"Terapi" skal ikke ende sånn.........

[Gjest fnugget]

Tenk at Han visste hva han gjorde og likevel gjorde det...jeg skulle tilgitt han hvis han var på bærtur selv. Men han var ALT ANNET enn på bærtur.....han VISSTE og gjorde det likevel. Det betyr at han egentlig ikke var glad i meg som jeg trodde. Han bare brukte meg.

Jeg viste han noen notater jeg hadde skrevet om forholdet mellom oss og han ble da stressa. Og prøvde å overbevise meg om at jeg hadde tolket feil. Dette forteller at han VISSTE. Dette var tidlig i forholdet og han fortsatte likevel.

Det er nå han som mottar heder og verdighet. Kan fortsette med sitt glamorøse liv. Det er KUN fordi jeg ikke har anmeldt han. Og jeg er den som bærer symptomene. Jeg er den som ble nesten ødelagt, som mistet evnen til å styre livet mitt, det var meg det raknet for.

Jeg sørger for tida. Over den jenta jeg var, jeg var det man kan kalle "ressursterk". Lang utdannelse, bred arbeidserfaring selv om jeg var ung. Var ambisiøs på studiene, fikk gode karakterer, leste og jobbet i feriene.

Jeg slet likevel med meg selv og oppsøkte psykolog for å bli frisk. Var dessverre uheldig der og 13 år siden jeg møtte han så kom jeg utav det enda verre enn jeg var før jeg oppsøkte han. From bad to worse, vil jeg kalle det.

Nå bruker jeg alle mine krefter på grunnleggende ting som funker automatisk for andre. Prosjektet er å holde meg oppegående i noenlunde grad. Sove nok, få i meg nok næring, dusje og stelle meg, handle matvarer. Så er den dagen gått og jeg er utslitt av dette.

Jeg kunne ønske jeg fant styrke til å melde han. Men jeg er svært depressiv for tida og dessverre ustabil også, noe jeg klandrer meg selv for.

Var hos behandler i dag og gav uttrykk for at jeg ikke tror jeg vil bli trodd om jeg melder han. Hans troverdighet står SÅ mye høyere enn min...Behandler sa at hn hadde sørget for meget god dokumentasjon gjennom journaler de årene jeg har gått der.

Det er vondt. Føles som jeg tross alt kunne "fly" før. Nå er vingene brukket og jeg bakser rundt i søla..det er nedverdigende, ydmykende det å miste funksjonsevne. Det er vondt å bli stigmatisert.

Det var ikke det som skulle være utgangen på en terapi. Var det?

[skal]

Nei fnugget, det var ikke det!!

Er spent på å høre om møtet med advokat/bistandsadvokat eller hva det ble hvis det ble og du orker.

Har ikke godt igjennom det du har, men du er langt fra den eneste. Forbaskede mennesker!!!

[Gjest fnugget]

Nei fnugget, det var ikke det!!

Er spent på å høre om møtet med advokat/bistandsadvokat eller hva det ble hvis det ble og du orker.

Har ikke godt igjennom det du har, men du er langt fra den eneste. Forbaskede mennesker!!!

Takk for svar, skal. Virker ikke som det er så mange som har gått gjennom det samme, nei. Det er mer vanlig å ha vanskelige foreldre (nå har jeg også hatt et vanskelig forhold til foreldrene mine da, men..) så føler meg ganske alene i dette. Kunne ønske jeg kunne prate med mennesker som har opplevd lignende, men de finnes visst ikke (?) kanskje er det fordi skammen er for stor.

Har snakket med advokat per tlf, som ville henvise meg til en som var spesialist på feltet. Men jeg skal nå først diskutere det med behandler da. Så får vi se....

[Gjest Magna]

Takk for svar, skal. Virker ikke som det er så mange som har gått gjennom det samme, nei. Det er mer vanlig å ha vanskelige foreldre (nå har jeg også hatt et vanskelig forhold til foreldrene mine da, men..) så føler meg ganske alene i dette. Kunne ønske jeg kunne prate med mennesker som har opplevd lignende, men de finnes visst ikke (?) kanskje er det fordi skammen er for stor.

Har snakket med advokat per tlf, som ville henvise meg til en som var spesialist på feltet. Men jeg skal nå først diskutere det med behandler da. Så får vi se....

Hei fnugget! (snøfnugget, koslig nick du har!)

Jeg har opplevd en behandler som ødla forferdelig mye for meg. Hun sviktet. Og ødela deler av meg..... Hun er så flott og alle synes hun er en fabelaktig person. Jeg ser den siden av henne. Jeg hater henne. Jeg føler at hun gjorde meg helt handikappet ift. tillit til mennesker i fortsettelsen. Alt jeg gjorde i fortsettelsen etter henne ble misslykket i jobbsammenheng. Hun var rett og slett skadelig for meg.

Jeg har klart meg bra privat og på andre arenaer enn karrieremessig. Der føler jeg hun har innvirket på meg. Jeg tørr ikke. Rart å forklare! Jeg kommer aldri over det.

I fortsettelsen har jeg møtt to flotte behandlere som hjalp meg videre. De har virkelig gjort jobben sin. Jeg er kjempeglad i dem og har virkelig gjemt den i mitt hjerte. (høres dumt ut!) De gir meg styrke til å gå videre.

Men den første dama har laget sår som aldri gror. Jeg er ikke en person som dyrker dette.

Jeg lever og har det virkelig bra nå, men hun sviktet da jeg var som mest sårbar.

Det er som med deg, du ble sviktet da du var som mest sårbar. Det er grovt.

For meg var dette umulig å forklare til andre, fordi jeg allerede var psyk, og da tror jeg andre tolker det som overreaksjon fra min side.

Og dama er en flott behandler og lege og har hjulpet mange. BARE IKKE MEG!