Forventer jeg for mye?

[Gjest Anonym muus]

Dette er et innlegg jeg egentlig ikke hadde tenkt til å srkive. Først og fremst fordi jeg mener at dette er noe jeg må finne ut av selv, men også fordi jeg er litt redd for hvilke svar jeg eventuelt vil få.

Jeg går stadig rundt og lurer på om kjæresten min er den rette for meg. Det er ikke noe direkte galt i forholdet vårt, og det jeg savner er (kanskje) detaljer. Det er vel egentlig det jeg lurer på om det er. Spørsmålet er om jeg forventer for mye.

Først litt om meg selv: Jeg er en tviler. Jeg er aldri sikker på noen avgjørelser jeg tar. Jeg har også opplevd avvisning, og er kanskje (om enn ubevisst) redd for nære relasjoner (jobber med det hos psykolog nå). Jeg er også av den typen som grubler veldig mye over små og store ting (alt fra hvorvidt jeg skal ta trikken eller bussen til trening til hvordan universet henger sammen, relasjoner og politikk). Jeg er engasjert og opptatt av politikk og samfunnsspørsmål. I tillegg er jeg ganske sosial.

Så litt om oss: Vi møttes for fire år siden. Da var vi 18 år. Vi falt pladask for hverandre og hadde mye til felles og mange interessante samtaler. Det er sjelden at jeg prater så mye med en ukjent som jeg gjorde med ham da vi møttes. Vi hadde utrolig god kjemi og mange felles interesser. Det har vi fortsatt. Vi finner på mye hyggelig sammen, jeg blir fortsatt forelsket i ham (og han i meg), og en del av meg sier at dette er 'ment to be'. (Problemet er den delen som sier det motsatte...)

Så litt om min kjæres positive sider: Han er kjekk, oppegående, utrolig sosialt intelligent, studerer det samme som meg, han er omsorgsfull, romslig, flink til å lage mat, tar husarbeid i kollektivet han bor i (regner med at han vil gjøre det hos meg også...), han liker å reise, er økonomisk, vi finner på mye gøy sammen, har lik smak som meg når det gjelder klær, interiør, musikk

Så litt om det jeg føler mangler:

Den interessante samtalen. Med årene har det blitt til at vi prater mindre og mindre om det som skjer i samfunnet. Det blir mye fjas. Jeg savner at jeg kan ringe ham å si f.eks. "Hei, har du hørt at Terra har gått konkurs?" og ikke få til svar "jaså.... stille.....stille....stille... Ellers da?". Men: Vi _kan_ prate om sånne ting også, så lenge det interesserer oss begge. Vi kan se på et debattprogram på TV og diskutere det som skjer. Likevel skulle jeg ønske at han var litt mer interessert i det som skjer i verden...

Hans uvaner. Disse føler jeg ikke mangler, selvfølgelig. Jeg føler at de er tilstede hele tiden. Det hender at jeg ser ham for meg som et monster med bare uvaner. Det er for det meste dårlige manerer som irriterer meg

Sexlivet. Dette har fått en oppsving etter at jeg sluttet på p-piller, men jeg føler noen ganger at han er litt egoistisk. Det viktigste er at det går for ham. Han sier at det er viktig at det går for meg også, men det tar veldig lang tid før det går for meg, og han blir sliten. Her har vi helt klart en del å jobbe med - og vi har iverksatt en slags prosess...Jevnt over har jeg ikke noe behov for å bli behandlet som en prinsesse, men akkurat i sengen har jeg en drøm om det...

Jeg føler meg ikke spesiell for ham. Venninnene mine prater stadig om at de "føler seg så spesielle for HAM". Den følelsen har jeg ikke hatt - kanskje aldri, eller i hvert fall ikke på en stund. Han sier at jeg er spesiell for ham når jeg spør ham om det, men han gjør ikke noe for å få meg til å føle det. Jeg skulle ønske at han kunne kjøpe en rose til meg, bestille en konsertbillett eller helt uoppordret fortelle meg hvor spesiell jeg er for ham.

Dette er kanskje bagateller. Eller kanskje det ikke er bagateller. Det er det jeg ikke vet. Jeg har ingen forhold å sammenligne med. Og i det siste har jeg tenkt at det hadde vært spennende å være singel. Ikke nødvendigvis fordi forholdet vårt er så dårlig, men fordi det hadde vært spennende. Finnes det bedre fisk i havet? Jeg er imidlertid redd for at jeg ikke helt ser hva jeg faktisk har. Men når jeg stadig synes at det virker spennende å være singel - kan han da være 'den rette'?

[filiokus81]

Min umiddelbare tanke er at hverdagen innhenter de fleste forhold, og om du skulle bryte ut og finne en ny partner vil du sannsynligvis etterhvert begynne å tvile der også. Kjærligheten må jobbes med, og noen ganger er det langt mellom de rosa skyene.

Jeg ville i alle fall lagt ned en ordentlig innsats i å få dette forholdet til å fungere før jeg eventuelt bestemte meg for å bryte ut. Bare du vet om han virkelig er den du ønsker å dele livet med! Men snakk ordentlig med han om hva du tenker på, og prøv sammen å finne veien videre.

Lykke til )

[Glimtipper]

Det finnes ikke ett eneste forhold i hele verden som er perfekt. Det tør jeg faktisk påstå. Jeg tror ikke kjærester eller menn/koner kan være sammen i flere år uten å irritere seg over eller savne noe fra partneren ved et eller annet punkt.

For meg er det du nevner ganske små problemer. Jeg legger stor vekt på at du har så mye positivt å si om kjæresten din og at dere faktisk er forelsket fremdeles. For et flott utgangspunkt!

Det tar selvfølgelig ikke bort det faktum at disse tingene bekymrer deg. Men det første jeg lurer på er om dere har snakket om det og hva han sier da?

[Gjest sjøstjerna]

Det du beskriver er det som ofte skjer etter hvert i langvarig forhold... Nemlig at noe av spenningen er bort, noe av samtalene er ferdig-debattert, det at man ser uvaner etc.

Det skjer igjen i et evt neste forhold. Bare at da er uvanene noe annet.

[Lillemus]

Jeg er enig med filiokus81, hverdagen kommer i alle forhold. Synes han høres ut som en flott fyr, men det er klart tenningen og kjemien må være der.

Må tilstå at om min kjære hadde ringt meg og sagt at Terra var konkurs og forventet en stor diskusjon ut av det så hadde det blitt stille ja... ) Hva er det å diskutere da? Terra er konkurs. So what?

Min kjære er heller ikke av den sorten som kommer med store ord, kjøper blomster i hytt og pine (2 ganger på 2,5 år) og slike ting, men han gjør så mye annet fint i hverdagen, både for meg og ungene mine. ) Og det varmer uendelig mye mer!

Når det er sagt så er jeg mye eldre enn deg og har naturlig nok en annen erfaring i livet enn det du har. Du er pur ung ennå og har livet foran deg og kanskje er det riktige for deg å slippe taket i ham, satse litt selv og rett og slett være singel en stund? Ikke sikkert det er så dumt.

[Gjest Anonym muus]

Jeg er enig med filiokus81, hverdagen kommer i alle forhold. Synes han høres ut som en flott fyr, men det er klart tenningen og kjemien må være der.

Må tilstå at om min kjære hadde ringt meg og sagt at Terra var konkurs og forventet en stor diskusjon ut av det så hadde det blitt stille ja... ) Hva er det å diskutere da? Terra er konkurs. So what?

Min kjære er heller ikke av den sorten som kommer med store ord, kjøper blomster i hytt og pine (2 ganger på 2,5 år) og slike ting, men han gjør så mye annet fint i hverdagen, både for meg og ungene mine. ) Og det varmer uendelig mye mer!

Når det er sagt så er jeg mye eldre enn deg og har naturlig nok en annen erfaring i livet enn det du har. Du er pur ung ennå og har livet foran deg og kanskje er det riktige for deg å slippe taket i ham, satse litt selv og rett og slett være singel en stund? Ikke sikkert det er så dumt.

Haha:) Ser den med Terra, men vi studerer jus, så en konkurs er ganske interessant (i mine øyne, men tydeligvis ikke hans). Jeg er kanskje en større fagidiot enn ham;)

Da jeg leste "...satse litt selv og rett og slett være singel en stund? Ikke sikkert det er så dumt?" var min første tanke "singel? ånei. ikke det". Kanskje jeg ikke har så lyst likevel? Uansett tror jeg at jeg kan ha godt av å leve litt mer i nuet og ikke ha så store tanker om hva som skal skje om ti år.

Takk, Lillemus.

[Lillemus]

Haha:) Ser den med Terra, men vi studerer jus, så en konkurs er ganske interessant (i mine øyne, men tydeligvis ikke hans). Jeg er kanskje en større fagidiot enn ham;)

Da jeg leste "...satse litt selv og rett og slett være singel en stund? Ikke sikkert det er så dumt?" var min første tanke "singel? ånei. ikke det". Kanskje jeg ikke har så lyst likevel? Uansett tror jeg at jeg kan ha godt av å leve litt mer i nuet og ikke ha så store tanker om hva som skal skje om ti år.

Takk, Lillemus.

''Uansett tror jeg at jeg kan ha godt av å leve litt mer i nuet og ikke ha så store tanker om hva som skal skje om ti år.''

Det kan være greit å tenke litt over hva man vil i fremtiden, men som du sier - lev i nuet! Ikke at du skal sette penger over styr og alt sånt, men grip dagen! Nyt øyeblikket! Vi har jo ingen garanti for fremtiden overhodet.

[Gjest Anonym muus]

''Uansett tror jeg at jeg kan ha godt av å leve litt mer i nuet og ikke ha så store tanker om hva som skal skje om ti år.''

Det kan være greit å tenke litt over hva man vil i fremtiden, men som du sier - lev i nuet! Ikke at du skal sette penger over styr og alt sånt, men grip dagen! Nyt øyeblikket! Vi har jo ingen garanti for fremtiden overhodet.

Tenke _litt_ ja, men jeg er perfeksjonist og kontrollfreak. Har tenkt alt for mye. Skulle ønske at det fantes en avknapp

[mrxx]

Hehe, hadde min partner ringt meg og sagt at Terra er konkurs hadde jeg jaggu meg begynt å lurt.Likeså om det skulle bli stor tankevirksomhet om du skal ta trikk eller buss på ei trening.

Dette hadde for meg vært drepende kjedelig.

Noe annet er å snakke om Terra konkursen når man sitter hjemme og det er mer naturlig å snakke om det.

Vet ikke om jeg har så mye råd og komme med bortsett fra at du må gjøre opp en status selv om hva som mangler og hva det egentlig betyr.

[Lillemus]

Hehe, hadde min partner ringt meg og sagt at Terra er konkurs hadde jeg jaggu meg begynt å lurt.Likeså om det skulle bli stor tankevirksomhet om du skal ta trikk eller buss på ei trening.

Dette hadde for meg vært drepende kjedelig.

Noe annet er å snakke om Terra konkursen når man sitter hjemme og det er mer naturlig å snakke om det.

Vet ikke om jeg har så mye råd og komme med bortsett fra at du må gjøre opp en status selv om hva som mangler og hva det egentlig betyr.

''Likeså om det skulle bli stor tankevirksomhet om du skal ta trikk eller buss på ei trening''

Har en tidligere kjenning som utmerket godt kan lage en halvtimes monolog på om han skal ta buss eller trikk... Spilte en gang Trivial Pursuit med ham, holdt på å tørne - han klarte jo aldri å komme opp med et svar!

[Gjest Anonym muus]

Hehe, hadde min partner ringt meg og sagt at Terra er konkurs hadde jeg jaggu meg begynt å lurt.Likeså om det skulle bli stor tankevirksomhet om du skal ta trikk eller buss på ei trening.

Dette hadde for meg vært drepende kjedelig.

Noe annet er å snakke om Terra konkursen når man sitter hjemme og det er mer naturlig å snakke om det.

Vet ikke om jeg har så mye råd og komme med bortsett fra at du må gjøre opp en status selv om hva som mangler og hva det egentlig betyr.

Hehe:) Det er tydeligvis ikke bare min kjære som synes at terrakonkursen er tørr. Dersom du er representativ for "gresset på andre siden av gjerdet", skjønner jeg jo nå at det ikke nødvendigvis er grønnere. Og det er jo greit...

Konklusjonen må da være (og denne har kjæresten min også gitt meg): Jeg må slutte å tenke så mye. Spørsmålet er hvordan... Noen forslag?

[Babette]

Du sier selv at du er en tviler. Dermed er du vel det i forhold til kjæresten også, og ville ha vært det uansett hvem du var sammen med. Tror jeg. For det finnes feil og irritasjonsmomenter hos alle mennesker. Kunsten er å ikke fokusere så mye på disse.

Altfor mange er dessuten på jakt etter et speilbilde av seg selv.

Når det er sagt, har jeg forståelse for det du sier om de litt dypere samtalene. Jeg kunne neppe ha fortsatt å være så forelsket i kjæresten i årevis hvis han ikke hadde hatt alle de spennende rommene i hodet sitt, som han åpner stadig nye dører til. Han er veldig godt orientert om det meste og er veldig reflektert, han er intelligent og våken. Og har evnen til å trenge ned i ting, og ikke minst evnen til å overraske meg i tankegang og resonnementer. Det er det ikke alle som har.

Dette med mangelen på roser og oppvartning synes jeg derimot ikke er noe å legge vekt på. De færreste menn gidder å kurtisere kjæresten når hun først er fanget i garnet. I alle fall nordmenn.

[mrxx]

''Likeså om det skulle bli stor tankevirksomhet om du skal ta trikk eller buss på ei trening''

Har en tidligere kjenning som utmerket godt kan lage en halvtimes monolog på om han skal ta buss eller trikk... Spilte en gang Trivial Pursuit med ham, holdt på å tørne - han klarte jo aldri å komme opp med et svar!

Hehe, jeg blir sprø av slike, greit nok hvis spørsmålene er alvorlig og vanskelig, da er det greit å bruke lang tid, men ikke ellers.

[mrxx]

Hehe:) Det er tydeligvis ikke bare min kjære som synes at terrakonkursen er tørr. Dersom du er representativ for "gresset på andre siden av gjerdet", skjønner jeg jo nå at det ikke nødvendigvis er grønnere. Og det er jo greit...

Konklusjonen må da være (og denne har kjæresten min også gitt meg): Jeg må slutte å tenke så mye. Spørsmålet er hvordan... Noen forslag?

I alle fall svært tørt hvis partneren min hadde ringt meg kun av den grunn, da tror jeg at jeg hadde vurdert å be henne ta seg en tur til legen, hehe.

Men ellers kan det jo være intressant å diskutere akkurat den saken.

Ubetydelig ting du bruker tankevirksomhet på må du sette litt i perspektiv, spør deg selv hvor viktig det er og spør, javel, hva så?

Når du har fått det ned til riktig nivå, så skjønner du jo at det ikke er noe å tenke på også og kan legge det vekk.

F.eks om du skal ta buss eller trikk, det viktigste da er jo om hvilke tider som passer best og hvor langt det er å gå fra og til. Det burde være lett å finne ut av uten å bruke for lang tid. Hvis det er slik du blir usikker på hva du skal velge fordi valgene er nesten like, så spiller det ingen rolle om du velger det ene eller det andre og heller ikke noe vits å bruke noe tid på.

[Gjest vet hvordan du har det]

Dette innlegget er som å lese om meg selv....Jeg er lik deg, bortsett fra interesset om samfunnet.

Jeg er også en tviler og perfeksjonist. Aldri sikker på hva jeg skal velge, uansett om det er snakk om småting, som hvilken genser jeg skal velge å kjøpe, til hvilken skole jeg skal gå på. Har perioder der jeg lurer på om jeg skal slå opp med kjæresten, eller om vi er ment to be....Det foregår så mye oppi hodet mitt. Jeg analyserer alt, fra a til å, og av og til blir han irritert på meg.

Lurer alltid på om gresset er grønnere på den andre siden ,men faktisk så tror jeg ikke det. Alle har sine feil og om det ikke er den ene tingen som irriterer meg, så blir det en annen ting....

Hvis singellivet har begynt å friste for deg, så er ikke det noe godt tegn. Har vært i den samme perioden selv, og vi slo opp, (begge hadde lyst til å være single), men vi ble heldigvis sammen igjen noen måneder senere, så vi kan si at vi har sett at gresset ikke er grønnere.....

Har ikke så mange gode råd å gi deg, ville bare si at jeg vet hvordan du føler deg.....

Det er ganske irriterende å gruble over alt. Det gjør meg så trist av og til, og av og til krangler vi bare fordi jeg pirker på alt, og tviler på alt....Har heldigvis blitt bedre de senere åra, har blitt mer likegyldig når det gjelder visse ting, men enkelte ting er vanskelig å unngå.

Lurer alltid på "liker hun meg eller er hun med meg bare på grunn av det og det" , "tok han ikke tlf på grunn av det og det"....hele tiden foregår det slike ting i hodet mitt...blir sprø av og til....

"kjekt" å vite at noen føler det samme.......

[trollemor;o)]

Ja, du krever for mye. Han høres jo ut som en drømmemann, men siden du er en tviler kmmer du aldri til å bli fornøyd med noen.

Ellers finnes det ganske mye mer spennende å snakke om en Terra....

[Gjest Anonym muus - påvirket av rødvin]

Ja, du krever for mye. Han høres jo ut som en drømmemann, men siden du er en tviler kmmer du aldri til å bli fornøyd med noen.

Ellers finnes det ganske mye mer spennende å snakke om en Terra....

Som jeg sa til Lillemus: vi er begge femtidige jurister, og da er konkurs en pikant sak;) men jeg skjønner ut fra reaksjonene på forumet her at det ikke var et godt eksempel. budskapet jeg hadde tenkt til å formidle var at jeg savner de interessante samtalene. Jeg håper imidlertid at de kommer med årene. Vi er begge 22, og jeg merker at han er litt mindre moden enn meg. For to år siden interesserte jeg meg lite for konkurser. nå derimot... Sexy case... Håper han kommer etter! Om to år skal vi diskutere insolvens på sengekanten. Grrr

[Gjest Anonym muus - fortsatt påvirket av rødvin]

Som jeg sa til Lillemus: vi er begge femtidige jurister, og da er konkurs en pikant sak;) men jeg skjønner ut fra reaksjonene på forumet her at det ikke var et godt eksempel. budskapet jeg hadde tenkt til å formidle var at jeg savner de interessante samtalene. Jeg håper imidlertid at de kommer med årene. Vi er begge 22, og jeg merker at han er litt mindre moden enn meg. For to år siden interesserte jeg meg lite for konkurser. nå derimot... Sexy case... Håper han kommer etter! Om to år skal vi diskutere insolvens på sengekanten. Grrr

Gud så tørr jeg er. Skjerp meg!

[mrxx]

Gud så tørr jeg er. Skjerp meg!

Hehe, du har i alle fall litt selvinnsikt og humor rundt dette.

Men jeg er enig, du høres forferdelig kjedelig ut, hehe.......ikke vondt ment altså.-)

[Gjest hmmmmm ;o)]

Hehe, du har i alle fall litt selvinnsikt og humor rundt dette.

Men jeg er enig, du høres forferdelig kjedelig ut, hehe.......ikke vondt ment altså.-)

"Men jeg er enig, du høres forferdelig kjedelig ut, hehe.......ikke vondt ment altså.-)"

Var den litt drøy, eller...?