Lidenskapelig depresjon

[Miles]

Jeg er sykt deprmert nå. Jeg er ikke utagerende eller noe sånn, men bare så følsom for alt det negative i livet mitt. Jeg tenker på fremtiden. Jeg tenker på hvordan jeg om ti år, når jeg er i tredveårene, vil være en av de karene som lever alene, som jobber i en kurant jobb, men som ikke har noe å leve for. Jeg tenker på hvor meningsløst livet mitt er nå, og hvordan det ikke vil endre seg særlig. Grusomme tanker.

Jeg får en synkende følelse i magen når jeg tenker på dette. Det føles ut som jeg synker. Merkelig nok er dette litt godt. Det blir et tidsfordriv å være deprimert. Den verste "følelsen" er når jeg ikke føler noe, men fungerer som en robot. Robot-tilstanden kan forgå over et lengre tidsrom, men så kommer tankene om hvor mislykket og meningsløst livet mitt er, hvor lite jeg har oppnådd. Det er livet mitt. Det veksler mellom en tanketom robot-tilværelse, og overfølsom melankoli. Jeg foretrekker den siste tilstanden framfor den første, i mangel på noe annet.

Er det usunt å dykke ned i negative føleser og håpløshet? De tankene er det eneste, hva skal jeg si, lidenskapelige i livet mitt.

[cathlin]

''Er det usunt å dykke ned i negative føleser og håpløshet? De tankene er det eneste, hva skal jeg si, lidenskapelige i livet mitt.''

Jeg mener helt klart at det er usunt, ja.

Men selvfølgelig, hvis du vil dyrke disse tankene, er det ingen som kan stoppe deg.

[Miles]

''Er det usunt å dykke ned i negative føleser og håpløshet? De tankene er det eneste, hva skal jeg si, lidenskapelige i livet mitt.''

Jeg mener helt klart at det er usunt, ja.

Men selvfølgelig, hvis du vil dyrke disse tankene, er det ingen som kan stoppe deg.

Hvorfor mener du det er usunt?

Jeg vet jo at ingen kan stoppe meg i å tenke disse tankene, men de kommer av seg selv. Jeg velger å la de komme med full styrke, nettopp fordi de negative følelsene er de eneste følelsene jeg egentlig har. Jeg har helt klart en depresjon gående, men kan en depresjon forsterkes ved å dyrke visse sider av den? Det å være tanketom og robotaktig i følelseslivet er jo også et tegn på depresjon, og det er den verste siden av min depresjon, mener jeg selv da.

[cathlin]

Hvorfor mener du det er usunt?

Jeg vet jo at ingen kan stoppe meg i å tenke disse tankene, men de kommer av seg selv. Jeg velger å la de komme med full styrke, nettopp fordi de negative følelsene er de eneste følelsene jeg egentlig har. Jeg har helt klart en depresjon gående, men kan en depresjon forsterkes ved å dyrke visse sider av den? Det å være tanketom og robotaktig i følelseslivet er jo også et tegn på depresjon, og det er den verste siden av min depresjon, mener jeg selv da.

''Hvorfor mener du det er usunt?''

Det er å kaste bort tiden. Tid du heller kunne brukt til å leve.

''Jeg vet jo at ingen kan stoppe meg i å tenke disse tankene, men de kommer av seg selv. ''

Men gjør du noe for å løsrive deg fra tankene, da?

''Jeg velger å la de komme med full styrke, nettopp fordi de negative følelsene er de eneste følelsene jeg egentlig har. ''

Du har mange andre følelser i deg enn kun negative.

[Miles]

''Hvorfor mener du det er usunt?''

Det er å kaste bort tiden. Tid du heller kunne brukt til å leve.

''Jeg vet jo at ingen kan stoppe meg i å tenke disse tankene, men de kommer av seg selv. ''

Men gjør du noe for å løsrive deg fra tankene, da?

''Jeg velger å la de komme med full styrke, nettopp fordi de negative følelsene er de eneste følelsene jeg egentlig har. ''

Du har mange andre følelser i deg enn kun negative.

Hva gjør jeg for å løsrive meg de negative tankene? Ingenting. Jeg vet ikke hvordan jeg endrer den tankegangen. jeg har vært deprimert så lenge, at det virker umulig. Jeg prøver, men vet ikke en gang hvordan jeg skal leve, hvor jeg skal begynne. Akkurat det punktet er veldig interessant at du tar opp: negative tanker er bortkastet tid, tid man kunne brukt på å leve. Jeg ønsker virkelig, virkelig hardt å kunne leve, istedenfor å dyrke min egen melankoli, men det er så vanskelig. Det å ha depresjon er et halvt liv, og det er kanskje derfor jeg dyrker de negative følelsene. Jeg føler meg litt mer levende da.

[cathlin]

Hva gjør jeg for å løsrive meg de negative tankene? Ingenting. Jeg vet ikke hvordan jeg endrer den tankegangen. jeg har vært deprimert så lenge, at det virker umulig. Jeg prøver, men vet ikke en gang hvordan jeg skal leve, hvor jeg skal begynne. Akkurat det punktet er veldig interessant at du tar opp: negative tanker er bortkastet tid, tid man kunne brukt på å leve. Jeg ønsker virkelig, virkelig hardt å kunne leve, istedenfor å dyrke min egen melankoli, men det er så vanskelig. Det å ha depresjon er et halvt liv, og det er kanskje derfor jeg dyrker de negative følelsene. Jeg føler meg litt mer levende da.

'' Jeg prøver, men vet ikke en gang hvordan jeg skal leve, hvor jeg skal begynne.''

Hva har du lyst til å gjøre?

[Miles]

'' Jeg prøver, men vet ikke en gang hvordan jeg skal leve, hvor jeg skal begynne.''

Hva har du lyst til å gjøre?

For et sinnsykt vanskelig spørsmål: Jeg har lyst til alt annet enn å være der jeg er nå. Jeg er så uerfaren i alt, har opplevd så lite annet enn tristesse. Jeg skulle gjerne levd litt, men jeg er så alene, og uten mange muligheter. Derfor føler jeg at jeg må dyrke negativiteten. Det eneste alternativet er å eksistere, som nevnt, rent robotaktig.

Hva vil jeg oppleve? Alt det andre tar for gitt. Glede, følelsen av å gjøre noe meningsfyllt, å være til nytte for noen, være fascinert av ting (istedenfor å være uinteressert i alt), samlebetegnelsen er vel: å leve litt.

[cathlin]

For et sinnsykt vanskelig spørsmål: Jeg har lyst til alt annet enn å være der jeg er nå. Jeg er så uerfaren i alt, har opplevd så lite annet enn tristesse. Jeg skulle gjerne levd litt, men jeg er så alene, og uten mange muligheter. Derfor føler jeg at jeg må dyrke negativiteten. Det eneste alternativet er å eksistere, som nevnt, rent robotaktig.

Hva vil jeg oppleve? Alt det andre tar for gitt. Glede, følelsen av å gjøre noe meningsfyllt, å være til nytte for noen, være fascinert av ting (istedenfor å være uinteressert i alt), samlebetegnelsen er vel: å leve litt.

Hvorfor skulle ikke du ha mange muligheter?

Finn ut hva som er meningsfult for deg, og hva du har lyst til at livet ditt skal inneholde.

Deretter gjelder det for deg som for alle andre, -å ta små skritt i riktig retning. Sette seg overkommelige mål. Veien blir som kjent til mens man går, men hvis man ikke begynner å gå så blir det heller ingen vei.

Har du tatt opp det du skriver her med psykologen? Hvis ikke tror jeg det er en god ide å gjøre det.

[Miles]

Hvorfor skulle ikke du ha mange muligheter?

Finn ut hva som er meningsfult for deg, og hva du har lyst til at livet ditt skal inneholde.

Deretter gjelder det for deg som for alle andre, -å ta små skritt i riktig retning. Sette seg overkommelige mål. Veien blir som kjent til mens man går, men hvis man ikke begynner å gå så blir det heller ingen vei.

Har du tatt opp det du skriver her med psykologen? Hvis ikke tror jeg det er en god ide å gjøre det.

Ta det opp med psykologen? Det er jo bare 50 minutter hver uke der. Det er bare stress. Jeg babler i vei om ditt og datt. Det er så mye å fortelle om ingenting!

Det er litt ekkelt hele den situasjonen der. Han sitter der og hører på meg , jeg sitter der og prater. Jeg lurer på om de i hele tatt hører på hva som blir sagt?

Joda, jeg er ensom, jeg har intet mål og mening i livet mitt, ingenting betyr noe for meg... blablabla. Jeg må være en vanskelig pasient.

Uansett Cathlin, det var hyggelig å prate litt med deg. Jeg regner ikke med at du svarer på dette tullet. Jeg skal nå forberede meg på et møte med psykologen i morgen.

[joab]

Ta det opp med psykologen? Det er jo bare 50 minutter hver uke der. Det er bare stress. Jeg babler i vei om ditt og datt. Det er så mye å fortelle om ingenting!

Det er litt ekkelt hele den situasjonen der. Han sitter der og hører på meg , jeg sitter der og prater. Jeg lurer på om de i hele tatt hører på hva som blir sagt?

Joda, jeg er ensom, jeg har intet mål og mening i livet mitt, ingenting betyr noe for meg... blablabla. Jeg må være en vanskelig pasient.

Uansett Cathlin, det var hyggelig å prate litt med deg. Jeg regner ikke med at du svarer på dette tullet. Jeg skal nå forberede meg på et møte med psykologen i morgen.

Jeg skjønner godt hva du mener med å synke ned i den deprimerte melankolske ro.

Men hva finner du der?

Smerte? Ensomhet?

Du har hørt uttrykket:

"Ingenting er så vondt at det ikke er godt for noe"

Jeg kan være det levende vitnet sammen med mange andre som har gått gjennom langvarige depresjoner, at vi kan bruke våre erfaringer til å hjelpe andre.

Kanskje vil du da føle en mer meningsfull tilværelse?

Bare grav litt dypere inn i de du har rundt deg, og du vil oppdage at det er bruk for deg.

Men ikke la det bli som en pyramide hvor dere bygger videre på hverandres smerte.

Det er lys i andre enden av tunnellen - om du ser det, kommer bare an på om du kjører i en lang sving.

Livet er ditt, og du kan bruke det til akkurat det du vil.

Om jeg hadde hørt dette når jeg var på mitt laveste, ville jeg ha tenkt at dette var virkelig lettere sagt enn gjort. At det rett og slett ikke er så enkelt.

Men det er virkelig så enkelt.

Jeg gjentar:

Livet er ditt, og du kan bruke det til akkurat det du vil.

Håper nesten Nils Håvard Dahl kommer inn og slakter det jeg nettopp har skrevet.

For dette er kjerringråd-psykologi fra en "forståsegpåer" som ikke forstår så mye.

Håper du så noe nyttig eller kommenterer

[tjohei]

Du burde oppsøke hjelp. Hva er det som gjør at du frykter ensomheten? Har du dårlig sosial selvtillitt? Kanskje det er noe du kan jobbe med? Hva med gruppeterapi? Der kan du lære å omgås folk og får tilbakemeldinger på deg selv.

[cathlin]

Ta det opp med psykologen? Det er jo bare 50 minutter hver uke der. Det er bare stress. Jeg babler i vei om ditt og datt. Det er så mye å fortelle om ingenting!

Det er litt ekkelt hele den situasjonen der. Han sitter der og hører på meg , jeg sitter der og prater. Jeg lurer på om de i hele tatt hører på hva som blir sagt?

Joda, jeg er ensom, jeg har intet mål og mening i livet mitt, ingenting betyr noe for meg... blablabla. Jeg må være en vanskelig pasient.

Uansett Cathlin, det var hyggelig å prate litt med deg. Jeg regner ikke med at du svarer på dette tullet. Jeg skal nå forberede meg på et møte med psykologen i morgen.

Kanskje du kunne snakke med psykologen din om mål og mening med behandlingen, og hva du har lyst til at skal bli andreledes i livet.

[Miles]

Kanskje du kunne snakke med psykologen din om mål og mening med behandlingen, og hva du har lyst til at skal bli andreledes i livet.

Nettopp det jeg gjorde i dag. Jeg skal til neste gang skrive ned hva jeg ønsker i livet. Det er vanskelig. Det er nesten litt flaut.

[Miles]

Jeg skjønner godt hva du mener med å synke ned i den deprimerte melankolske ro.

Men hva finner du der?

Smerte? Ensomhet?

Du har hørt uttrykket:

"Ingenting er så vondt at det ikke er godt for noe"

Jeg kan være det levende vitnet sammen med mange andre som har gått gjennom langvarige depresjoner, at vi kan bruke våre erfaringer til å hjelpe andre.

Kanskje vil du da føle en mer meningsfull tilværelse?

Bare grav litt dypere inn i de du har rundt deg, og du vil oppdage at det er bruk for deg.

Men ikke la det bli som en pyramide hvor dere bygger videre på hverandres smerte.

Det er lys i andre enden av tunnellen - om du ser det, kommer bare an på om du kjører i en lang sving.

Livet er ditt, og du kan bruke det til akkurat det du vil.

Om jeg hadde hørt dette når jeg var på mitt laveste, ville jeg ha tenkt at dette var virkelig lettere sagt enn gjort. At det rett og slett ikke er så enkelt.

Men det er virkelig så enkelt.

Jeg gjentar:

Livet er ditt, og du kan bruke det til akkurat det du vil.

Håper nesten Nils Håvard Dahl kommer inn og slakter det jeg nettopp har skrevet.

For dette er kjerringråd-psykologi fra en "forståsegpåer" som ikke forstår så mye.

Håper du så noe nyttig eller kommenterer

Ensomhet og litt indre smerte er kjipt, men jeg er nesten litt avhengig av de. Følelsene er veldig livsbekreftende, likevel om de er negative. Derfor velger jeg å dykke ned i de, men på en disiplinert måte.

Livet er mitt, og jeg har kastet mange år av det bort, det gjør meg trist.

[cathlin]

Nettopp det jeg gjorde i dag. Jeg skal til neste gang skrive ned hva jeg ønsker i livet. Det er vanskelig. Det er nesten litt flaut.

Så flott! Kjempebra!

[Virkerikke]

Ensomhet og litt indre smerte er kjipt, men jeg er nesten litt avhengig av de. Følelsene er veldig livsbekreftende, likevel om de er negative. Derfor velger jeg å dykke ned i de, men på en disiplinert måte.

Livet er mitt, og jeg har kastet mange år av det bort, det gjør meg trist.

Jeg sliter med tung depresjon selv og manglende tillit til at det skal endre seg til det bedre. Men det er en ting jeg begynte med nylig, å gå. Det høres kanskje latterlig ut, men det å gå hjalp meg til å klarne tankene og få dem vekk fra det svarte. Jeg vet ikke hva det kommer av akkurat, men det har å gjøre med at hjernen produserer kjemikalier vi trenger for å føle oss vel. Jeg aner ikke hva for kjemikalier det er men jeg vet, siden jeg har følt det selv, at det har en virkning. Det du trenger er en motivasjon til å begynne å gå. Jeg skal ikke fortelle deg hvorfor du skal gå, men du sier at du virkelig, virkelig har lyst på et bedre og mer meningsfyllt og givende liv. Se om den lysten kan være motivasjonen din. Prøv iallefall. Ikke en halvtime en dag, men kanskje 4 timer hver dag over en periode, i sol eller regn, uansett vær. Du kan jo dele det opp i 2x2 timer. Jeg skal ikke si at det er lett å holde motivasjonen oppe, men om du klarer å forbanne deg på at du skal klare det, vil du klare det lenge nok til at du etterhvert vil merke en endring i tankene dine. De vil letne og lysne. Bare ikke vent at det skjer raskt, men ta til deg hver lille endring til det bedre og si at jo, du merker at det hjelper.