Tror jeg har mistet min bestevenn...

[Gjest sparky_man]

Hei,

Fikk en veldig trist melding på jobb idag...

Min beste venn sa til meg at hun vet ikke om hun klarer å være venn med meg lenger.

Dette kom på toppen av mye annet som har skjedd den siste tiden:

For ca 14 mnd siden fikk jeg diagnosen leukemi og det tok selvfølgelig veldig mye krefter. Er på bedringens vei nå så jeg vil bli frisk. Men, da jeg fortalte det til min vennine så gikk det naturlig nok innpå henne. Hun har mistet en mor til kreft så hun på en måte gjenopplevde det litt. To måneder før diagnosen har jeg en kraftig krangel med min far under hans 55års dag der det kom frem at han aldri har hatt troen på at jeg skulle bli noe...Det har han forsåvidt sagt til meg under hele min oppvekst, og hvis man sier noe mange nok ganger så tror man jo på det etterhvert...

Så under denne perioden var jeg ganske nedfor og slet en del naturlig nok. Da var det en super støtte for meg å ha min bestevenn der for meg.

Jeg tenkte ofte på at jeg ikke orket å se reaksjonen på min familie når jeg fortalt dem at deres 27år gamle sønn har fått leukemi...det gikk så langt at jeg sterkt vurderte å ta mitt eget liv.

Når min bestevenn nå sier til meg at hun ikke orker mer så kommer disse tankene om å ta sitt eget liv raskt tilbake...

Hun sa det at hun ikke hadde levd sitt eget liv i det hele tatt de siste 6mnd opptil den dagen jeg fikk beskjed om at jeg blir frisk. Så nå vil hun på en måte stenge meg ute for å komme ovenpå igjen. Det er jo forståelig det og jeg burde jo ha allverdens livsglede for å ha overlevd kreft, men det har jeg bare ikke...Jeg orker bare ikke en slik skuffelse en gang til...Det er mye hennes fortjeneste at jeg lever idag så hvis hun bare skal "bli borte" vet jeg ikke hva jeg gjør...

Noen som har noen råd å gi før jeg gir opp...?

Takk

[Glimtipper]

Gi henne pusterom. Med tanke på alt hun har gjort for deg, så burde du klare å gjøre dette for henne.

[Gjest sparky_man]

Gi henne pusterom. Med tanke på alt hun har gjort for deg, så burde du klare å gjøre dette for henne.

Men da er det jo ikke sikkert hun kommer tilbake...

[Glimtipper]

Men da er det jo ikke sikkert hun kommer tilbake...

Hvis hun ikke kommer tilbake, så får hun ikke noe positivt ut av vennskapet eller det positive veier ikke opp for det negative.

[Gjest anna karenina]

Kanskje er det nødvendig for deg at du finner styrke inne i deg selv på egenhånd en liten stund. Du skriver at det er mye hennes fortjeneste at du lever. Og hun opplever at hun ikke har hatt et liv for seg selv det siste halve året. Det kan bli litt for mye for alle og enhver. Når man må sette en absolutt grense slik hun nå føler hun må gjøre, da har det blitt definitivt for mye.

Hun kommer nok tilbake, men ikke hvis hun føler hun må redde deg. Så lenge hun føler at det er en venn du trenger og ikke noen som skal holde deg flytende, mister du henne nok ikke for alltid.

Skjønner det må ha vært en tøff tid. Og at du får destruktive tanker. Kanskje du skulle fått noen profesjonelle å snakke med en periode. Som kan avlaste litt for venner. Jeg har gjort det i perioder jeg har slitt veldig. Da må du i tilfelle snakke med legen din.

Mvh