Psykologer + alkohol

[Miles]

Jeg var hos min første psykologtime i dag. Han spurte meg om jeg drakk. Egentlig et ganske greit spørsmål, man må jo luke bort den muligheten når skal behandle depresjon. Helt greit, jeg er langt fra en alkoholiker, samt jeg fikk min depresjon lenge før jeg smakte min første dråpe alkohol. jeg debuterte sent kan man si.

Jeg sa: "Joda, jeg drikker ca. en flaske vin hver fredag, av og til en flaske ekstra hver lørdag". Alene. Jeg har ingen venner. Dette var liksom så utrolig rart. "Drikker du alene?". "Ja!". Jeg har ingen å drikke med, og disse to dagene er eksepsjonelt kjedelige, samt de minner meg på hvor sosialt mislykket jeg er.

Uansett, drikker jeg for mye?.

[hidi, the scorpion]

Nei.

Har inntrykk av at de fleste "behandlere" er totalavholds, det er de sjeldent.

Men Alle psykologer/psykiatrikere er negative til alkohol.

Der vet de nok bedre enn oss hva alkohol og psykiske lidelser kan føre til!

Så det er sikkert derfor

[Miles]

Nei.

Har inntrykk av at de fleste "behandlere" er totalavholds, det er de sjeldent.

Men Alle psykologer/psykiatrikere er negative til alkohol.

Der vet de nok bedre enn oss hva alkohol og psykiske lidelser kan føre til!

Så det er sikkert derfor

Psykologen jeg går til sa at også han drakk "et par glass vin". Altså drikker han kanskje like mye som meg. Det er det at jeg drikker alene. Det er liksom så utrolig tabu. Altså, jeg kunne godt drukket i godt selskap, men jeg er totalt sosialt isolert, så den muligheten er utelukket. Det er liksom det å drikke alene, det er så forferdelig.

De kan nok godt vite hva alkoholmisbruk kan føre til, men de fleste i landet her drikker mye. To flasker vin i uka, hvis jeg da er slkoholiker, så er det mange som er det.

Jeg skulle likevel byttet ut vinflasken med noe annet mer meningsfullt, det er jo derfor jeg er hos fyren i samtaleterapi... Duh!

[hidi, the scorpion]

Psykologen jeg går til sa at også han drakk "et par glass vin". Altså drikker han kanskje like mye som meg. Det er det at jeg drikker alene. Det er liksom så utrolig tabu. Altså, jeg kunne godt drukket i godt selskap, men jeg er totalt sosialt isolert, så den muligheten er utelukket. Det er liksom det å drikke alene, det er så forferdelig.

De kan nok godt vite hva alkoholmisbruk kan føre til, men de fleste i landet her drikker mye. To flasker vin i uka, hvis jeg da er slkoholiker, så er det mange som er det.

Jeg skulle likevel byttet ut vinflasken med noe annet mer meningsfullt, det er jo derfor jeg er hos fyren i samtaleterapi... Duh!

Ikke tenke slike negative tanker en gang! Da har du allerede latt behandler fått overtaket!

Jeg kan kose meg masse om jeg avogtil drikker alene!

Ikke lytt til slike idioter engang!

[Miles]

Ikke tenke slike negative tanker en gang! Da har du allerede latt behandler fått overtaket!

Jeg kan kose meg masse om jeg avogtil drikker alene!

Ikke lytt til slike idioter engang!

Jeg prøver jo å bli bedre, kanskje jeg bør slutte å drikke alene? Men da vil jeg jo aldri drikke. Jeg "drikker" liksom... Jeg begynte sent, og jeg drikker mindre enn mange. Jeg har ikke et problem. Jeg føler jeg trenger å avklare dette med psykologen.

Jeg føler meg som et psykiatrisk kasus. Nederst på den sosiale rangstigen. Jeg har ikke et sosialt nettverk. Jeg er depressiv. Jeg drikker litt alene. Gud, så utrolig kjipt. Hele min første time har gått innpå meg, noe så vanvittig også.

[hidi, the scorpion]

Jeg prøver jo å bli bedre, kanskje jeg bør slutte å drikke alene? Men da vil jeg jo aldri drikke. Jeg "drikker" liksom... Jeg begynte sent, og jeg drikker mindre enn mange. Jeg har ikke et problem. Jeg føler jeg trenger å avklare dette med psykologen.

Jeg føler meg som et psykiatrisk kasus. Nederst på den sosiale rangstigen. Jeg har ikke et sosialt nettverk. Jeg er depressiv. Jeg drikker litt alene. Gud, så utrolig kjipt. Hele min første time har gått innpå meg, noe så vanvittig også.

''Jeg føler meg som et psykiatrisk kasus. Nederst på den sosiale rangstigen. Jeg har ikke et sosialt nettverk. Jeg er depressiv. Jeg drikker litt alene.''

Vil tro disse negative følelsene, slår klart gjennom, men kanskje det ikke er negativt...!

Muligens din psykolog/psykiatriker (og den er stor) for at de vet bedre!

[Gjest miles]

''Jeg føler meg som et psykiatrisk kasus. Nederst på den sosiale rangstigen. Jeg har ikke et sosialt nettverk. Jeg er depressiv. Jeg drikker litt alene.''

Vil tro disse negative følelsene, slår klart gjennom, men kanskje det ikke er negativt...!

Muligens din psykolog/psykiatriker (og den er stor) for at de vet bedre!

De negative følelsene er muligens ikke negative sånn sett. De hjelper jo å finne fram til hvor problemet er. Det er bare litt ukomfortabelt, hele scenarioet er litt klamt. Jeg føler meg ille nok å gå til en psykolog. Jeg er nå en av de som går til en psykolog liksom. I tillegg hører jeg at det er forferdelig at jeg drikker alene. Alt ramler ned på meg nå. Mislykketheten, tabbene jeg har gjort, mulighetene som unnslapp, mine egne tullete tanker... Alt er grusomt.

Hver kveld sitter jeg alene, i min beste alder, jeg er i tyveårene, og tenker på mine egne tullete tanker, selvfølgeluig drikker jeg litt! De fleste ville bli suicidale i min situasjon. Jeg trenger å fokusere på noe annet, eller jeg trenger å ikke tenke. Alkohol er bra da. Jeg har likevel såpass selvkontroll at jeg kan si stopp! Og det er vel forskjellen på en alkoholiker og en som ikke er det?

Uansett, så går mange tanker gjennom hodet mitt etter den første timen min hos psykologen. Artig egentlig. Det ble liksom offisielt. Han snakket nesten ikke, jeg snakket i vei om alt mulig, var helt på kanten, litt tårefull av og til, en mann som er tårefull... patetisk. Denne prosessen jeg går igjennom nå er så smertefull.

[rose23]

Til opplysning har jeg drukket omtrent 1 til 2 vinflasker alene nesten hver kveld i et år, men ingen som laget noe storstyr av dette. For to måneder siden bestemte jeg meg for å slutte å drikke, og det har gått helt fint :-)

[Gjest]

Nei.

Har inntrykk av at de fleste "behandlere" er totalavholds, det er de sjeldent.

Men Alle psykologer/psykiatrikere er negative til alkohol.

Der vet de nok bedre enn oss hva alkohol og psykiske lidelser kan føre til!

Så det er sikkert derfor

merkelig.. jeg har annen erfaring.. Jeg var til samtale med en psykiater under en utredning for noe helt annet. Det første samtalen startet med var om jeg drikker alkohol, så jeg svarte, joda, men det skjer ikke for ofte, da jeg har hovedomsorgen for barn og kommer meg ikke så ofte på fest.. så jeg sa i snitt ca 1 gang i mnd, hender at det blir en gang til hvis det er selskap eller lignende.. Å da sa psykiateren, Du burde drikke litt oftere, ta gjerne noen glass vin pr dag. dette kan føre til at du blir bedre... Men, de fant jo underveis ut at jeg ikke hadde psykiske plager, så da skulle jeg se bort ifra dette....

[Gjest miles]

merkelig.. jeg har annen erfaring.. Jeg var til samtale med en psykiater under en utredning for noe helt annet. Det første samtalen startet med var om jeg drikker alkohol, så jeg svarte, joda, men det skjer ikke for ofte, da jeg har hovedomsorgen for barn og kommer meg ikke så ofte på fest.. så jeg sa i snitt ca 1 gang i mnd, hender at det blir en gang til hvis det er selskap eller lignende.. Å da sa psykiateren, Du burde drikke litt oftere, ta gjerne noen glass vin pr dag. dette kan føre til at du blir bedre... Men, de fant jo underveis ut at jeg ikke hadde psykiske plager, så da skulle jeg se bort ifra dette....

Det høres merkelig nok kjent ut. Jeg var hos en psykolog en gang tidligere, og han sa til meg at jeg burde drikke oftere, slå meg litt løs. Det var i perioden jeg ikke drakk, eller før jeg noensinne hadde drukket. Det skjedde selvfølgelig ikke, men denne gangen er det nesten litt negativt at jeg drakk!? Rart det der. Jeg håper bare at psykologer er klar over at de aldri vil vite alt om klienten de har hos seg. Jeg vil ikke svartmale mitt tilfelle, overdrive eller noe sånt, men alt blir liksom litt patetisk, litt melodramatisk, men det er forhåpentligvis psykologer vant til? Jeg vet ikke jeg.

[Gjest]

Det høres merkelig nok kjent ut. Jeg var hos en psykolog en gang tidligere, og han sa til meg at jeg burde drikke oftere, slå meg litt løs. Det var i perioden jeg ikke drakk, eller før jeg noensinne hadde drukket. Det skjedde selvfølgelig ikke, men denne gangen er det nesten litt negativt at jeg drakk!? Rart det der. Jeg håper bare at psykologer er klar over at de aldri vil vite alt om klienten de har hos seg. Jeg vil ikke svartmale mitt tilfelle, overdrive eller noe sånt, men alt blir liksom litt patetisk, litt melodramatisk, men det er forhåpentligvis psykologer vant til? Jeg vet ikke jeg.

Ikke vet jeg.. Jeg har ikke så god erfaring med hvordan de er i praksis...

[marlenexxx27]

De negative følelsene er muligens ikke negative sånn sett. De hjelper jo å finne fram til hvor problemet er. Det er bare litt ukomfortabelt, hele scenarioet er litt klamt. Jeg føler meg ille nok å gå til en psykolog. Jeg er nå en av de som går til en psykolog liksom. I tillegg hører jeg at det er forferdelig at jeg drikker alene. Alt ramler ned på meg nå. Mislykketheten, tabbene jeg har gjort, mulighetene som unnslapp, mine egne tullete tanker... Alt er grusomt.

Hver kveld sitter jeg alene, i min beste alder, jeg er i tyveårene, og tenker på mine egne tullete tanker, selvfølgeluig drikker jeg litt! De fleste ville bli suicidale i min situasjon. Jeg trenger å fokusere på noe annet, eller jeg trenger å ikke tenke. Alkohol er bra da. Jeg har likevel såpass selvkontroll at jeg kan si stopp! Og det er vel forskjellen på en alkoholiker og en som ikke er det?

Uansett, så går mange tanker gjennom hodet mitt etter den første timen min hos psykologen. Artig egentlig. Det ble liksom offisielt. Han snakket nesten ikke, jeg snakket i vei om alt mulig, var helt på kanten, litt tårefull av og til, en mann som er tårefull... patetisk. Denne prosessen jeg går igjennom nå er så smertefull.

Du trenger åpenbart å gå til psykolog. Ikke fordi du drikker for mye (det synes jeg ikke), eller fordi du drikker alene (det gjør jeg og), men fordi du er så inni helvetes selvkritisk. Psyker deg selv ned og sier at du er patetisk... Man trenger terapi hvis man driver og behandler seg selv som dritt slik du gjør.

[rose23]

Jeg prøver jo å bli bedre, kanskje jeg bør slutte å drikke alene? Men da vil jeg jo aldri drikke. Jeg "drikker" liksom... Jeg begynte sent, og jeg drikker mindre enn mange. Jeg har ikke et problem. Jeg føler jeg trenger å avklare dette med psykologen.

Jeg føler meg som et psykiatrisk kasus. Nederst på den sosiale rangstigen. Jeg har ikke et sosialt nettverk. Jeg er depressiv. Jeg drikker litt alene. Gud, så utrolig kjipt. Hele min første time har gått innpå meg, noe så vanvittig også.

Det er nok laaaangt flere som sitter hjemme alene på en snurr gjerne en mandag- eller tirsdagskveld enn du tror. Omtrent alle venninne mine kan finne på drikke seg brisen alene uavhengig av dag og tid. Noen ganger for å sove, noen ganger av rent kjedsomhet, andre ganger fordi det er deilig og en blir avslappet. S¨å ikke lag noe mer hysteri ut av dette enn det egentlig er, så lenge ikke du tror det er fare for at du kan bli alkoholiker eller drikker deg stupfull kveld etter kveld.