Glimtipper Skrevet 28. januar 2008 Skrevet 28. januar 2008 Så jeg klarte tilslutt å bestille time. Men hva skjer første gang man møter psykologen? Hva vil han vite? Burde jeg forberede meg? Han satte opp en dobbelttime, fordi han mente det var nødvendig for å kartlegge best mulig og stake opp veien videre. Samboeren min sa at jeg ikke må være forutinntatt og negativ, men jeg merker at jeg allerede er det. Jeg har ikke _lyst_ til å snakke med en psykolog og jeg tenker at han uansett ikke vil hjelpe noe særlig. Bortkastede penger, med andre ord. Samtidig hørtes han veldig hyggelig ut på telefon og jeg føler en viss lettelse ved at jeg tenker "kanskje, bare kanskje, kan noen hjelpe meg litt". Hvordan var deres første psykologtime? 0 Siter
frk.s Skrevet 28. januar 2008 Skrevet 28. januar 2008 Jeg var kjempenærvøs, husket ingenting og var helt tom i hodet da jeg gikk ut... Men det ble mye bedre etterhvert! Gratulerer tøffa!!! 0 Siter
neelie (ferri) Skrevet 28. januar 2008 Skrevet 28. januar 2008 Mmm, jeg var så ung første gangen jeg var hoss psykolog, så det blir vel ikke noe hjelp om og skrive om hvordan jeg var da. Vrang... Men, du kunne kanskje tenke litt på om det er noe du har lyst til og si og fortelle ham om? 0 Siter
Glimtipper Skrevet 28. januar 2008 Forfatter Skrevet 28. januar 2008 Jeg var kjempenærvøs, husket ingenting og var helt tom i hodet da jeg gikk ut... Men det ble mye bedre etterhvert! Gratulerer tøffa!!! Jeg får vel stole på at han spør om det han lurer på, kanskje 0 Siter
Glimtipper Skrevet 28. januar 2008 Forfatter Skrevet 28. januar 2008 Mmm, jeg var så ung første gangen jeg var hoss psykolog, så det blir vel ikke noe hjelp om og skrive om hvordan jeg var da. Vrang... Men, du kunne kanskje tenke litt på om det er noe du har lyst til og si og fortelle ham om? Jeg har tenkt litt på hva som er viktigst for meg å få hjelp til. Kanskje jeg skal snakke litt om det? 0 Siter
Gjest Mom33 Skrevet 28. januar 2008 Skrevet 28. januar 2008 De jeg kjenner har i sin første psykologtime blitt bedt om å fortelle om seg selv og sitt liv, og ikke minst om hvorfor de har bestilt seg psykologtime. Blir det veldig stille, så snakker nok behandleren. :-) Lykke til! 0 Siter
Glimtipper Skrevet 28. januar 2008 Forfatter Skrevet 28. januar 2008 De jeg kjenner har i sin første psykologtime blitt bedt om å fortelle om seg selv og sitt liv, og ikke minst om hvorfor de har bestilt seg psykologtime. Blir det veldig stille, så snakker nok behandleren. :-) Lykke til! Takk for det Det går nok bra. Jeg er bare så grusomt skeptisk til psykologer 0 Siter
Gjest Mom33 Skrevet 28. januar 2008 Skrevet 28. januar 2008 Takk for det Det går nok bra. Jeg er bare så grusomt skeptisk til psykologer Det skjønner jeg ikke helt hvorfor vi mennesker er, selv om det er veldig vanlig. Vi aksepterer glatt at en kirurg kan bytte ut nær sagt en hvilken som helst kroppsdel som kne, albue, hjerte eller blodårer - men når det kommer til det å hjelpe til med reparasjoner i det mest kompliserte organet på et menneske - da blir vi skeptiske, da. Og jeg sa ikke at jeg ikke er skeptisk selv, tror det bare ligger der hos oss. Samtidig ser jeg jo flere som har hatt god hjelp av både psykolog/psykiater/psykiatrisk sykepleier, så jeg burde egentlig legge bort skepsisen min. Detta går så fint, så! :-) 0 Siter
Gjest Been there done that Skrevet 28. januar 2008 Skrevet 28. januar 2008 Det er vel ingen som gleder seg til å gå til psykolog. t føles jo ganske tungt at man har noe man ønsker å få løst kanskje. Men jeg råder deg til å være åpen i sinnet. Jeg gikk en gang til en som jeg ikke syntes var super en gang, men det som var veldig tøft og vanskelig for meg, er likevel forsvunnet. Tror det hjalp å prate om det uansett. 0 Siter
Persille1365381127 Skrevet 28. januar 2008 Skrevet 28. januar 2008 Ikke tenk noe på det før du kommer dit - det faller seg naturlig når du sitter der 0 Siter
Glimtipper Skrevet 28. januar 2008 Forfatter Skrevet 28. januar 2008 Det skjønner jeg ikke helt hvorfor vi mennesker er, selv om det er veldig vanlig. Vi aksepterer glatt at en kirurg kan bytte ut nær sagt en hvilken som helst kroppsdel som kne, albue, hjerte eller blodårer - men når det kommer til det å hjelpe til med reparasjoner i det mest kompliserte organet på et menneske - da blir vi skeptiske, da. Og jeg sa ikke at jeg ikke er skeptisk selv, tror det bare ligger der hos oss. Samtidig ser jeg jo flere som har hatt god hjelp av både psykolog/psykiater/psykiatrisk sykepleier, så jeg burde egentlig legge bort skepsisen min. Detta går så fint, så! :-) Ja, enig. Og du sier noe fornuftig, som samboeren min har terpet på i hele dag. At jeg må legge bort skepsisen og innse at det er en grunn til at vi er villig til å betale denne mannen 600 kroner timen Jeg har en uke på meg til å jobbe med det, så det skal jeg fokusere på nå. 0 Siter
Glimtipper Skrevet 28. januar 2008 Forfatter Skrevet 28. januar 2008 Det er vel ingen som gleder seg til å gå til psykolog. t føles jo ganske tungt at man har noe man ønsker å få løst kanskje. Men jeg råder deg til å være åpen i sinnet. Jeg gikk en gang til en som jeg ikke syntes var super en gang, men det som var veldig tøft og vanskelig for meg, er likevel forsvunnet. Tror det hjalp å prate om det uansett. Ja, det er noe med det. At jeg synes jeg skal "klare meg selv". At jeg føler jeg tildels resignerer, kanskje? Samtidig er det jo et modig steg og mest sannsynlig et steg videre. Takk for svar 0 Siter
Glimtipper Skrevet 28. januar 2008 Forfatter Skrevet 28. januar 2008 Ikke tenk noe på det før du kommer dit - det faller seg naturlig når du sitter der Jeg får håpe det. Men jeg må jobbe med denne skepsisen og trassen, tror jeg 0 Siter
Persille1365381127 Skrevet 28. januar 2008 Skrevet 28. januar 2008 Jeg får håpe det. Men jeg må jobbe med denne skepsisen og trassen, tror jeg Vel, jeg er/var like negativ som deg! Men, hun jeg går til er veldig hyggelig - og det virker som om hun er genuint interessert i meg. Og ikke meg, men MEG. Hun er jo ikke det, hun får betalt for det - men det føles likevel bra å kunne si ting akkurat som jeg tenker at de er, uten å bli dømt for det, eller at noen bortforklarer det, sier at det ikke var sånn, eller at jeg ikke kan mene slik eller sånn. Hun sier jo ting jeg ikke liker å høre, og jeg får nye ting å tenke på til hver gang - og jeg håper det hjelper i lengden, selv om det føles kjipt nå. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.