Hvorfor psykiatrisk sykepleier

[Gjest okn]

En psykiatrisk sykepleier har 4 års utdannelse hvis den er gjennomført på heltid. Utdannelsen i seg selv gir vesentlig mindre kompetanse enn psykologistudiet.

En psykiatrisk sykepleier har 3 års bachelor grad i sykepleie + min. 1 års praksis + 1 år (60 studiepoeng) teoretisk spesialisering.

Korteste utdanningsveg blir: 3 år + 1 år + 1 år = 5 år på fulltid.

Denne utdanningen har jeg selv.

Proffesjonsstudiet i psykologi tar 5/6 år på fulltid.

[frosken]

En psykiatrisk sykepleier har 3 års bachelor grad i sykepleie + min. 1 års praksis + 1 år (60 studiepoeng) teoretisk spesialisering.

Korteste utdanningsveg blir: 3 år + 1 år + 1 år = 5 år på fulltid.

Denne utdanningen har jeg selv.

Proffesjonsstudiet i psykologi tar 5/6 år på fulltid.

Det er ikke vanlig å regne arbeidspraksis inn i studielengden på den måten du gjør.

Det ville bli det samme som å si at de erfaringsbaserte mastergradene som ofte forutsetter to års yrkesrelevant praksis før mastergraden, var et studieløp på 7 år.

[Gjest okn]

Det er ikke vanlig å regne arbeidspraksis inn i studielengden på den måten du gjør.

Det ville bli det samme som å si at de erfaringsbaserte mastergradene som ofte forutsetter to års yrkesrelevant praksis før mastergraden, var et studieløp på 7 år.

Alle høyere helsefaglige utdanninger inneholder praksis (heldigvis). Sykepleiere som andre høyskoleutdannede helsepersonell må ha bestått denne praksisdelen som del av studiet for å få en autorisert godkjenning.

[Gjest okn]

En psykiatrisk sykepleier har 4 års utdannelse hvis den er gjennomført på heltid. Utdannelsen i seg selv gir vesentlig mindre kompetanse enn psykologistudiet.

'' gir vesentlig mindre kompetanse enn psykologistudiet. ''

Jeg vil heller si som NHD, en annen kompetanse.

[Gjest um]

'' gir vesentlig mindre kompetanse enn psykologistudiet. ''

Jeg vil heller si som NHD, en annen kompetanse.

NHD sa det i forhold til almennleger! Ikke psykologer.

[Gjest okn]

NHD sa det i forhold til almennleger! Ikke psykologer.

Ja han sa det jo i forhold til allmennleger, men psykiatriske sykepleiere og psykologer har jo også forskjellig kompetanse.

Det er ikke snakk om bedre eller dårligere kompetanse. Men kompetanse på forskjellige felt. Derfor er tverrfaglig samarbeide helt nødvendig for å kunne gi et helhetlig tilbud. De fleste pasienter har problemer på mer enn bare et område.

[Gjest fnugget]

Alle høyere helsefaglige utdanninger inneholder praksis (heldigvis). Sykepleiere som andre høyskoleutdannede helsepersonell må ha bestått denne praksisdelen som del av studiet for å få en autorisert godkjenning.

Slik jeg har forstått det så har også psykiatere en god del praksis de må ha godkjent for å bestå studiet. Hvorfor regnes det da inn i studieprogresjonen hvis ikke andre helseutdanninger blir regnet på samme måten? Hva med turnusåret til legestudenter? Praksisperioden i lærerutdanningen osv??

[Gjest um]

Ja han sa det jo i forhold til allmennleger, men psykiatriske sykepleiere og psykologer har jo også forskjellig kompetanse.

Det er ikke snakk om bedre eller dårligere kompetanse. Men kompetanse på forskjellige felt. Derfor er tverrfaglig samarbeide helt nødvendig for å kunne gi et helhetlig tilbud. De fleste pasienter har problemer på mer enn bare et område.

Innlegget mitt var i forhold til utredning og behandling, ikke at ikke sykepleiere skal gjøre "sykepleier gjøremål".

''De fleste pasienter har problemer på mer enn bare et område.''

Og hvilke diagnoser er det "de fleste" har, som gjør at de må behandles av sykepleier

[frosken]

Alle høyere helsefaglige utdanninger inneholder praksis (heldigvis). Sykepleiere som andre høyskoleutdannede helsepersonell må ha bestått denne praksisdelen som del av studiet for å få en autorisert godkjenning.

Jeg vet ikke om vi er uenige eller snakker forbi hverandre her.

For å kunne komme inn på videreutdanningen i psykisk helsearbeid krever i allefall HiO at man har gjennomført sykepleieutdannelsen, som normalt tar 3 år, og i etterkant har minst ett år relevant praksis før man kan søke seg inn på viderutdanningen. Videreutdanningen tar ett år.

Det er vanlig å si at dette utgjør 4 års utdanning.

Hvis du skal regne med tiden du er i ordinær jobb uten at det er en del av selve studieløpet, så kan du jo påberope deg stadig lengre utdanningstid. Etter at du har jobbet i 10 år, så kan du jo si at du har en 15 årig utdannelse ut i fra en slik logikk.

[frosken]

'' gir vesentlig mindre kompetanse enn psykologistudiet. ''

Jeg vil heller si som NHD, en annen kompetanse.

Å være utdannet til sykepleier innebærer selvfølgelig en forskjellig kompetanse enn hva en psykologutdannelse vil innebære.

I forhold til diagnostisering og behandling av psykiske lidelser, så ville jeg klart ha foretrukket den kompetansen en psykolog har i forhold til hva en sykepleier har hvis jeg skulle gjennomgå en vurdering og evt. behandling.

Mange pasienter vil har stort utbytte av å ha tilgang både til den kompetansen en psykolog og den kompetansen en sykepleier innehar.

[frosken]

Slik jeg har forstått det så har også psykiatere en god del praksis de må ha godkjent for å bestå studiet. Hvorfor regnes det da inn i studieprogresjonen hvis ikke andre helseutdanninger blir regnet på samme måten? Hva med turnusåret til legestudenter? Praksisperioden i lærerutdanningen osv??

Det er forskjell på praksisperioder lagt inn i et studieløp, og det at man må ha relevant praksis for å komme inn på et studium.

I løpet av en bachelor i sykepleie må studentene gjennomføre praksisperioder. Disse praksisperiodene er en del av det 3-årige studietløpet.

For å komme inn på videreutdanning i psykisk helsearbeid, må en sykepleier ha jobbet minst ett år med direkte klientrettet arbeid etter at bachelorgraden er avlagt. Det er ikke vanlig å si at dette året som er påkrevet før evt. videreutdanning er en del av utdanningstiden. De fleste som kommer inn på videreutdanningen har jobbet i mye mer enn ett år, og hvis de skulle regne med tiden de har jobbet kan de påberope seg usedvanlig lang utdanningstid :-)

[Dorthe]

En psykiatrisk sykepleier har 3 års bachelor grad i sykepleie + min. 1 års praksis + 1 år (60 studiepoeng) teoretisk spesialisering.

Korteste utdanningsveg blir: 3 år + 1 år + 1 år = 5 år på fulltid.

Denne utdanningen har jeg selv.

Proffesjonsstudiet i psykologi tar 5/6 år på fulltid.

Hvorfor i all verden trenger dere så lang utdannelse når

1. Dere skal ikke drive terapi

2. Dere skal ikke snakke om problemer

3. Dere skal helst drikke kaffe og snakke om koselig ting

[Gjest okn]

Hvorfor i all verden trenger dere så lang utdannelse når

1. Dere skal ikke drive terapi

2. Dere skal ikke snakke om problemer

3. Dere skal helst drikke kaffe og snakke om koselig ting

Nei si det, lære oss å ikke generalisere kanskje :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En psykiatrisk sykepleier har 3 års bachelor grad i sykepleie + min. 1 års praksis + 1 år (60 studiepoeng) teoretisk spesialisering.

Korteste utdanningsveg blir: 3 år + 1 år + 1 år = 5 år på fulltid.

Denne utdanningen har jeg selv.

Proffesjonsstudiet i psykologi tar 5/6 år på fulltid.

Men så handler da vitterlig tre års sykepleierutdannelse om annet enn psyke.

Jeg har undervist i psykiatri på sykepleieskolen. Da den hele teoretiske undervisningen i løpet av tre år kom ned på 13-tretten- timer, sa jeg opp.

[Gjest okn]

Å være utdannet til sykepleier innebærer selvfølgelig en forskjellig kompetanse enn hva en psykologutdannelse vil innebære.

I forhold til diagnostisering og behandling av psykiske lidelser, så ville jeg klart ha foretrukket den kompetansen en psykolog har i forhold til hva en sykepleier har hvis jeg skulle gjennomgå en vurdering og evt. behandling.

Mange pasienter vil har stort utbytte av å ha tilgang både til den kompetansen en psykolog og den kompetansen en sykepleier innehar.

Sykepleiere diagnostiserer ikke så det vil du rett og slett ikke få gjort hos en psyk. sykepleier.

Når det gjelder behandling tror jeg ikke alltid en psykolog er mer fornuftig enn psyk. sykepleiere. Sammen med en psykiater vil f.eks en psyk. sykepleier ofte være den som er best kvalifisert til bl.a å forordne, administrere og følge opp medikamentell behandling. Jeg ville ikke latt psykologer tatt hånd om mine medisiner og blodprøver.

Man kan selvsagt slå hverandre i hodet med argumenter, men heldigvis samarbeider både psykiatere, psykologer og psyk.sykepleiere som regel veldig bra. I allefall har vi gjort det der jeg har jobbet :-)

[frosken]

Sykepleiere diagnostiserer ikke så det vil du rett og slett ikke få gjort hos en psyk. sykepleier.

Når det gjelder behandling tror jeg ikke alltid en psykolog er mer fornuftig enn psyk. sykepleiere. Sammen med en psykiater vil f.eks en psyk. sykepleier ofte være den som er best kvalifisert til bl.a å forordne, administrere og følge opp medikamentell behandling. Jeg ville ikke latt psykologer tatt hånd om mine medisiner og blodprøver.

Man kan selvsagt slå hverandre i hodet med argumenter, men heldigvis samarbeider både psykiatere, psykologer og psyk.sykepleiere som regel veldig bra. I allefall har vi gjort det der jeg har jobbet :-)

Bra at dere har et godt samarbeide:-)

Men utgangspunktet for denne diskusjonen var vel egentlig at det er en del pasienter som opplever at de blir henvist til DPS for utredning, og der kun tilbys samtaler med en sykepleier, noe man ikke vil oppleve annet sted i spesialisthelsevesenet.

Forøvrig er jeg enig med deg i at ulike pasienter med ulike typer problemer kan ha nytte av ulik kompetanse hos sine behandlere.

[Gjest okn]

Men så handler da vitterlig tre års sykepleierutdannelse om annet enn psyke.

Jeg har undervist i psykiatri på sykepleieskolen. Da den hele teoretiske undervisningen i løpet av tre år kom ned på 13-tretten- timer, sa jeg opp.

Selvsagt handler en bachelorgrad i sykepleie også om andre ting enn psyke? Det gjør da legestudiet også.

13 timer, det var ekstremt, det har jeg aldri hørt om før.

[Gjest okn]

Bra at dere har et godt samarbeide:-)

Men utgangspunktet for denne diskusjonen var vel egentlig at det er en del pasienter som opplever at de blir henvist til DPS for utredning, og der kun tilbys samtaler med en sykepleier, noe man ikke vil oppleve annet sted i spesialisthelsevesenet.

Forøvrig er jeg enig med deg i at ulike pasienter med ulike typer problemer kan ha nytte av ulik kompetanse hos sine behandlere.

Tilgangen på psykiatere og psykologer er utvilsomt for dårlig. Diagnostisering og utredning av psykolog/psykiater burde være et krav. Men når det er sagt så har DPS-ene et inntaksteam som besitter denne kompetansen og "sluser" pasientene inn til den behandler man mener vil kunne dekke pas. behov utifra de resurser de rår over. Så det er ikke slik man kan få inntrykk av at pasienter henvises direkte fra en allmennlege til en psyk sykepleier på DPS.

[ariadne]

En psykiatrisk sykepleier har 3 års bachelor grad i sykepleie + min. 1 års praksis + 1 år (60 studiepoeng) teoretisk spesialisering.

Korteste utdanningsveg blir: 3 år + 1 år + 1 år = 5 år på fulltid.

Denne utdanningen har jeg selv.

Proffesjonsstudiet i psykologi tar 5/6 år på fulltid.

Noe søkt med sammenlikningen med psykologstudiet, det er 6-årig, hvorav 5,5 år består av normal- og abnormalpsykologi.

[Dorthe]

Nei si det, lære oss å ikke generalisere kanskje :-)

Knis, jeg har hatt tre forskjellige og alle forteller meg at det er jobben deres. Men jeg er flink til å lage te og kaffe da og så har jeg en nydelig pusekatt. Den er fin å snakke om hvis jeg har opplevd noe trist f.eks mistet faren min eller noe annet kjipt.

Så jeg fikk full pott ved Iplos evalueringen da, ryddig var det, jeg spiste og drakk pent, tørket meg i stumpen riktig vei og vasket meg etterpå.