Men om du virkelig mener det - innerst inne - er du jo kommet kjempelangt! )

[mariaflyfly]

Men om du virkelig mener det - innerst inne - er du jo kommet kjempelangt! )

Jeg?? Jeg er da for pokker ikke sammen med en dust!

[pekkaline]

''Så hvorfor i all verden er jeg glad i ham da?''

Har du tidligere kunne fått "hvem som helst" ? Da kan det ligge til grunn at du ser på han som uoppnåelig, og derfor vil ha han? Kan det ligge som grunn? Bare tenker.....

[Persille1365381127]

''Så hvorfor i all verden er jeg glad i ham da?''

Har du tidligere kunne fått "hvem som helst" ? Da kan det ligge til grunn at du ser på han som uoppnåelig, og derfor vil ha han? Kan det ligge som grunn? Bare tenker.....

Nei, det har aldri vært sånn...

Jeg er ikke den pene eller den kule søsteren, og nå er jeg alenemor - som heller ikke akkurat er det hotteste på markedet kan man si...

Har ikke alltid hatt kjæreste, og de siste årene har samtlige jeg har likt forlatt meg av samme årsak som dette, eller at jeg har barn og det er for vanskelig/slitsomt/krevende - i det hele tatt.

Så historien gjentar seg! Men; tidligere har jeg stort sett blitt sint, og gått videre - det har ikke egentlig preget meg noe særlig annet enn at jeg selvfølgelig med tiden har lurt på hva som er galt med meg som alltid blir dumpa. Denne gangen er det ikke sånn - nå er jeg bare knust og såret, ikke sint.

[Persille1365381127]

Du har vært her før. Du kommer igjennom dette, som alt annet.

Men det betyr ikke at det ikke er vondt akkurat nå. Og det er lov. Ikke tving deg selv til å gå framover hele tiden, noen ganger må man faktisk stå helt stille eller til og med ta to skritt tilbake. Du må ikke forvente så mye rasjonalitet og fornuft av deg selv (og andre) til enhver tid.

Når det er sagt, så synes jeg fyren er en dust.

'Når det er sagt, så synes jeg fyren er en dust.''

Overbevis meg da!

Alle synes jo det, unntatt meg.... Til og med søstrene hans synes han oppfører seg dårlig/irrasjonelt og umodent.

[hidi, the scorpion]

Nei, det har aldri vært sånn...

Jeg er ikke den pene eller den kule søsteren, og nå er jeg alenemor - som heller ikke akkurat er det hotteste på markedet kan man si...

Har ikke alltid hatt kjæreste, og de siste årene har samtlige jeg har likt forlatt meg av samme årsak som dette, eller at jeg har barn og det er for vanskelig/slitsomt/krevende - i det hele tatt.

Så historien gjentar seg! Men; tidligere har jeg stort sett blitt sint, og gått videre - det har ikke egentlig preget meg noe særlig annet enn at jeg selvfølgelig med tiden har lurt på hva som er galt med meg som alltid blir dumpa. Denne gangen er det ikke sånn - nå er jeg bare knust og såret, ikke sint.

Føler dypt og inderlig med deg.

Men tar deg i arrest, du har da vitterlig bare ett barn, så du er vel så absolutt ettertraktet på "markedet".... Tror det går mer på å finne den rette for deg _og_ barnet ditt.

Ikke gi opp, Persille, men la deg selv få lov til å sørge over det som gikk galt. Det er viktig.

[pekkaline]

Nei, det har aldri vært sånn...

Jeg er ikke den pene eller den kule søsteren, og nå er jeg alenemor - som heller ikke akkurat er det hotteste på markedet kan man si...

Har ikke alltid hatt kjæreste, og de siste årene har samtlige jeg har likt forlatt meg av samme årsak som dette, eller at jeg har barn og det er for vanskelig/slitsomt/krevende - i det hele tatt.

Så historien gjentar seg! Men; tidligere har jeg stort sett blitt sint, og gått videre - det har ikke egentlig preget meg noe særlig annet enn at jeg selvfølgelig med tiden har lurt på hva som er galt med meg som alltid blir dumpa. Denne gangen er det ikke sånn - nå er jeg bare knust og såret, ikke sint.

''Har ikke alltid hatt kjæreste, og de siste årene har samtlige jeg har likt forlatt meg av samme årsak som dette''

Det er ofte slik at man tiltrekker seg samme type igjen og igjen. Jeg har lyst til å nevne at ordet _ikke_ og _aldri_ er dumt å bruke... Jeg har begynt å lese the secret, og anbefaler den masse!

Kan du ha sagt noe slikt som at du ikke vil ha en slik type mann igjen (du får den typen mann).

Jeg må ikke komme for sent (du kommer for sent)

Eller som barnløs når man sier at jeg skal aldri gi ungene mine flaske i senga (du gir flaske i senga) mm.

Jeg vet at dette er spesielt, men jeg har tro på dette faktisk. Vi tiltrekker oss ting og hendelser med våre tanker og følelser.....

[favn]

Nei, det har aldri vært sånn...

Jeg er ikke den pene eller den kule søsteren, og nå er jeg alenemor - som heller ikke akkurat er det hotteste på markedet kan man si...

Har ikke alltid hatt kjæreste, og de siste årene har samtlige jeg har likt forlatt meg av samme årsak som dette, eller at jeg har barn og det er for vanskelig/slitsomt/krevende - i det hele tatt.

Så historien gjentar seg! Men; tidligere har jeg stort sett blitt sint, og gått videre - det har ikke egentlig preget meg noe særlig annet enn at jeg selvfølgelig med tiden har lurt på hva som er galt med meg som alltid blir dumpa. Denne gangen er det ikke sånn - nå er jeg bare knust og såret, ikke sint.

Pøh, det med 'alenemor' stemmer overhodet ikke. Finnes knapt noen over den første ungdommen i dag som tenker at de skal finne en uten barn, vel?

Ellers kan du bare glemme denne mannen. For meg høres det ut som du har rotet deg inn i en destruktiv tankespiral. Jeg er helt, helt sikker på at hvis du slipper taket i ham (mye lettere enn du tror!), vil du få det mye bedre, tenke positivt, stråle mer, sende ut livsglede - og få ditto tilbake.

Lykke til

[Glimtipper]

'Når det er sagt, så synes jeg fyren er en dust.''

Overbevis meg da!

Alle synes jo det, unntatt meg.... Til og med søstrene hans synes han oppfører seg dårlig/irrasjonelt og umodent.

Han er en dust fordi:

1. Han gidder ikke ta ansvar for et barn han har vært med på å lage. (Jada, jeg vet du sympatiserer med han, men jeg synes faktisk denne ansvarfraskrivelsen er et dårlig tegn.)

2. Han mer enn gjerne brukte deg som trøst/støtte i sin vanskelige situasjon, men han orker ikke gi gjengjeld.

3. Han går inn i et forhold med en kvinne med barn, egentlig klar over at han ikke vil satse noe særlig på å få det til å fungere.

4. Han setter venner og hobbyer framfor en kjæreste.

5. Han klarer ikke å se hvor utrolig fantastisk du er og hva han går glipp av ved å la deg gå. Men samtidig gir han jo noen som faktisk er verdt tiden din sjansen, så... Den balanseres kanskje ut

[morsan]

'Når det er sagt, så synes jeg fyren er en dust.''

Overbevis meg da!

Alle synes jo det, unntatt meg.... Til og med søstrene hans synes han oppfører seg dårlig/irrasjonelt og umodent.

Been there....

Jeg hadde et av-og-på-forhold i lengre tid til en fyr som mange rundt meg mente jeg burde dumpe for godt.

Men uansett hva de sa, og selv om intellektet mitt var enig, klarte ikke hjertet mitt å godta at det måtte/burde være sånn.

Det måtte gå over av seg selv, og jeg husker godt dagen da jeg nesten fikk en slags åpenbaring og skjønte at jeg endelig var ferdig med ham.

Jeg klarte ikke helt å komme meg videre i livet før enn jeg kom dit, og mens jeg var midt oppe i det føltes det som om det tok evigheter. Nå - mange mange år senere virker det som en nokså kort periode i livet, men viktigst av alt var at det var en helt nødvendig periode - jeg var helt nødt til å komme meg forbi han før jeg kunne involvere meg seriøst med noen annen - hvis ikke tror jeg at fantasier om det som kunne ha vært hadde ødelagt for det nye.

Jeg vet så altfor godt hvor fælt det er å ha det slik du har det nå, og hvor utrolig liten trøst det er i dette med å ta tiden til hjelp osv, men DET ER FAKTISK SANT!

Lykke til og stor klem!! :-)

[morsan]

''Jeg prøver jo det da - for "alle" sier det samme som deg. Og nettopp derfor, fordi "alle andre" ser noe jeg tydeligvis ikke ser - og mener det er jeg som er i en helt annen league enn ham (??), så skulle man tro jeg klarte å innse det selv.

''

Men du ser det jo selv! Hva hadde du sagt dersom det var ei av dine venninner som var i samme situasjon? Jo, du ville sagt at fyren er en rass, drit i å gruble over hva som gikk gæærnt, han er ikke verd det. Tror jeg, da. Du ser at fyren ikke var bra for deg, likevel er det som du sier - man slår ikke av følelsene over natta.

''Han får middag av søstrene nesten hver dag, foreldrene har sørget for det meste annet, jobben hans er godt betalt og krevet lite av ham sånn rent personlig, han har ingen han må tenke på annet enn seg selv i noen situasjon, og kan alltid gjøre som han vil helt uten konsekvenser.

''

Han er mao grundig bortskjemt. Grunn nok i seg selv til å styre unna. Forresten - mht det siste punktet du nevnter: Han høres ut som lillebroren min...

''Og så kommer jeg da... Med barn, langt unna, krav og forpliktelser - og vi skjønner jo alle at det er kjipere for ham enn å ha det akkurat som det passer ham hele tiden. Han sier jo selv at det hadde vært annerledes om jeg bodde der, og han slapp å reise/flytte.

''

Selvsagt. Han er i det minste ærlig på en ting. Han har et behagelig liv der han slipper å stå til ansvar for ting, han lever et meget ukompelisert liv - og ønsker ikke forandre på det. Face it. Nok en grunn til å ikke involvere seg med fyren.

''Og dette barnet som er født - det vil også få konsekvenser, uansett hva han velger å gjøre med det.

''

Det der er gudskjelov ikke ditt problem lenger! Jeg husker jeg var skeptisk til at du involverte det så mye i den saken da du skreiv om den, og at jeg var skeptisk til at det så ut til at du var mer engasjert enn han. Men det var kanskje igjen en ting i hans liv som "forkludra" den bekymringsløse tilværelsen hans? Ut fra det du har skrevet både om barnet og mora, samt hans forhold til deg, kjenner jeg at jeg tenker at han aldri kommer til å involvere seg i dette barnets liv. Men det er selvsagt bare synsing fra min side.

''Jeg krever for mye av ham. Ikke at jeg stiller kravene, men det krever for mye av ham å være sammen med meg, han synes selv han må ofre for mye.

''

Dakal liten. Igjen: Han er en bortskjemt snørrunge, og du kommer til å få det mye bedre uten han - selv om det tar tid å komme unna følelsene for han. Du er blitt skikkelig såra, og det er greit at du bruker tid på å komme videre.

Sånn - det var dagens pep-talk.

''Hva hadde du sagt dersom det var ei av dine venninner som var i samme situasjon? Jo, du ville sagt at fyren er en rass,''

Du er så herlig rett-ut-av-posen, flyfly! :-)

[mariaflyfly]

''Hva hadde du sagt dersom det var ei av dine venninner som var i samme situasjon? Jo, du ville sagt at fyren er en rass,''

Du er så herlig rett-ut-av-posen, flyfly! :-)

[Persille1365381127]

Been there....

Jeg hadde et av-og-på-forhold i lengre tid til en fyr som mange rundt meg mente jeg burde dumpe for godt.

Men uansett hva de sa, og selv om intellektet mitt var enig, klarte ikke hjertet mitt å godta at det måtte/burde være sånn.

Det måtte gå over av seg selv, og jeg husker godt dagen da jeg nesten fikk en slags åpenbaring og skjønte at jeg endelig var ferdig med ham.

Jeg klarte ikke helt å komme meg videre i livet før enn jeg kom dit, og mens jeg var midt oppe i det føltes det som om det tok evigheter. Nå - mange mange år senere virker det som en nokså kort periode i livet, men viktigst av alt var at det var en helt nødvendig periode - jeg var helt nødt til å komme meg forbi han før jeg kunne involvere meg seriøst med noen annen - hvis ikke tror jeg at fantasier om det som kunne ha vært hadde ødelagt for det nye.

Jeg vet så altfor godt hvor fælt det er å ha det slik du har det nå, og hvor utrolig liten trøst det er i dette med å ta tiden til hjelp osv, men DET ER FAKTISK SANT!

Lykke til og stor klem!! :-)

Takk

[Persille1365381127]

Han er en dust fordi:

1. Han gidder ikke ta ansvar for et barn han har vært med på å lage. (Jada, jeg vet du sympatiserer med han, men jeg synes faktisk denne ansvarfraskrivelsen er et dårlig tegn.)

2. Han mer enn gjerne brukte deg som trøst/støtte i sin vanskelige situasjon, men han orker ikke gi gjengjeld.

3. Han går inn i et forhold med en kvinne med barn, egentlig klar over at han ikke vil satse noe særlig på å få det til å fungere.

4. Han setter venner og hobbyer framfor en kjæreste.

5. Han klarer ikke å se hvor utrolig fantastisk du er og hva han går glipp av ved å la deg gå. Men samtidig gir han jo noen som faktisk er verdt tiden din sjansen, så... Den balanseres kanskje ut

Har du vurdert å jobbe som Orakel?