Psykiske lidelser og jobb/arbeid

[Miamarian]

Mange ganger blirt jeg frustrert at familien stiller krav og forventninger og press på meg.Kan de ikke skjønne at jeg sliter og har det vanskelig.

Noengange så kan jeg streve så utrolig med å få til bare dagligdagse ting og jeg tenker at jeg klarer ikke jobbe.Jeg får det ikke til og må bli uføretrygdet.Mens andre ganger er jeg mer optimistisk og tenker at jeg kan klare det.Har utrolig lyst å komme meg ut av identiteten som "psykisk syk og trygdet" men det er ikke så lett.

Og jeg lurer på hvor stor kontroll jeg har over dette selv.Dreier det seg om motivasjon og vilje og sånt tilsyvende og sist ?.

Familien min og NAV mener åpenbart at jeg kan klare det.Om jeg bare var så sikkert selv.

Tror jeg har fått endel tillegsproblemer som kommer av å være på trygd og leve passivt lenge.Mistet selvtilliten og føler jeg ikke kan noe som helst.At alle andre er så smarte,at jeg har fått mer problemer sosialt.Rett og slett blitt psykere av å ha vært lenge i "systemet".

Jeg slet forferdelig med å ta førerkortet.Såpass at jeg vurderte å gi opp hele greia.Men når jeg klarte det ble jeg så ubeskrivelig glad og stolt over meg selv.Samme da jeg fikk vært en god ressurs for moren min når hun hadde det vanskelig og tøft.

Så selv om det å få krav og forventninger som en synes er tøffe å leve opp til tider så har det nok fått meg til å vokse også.

[Gjest Villniss]

Du skrev:

"Og jeg lurer på hvor stor kontroll jeg har over dette selv.Dreier det seg om motivasjon og vilje og sånt tilsyvende og sist ?."

Det spørs vel åssen psykisk syk du er. Er det en kronisk, alvorlig psykdom, kan du vel ikke bli frisk fra det bare du er "motivert nok", eller har "vilje nok".

Sammenlignet med somatisk sykdom kan en ikke ved viljens hjelp eller med stor motivasjon bli frisk fra f.eks. Bechterews, leddgikt, astma, diabetes, etc, etc.

[frosken]

Dersom både nav og familien din har tro på at du har styrke nok til å kunne klare å jobbe, så synes jeg du skal bruke deres tiltro til deg som en motiverende faktor til å klare den utfordringen du står overfor :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er ingen forutsetning for å arbeide at en skal være helt frisk.

Jeg kjenner mange som arbeider meget hardt og effektivt tross mye sykdom både psykisk og fysisk.

Sykemelding/uføretrygd er etter min mening oftere et spørsmål om holdning enn om sykdom.

[frosken]

Det er ingen forutsetning for å arbeide at en skal være helt frisk.

Jeg kjenner mange som arbeider meget hardt og effektivt tross mye sykdom både psykisk og fysisk.

Sykemelding/uføretrygd er etter min mening oftere et spørsmål om holdning enn om sykdom.

I tillegg er det vel godt dokumentert at trygd ofte medfører lavere livskvalitet enn jobbtilknytning.

[Gjest tubbel]

Det vanskeligste med å jobbe etter å ha vært hjemme på trygd var for meg bare det å greie holde døgnrytmen og faktisk greie stå opp om morgenen... selv om jeg var trøtt.

Man klarer det, men ta det sakte og rolig. Bare arbeid f.eks 4 timer om dagen en periode og så øke til 5. Etter en stund, et par mnd, med dette så kjenner en "hei. jeg kan jo klare full dag". og jobben blir en glede Før det kanskje en må ta pause på noen uker før en greier begynne igjen etc. Fins tiltak og attføringsplasser en har frihet og lov til å gjøre det slik. Til en har bygd seg opp til å greie arbeide vanlig.

Ikke hopp rett i 7,5 timers arbeidsdag, etter å ha vært hjemme, for man blir ufattelig sliten. Første forsøket der klarte jeg bare 4 dager før jeg ble borte. Neste forsøk, i en litt mindre stressende jobb for hodet går det bra.

Er også mye bedre sosialt å ha et arbeid, bare det at folk spørr hva driver du med, og en kan svare "jeg jobber på..."

gir boost for selvfølelsen. Før måtte jeg lyve liksom.

Evt kanskje starte med kveldsskole et par ganger i uka en periode, kanskje et kurs?

Hvis en vil så får en det til!! (spørs jo på hva du sliter med da. bare min erfaring. ikke for å tråkke noen på tærne nei)

[Gjest fnugget]

Det er ingen forutsetning for å arbeide at en skal være helt frisk.

Jeg kjenner mange som arbeider meget hardt og effektivt tross mye sykdom både psykisk og fysisk.

Sykemelding/uføretrygd er etter min mening oftere et spørsmål om holdning enn om sykdom.

''Sykemelding/uføretrygd er etter min mening oftere et spørsmål om holdning enn om sykdom''

Her tror jeg du ikke vet hva du snakker om, NHD. Du kan jo selv prøve å gå i knallhard terapi etter et grusomt traume, så kan du selv se om du DA klarer å jobbe.

MIN holding er at jeg VIL jobbe!! Jeg har ingen holdning at jeg ikke orker/kan/er for syk for alltid til å jobbe.

NÅ sliter jeg så vanvittig HARDT at jeg IKKE har mulighet til å jobbe fordi jeg bruker så vanvittig mye energi og krefter på å jobbe meg ut av problemene mine.

Ser du ned på meg pga det? Mener du jeg har en holdning som går på at jeg heller vil være ufør enn å jobbe??? For det har jeg nemlig ikke, jeg VIL jobbe, jeg VIL studere og har gjort det så mange år, jobbet HARDT. Men du skjønner at noen ganger i livet så kan man bli utsatt for så store traumer at man kan trenge kanskje et års pause for å jobbe med seg selv.

Her synes jeg du utviser dårlig dømmekraft, Herr NHD!

[Gjest tubbel]

''Sykemelding/uføretrygd er etter min mening oftere et spørsmål om holdning enn om sykdom''

Her tror jeg du ikke vet hva du snakker om, NHD. Du kan jo selv prøve å gå i knallhard terapi etter et grusomt traume, så kan du selv se om du DA klarer å jobbe.

MIN holding er at jeg VIL jobbe!! Jeg har ingen holdning at jeg ikke orker/kan/er for syk for alltid til å jobbe.

NÅ sliter jeg så vanvittig HARDT at jeg IKKE har mulighet til å jobbe fordi jeg bruker så vanvittig mye energi og krefter på å jobbe meg ut av problemene mine.

Ser du ned på meg pga det? Mener du jeg har en holdning som går på at jeg heller vil være ufør enn å jobbe??? For det har jeg nemlig ikke, jeg VIL jobbe, jeg VIL studere og har gjort det så mange år, jobbet HARDT. Men du skjønner at noen ganger i livet så kan man bli utsatt for så store traumer at man kan trenge kanskje et års pause for å jobbe med seg selv.

Her synes jeg du utviser dårlig dømmekraft, Herr NHD!

men et års pause (eller et par års pause) er jo ikke det samme som å være varig ufør?

[Gjest uuuuuuu]

Det er ingen forutsetning for å arbeide at en skal være helt frisk.

Jeg kjenner mange som arbeider meget hardt og effektivt tross mye sykdom både psykisk og fysisk.

Sykemelding/uføretrygd er etter min mening oftere et spørsmål om holdning enn om sykdom.

Sykemelding/uføretrygd er etter min mening oftere et spørsmål om holdning enn om sykdom.

Takk for den. Det vil si at min sosiale fobi er bare et spørsmål om holdning? Jeg har vært i gruppeterapi i tilsammen 16 måneder så ikke si at det har med holdning å gjøre. Jeg har forsøkt å bli bedre.

[Gjest fnugget]

men et års pause (eller et par års pause) er jo ikke det samme som å være varig ufør?

Det er vel ikke definert i denne tråden om det gjelder varig ufør eller midlertidig ufør. NHD nevnte jo også sykemelding, som i høyeste grad er midlertidig, da man ikke kan gå på sykemelding mer enn et år.

[Gjest ???????????]

Det er ingen forutsetning for å arbeide at en skal være helt frisk.

Jeg kjenner mange som arbeider meget hardt og effektivt tross mye sykdom både psykisk og fysisk.

Sykemelding/uføretrygd er etter min mening oftere et spørsmål om holdning enn om sykdom.

Du har jaggu meninger som får meg til og riste på hodet hehe. Er det som du sier her, så er det vel heller at de som gir sykemeldinger og innvilger uføretrygd som har gjort det på helt feil grunnlag.

Er du syk nok er du ikke i stand til og jobbe - enkelt og greit. Det avgjøres i samråd med en behandler.

Jeg antar at svaret ditt denne gangen også er kort og derfor blir en lite presis forklaring på hva du egentlig mener.

Det finnes klart mennesker som med sykdom kommer inn i en vanskelig situasjon i forhold til og komme seg tilbake til arbeidslivet igjen. Dette skyldes imidlertid ikke selve sykdommen, men mer enn redsel for at det ikke kan fungere. At man har lagt til seg vaner/uvaner, som gjør det og møte en hverdag igjen vanskelig. I tillegg til at man i lang tid har kjent på graden av utilstrekkelighet ved nettopp og være syk over lengre tid. Disse kan gradvis hjelpes tilbake til arbeidslivet. Jeg antar at det er denne gruppen du sikter til. Og at det ikke alltid er nødvendigvis riktig og la folk gå sykemeldt over for lang tid, men satse på en relativ rask tilbakegang til arbeidslivet - da lang tid ute av arbeidslivet skaper ovennevnte problemer.

Det finnes også klart folk som etter en tid rett og slett blir arbeidssky eller i utgangspunktet er det. Og det er jo ikke alltid lett for behandlere og skille de fra de som faktisk er syke. Men ved uføretrygd holder det ikke og påstå at du er for syk til og ikke kunne arbeide.

Selv har jeg en kronisk sykdom som har gjort meg ufør, og jeg blir i likhet med andre provosert av et slikt utsagn. Alt jeg ønsker er og bli frisk nok til i hvertfall og kunne bidra litt i arbeidslivet. Det er et håp jeg klamrer meg til. Jeg har aldri følt meg så nedfor som den dagen min arbeidsgiver krevde at jeg måtte si i fra meg jobben som jeg elsket. Du utviser en nedlatende holdning til oss som faktisk er for syke til og kunne utføre arbeid når du uttaler deg på denne måten.

Men jeg er nå i hvertfall sterk nok til og kunne la slike tåpelige uttalelser prelle av meg. Og fortsatt sitte med håpet om at de aller fleste oppegående forstår at og bli rammet av en alvorlig sykdom ikke er noe de aller fleste av oss "ønsker" for og slippe og arbeide.

[Miamarian]

Det er ingen forutsetning for å arbeide at en skal være helt frisk.

Jeg kjenner mange som arbeider meget hardt og effektivt tross mye sykdom både psykisk og fysisk.

Sykemelding/uføretrygd er etter min mening oftere et spørsmål om holdning enn om sykdom.

For en utrolig generalisering.Skal en virkelig i arbeidslivet for enhver pris?.Husker en kvinne med kronisk sykdom som slet seg ut og ble verre fordi hun presset seg og presset seg.Det gikk på akkort med egen familie og barn og hun ble bare sykere og sykere av å presse seg.Dette var somatisk sykdom.

Slik føler jeg det er litt med meg også.At jeg strever og jobber med å bare holde hodet over vannet.Engang har du brukt ordet sunn resignasjon om at en av og til må gi opp og innse at en ikke er frisk nok til diverse ting.Jeg lurer på om du ville kommet med en lignende utalselse om det gjaldt fysisk sykdom.

[bibben]

Det er ingen forutsetning for å arbeide at en skal være helt frisk.

Jeg kjenner mange som arbeider meget hardt og effektivt tross mye sykdom både psykisk og fysisk.

Sykemelding/uføretrygd er etter min mening oftere et spørsmål om holdning enn om sykdom.

Er dette en vanlig holdning i helsevesenet tro?

Hvis så, er det skikkelig vanskelig å forholde seg til. Jeg vil i alle fall heller jobbe til jeg stuper enn å utvise en dårlig holdning til det å ta del i felleskapet.

Det er vanskelig nok å miste status i sin sosiale verden om ikke også representanter for helsevesenet tenker at det bare er å endre holdning.

Nå ble jeg faktisk skikkelig overbevist om at jeg vil forbli i "skapet" hva angår å "oute" min lidelse og min arbeidskapasitet.

[frosken]

Er dette en vanlig holdning i helsevesenet tro?

Hvis så, er det skikkelig vanskelig å forholde seg til. Jeg vil i alle fall heller jobbe til jeg stuper enn å utvise en dårlig holdning til det å ta del i felleskapet.

Det er vanskelig nok å miste status i sin sosiale verden om ikke også representanter for helsevesenet tenker at det bare er å endre holdning.

Nå ble jeg faktisk skikkelig overbevist om at jeg vil forbli i "skapet" hva angår å "oute" min lidelse og min arbeidskapasitet.

Noen typer psykiske lidelser innebærer større begrensninger i forhold til jobb enn andre. I slike tilfeller kreves det en svært nøye planlegging og utprøving for å finne egnet arbeidsplass og oppgaver.

Dessverre er ikke alltid arbeidsplassene like villige til å tilrettelegge for at funksjonshemmede arbeidstakere skal få en mulighet til å prøve seg. Det nye prosjektet, Vilje Viser Vei, skal visstnok fra 2009 bli en permanent del av nav, og har som oppgave å tilrettelegge for deltagelse i arbeidslivet for mennesker med psykiske lidelser.

[Gjest um]

Det er ingen forutsetning for å arbeide at en skal være helt frisk.

Jeg kjenner mange som arbeider meget hardt og effektivt tross mye sykdom både psykisk og fysisk.

Sykemelding/uføretrygd er etter min mening oftere et spørsmål om holdning enn om sykdom.

Inntrykket mitt er dessverre likt NHD sitt, Jeg er selv i ferd med å bli uføretrygdet, og føler det som nedverdigende siden begrepet er så "utvannet" og negativt betont. Jeg skammer meg rett og slett når jeg må fortelle noen om det.

Bakgrunnen for mitt inntrykk er bla at jeg har sett mange som slåss for å FÅ trygd, mot leger og NAV, i stedet for å kjempe for å komme seg tilbake i arbeid. Helt eller delvis.

Nå hiver jeg vel ut en brannfakkel, men jeg ønsker ikke å ramme de som virkelig trenger samfunnets hjelp. Men en diskusjon om hvilke holdninger vi har skader vel ikke.

Selvfølgelig er det mange som er så syke at sykmelding og trygd er berettiget og nødvendig, men disse drukner i mengden av de som "ønsker" seg trygd av en eller annen ubegripelig grunn.

[Persille1365381127]

''Jeg slet forferdelig med å ta førerkortet.Såpass at jeg vurderte å gi opp hele greia.Men når jeg klarte det ble jeg så ubeskrivelig glad og stolt over meg selv.''

Og den følelsen vil du få hver eneste gang du når et nytt mål!

Hva med å sette deg få, enkle mål som er oppnåelige - og så sette større mål med tiden?

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Er dette en vanlig holdning i helsevesenet tro?

Hvis så, er det skikkelig vanskelig å forholde seg til. Jeg vil i alle fall heller jobbe til jeg stuper enn å utvise en dårlig holdning til det å ta del i felleskapet.

Det er vanskelig nok å miste status i sin sosiale verden om ikke også representanter for helsevesenet tenker at det bare er å endre holdning.

Nå ble jeg faktisk skikkelig overbevist om at jeg vil forbli i "skapet" hva angår å "oute" min lidelse og min arbeidskapasitet.

Enig med deg.... Jeg reagerte også sterkt på den uttalelsen. Kjenner meg ikke igjen i den

[Gjest velibi]

Det er ingen forutsetning for å arbeide at en skal være helt frisk.

Jeg kjenner mange som arbeider meget hardt og effektivt tross mye sykdom både psykisk og fysisk.

Sykemelding/uføretrygd er etter min mening oftere et spørsmål om holdning enn om sykdom.

Det er ingen forutsetning for å arbeide at en skal være helt frisk."

Enig.

"Jeg kjenner mange som arbeider meget hardt og effektivt tross mye sykdom både psykisk og fysisk."

Det gjør jeg også.

"Sykemelding/uføretrygd er etter min mening oftere et spørsmål om holdning enn om sykdom."

Selv om det er tilfelle at mange flere nok med fordel kunne vært ute i jobb, er dette en meget uheldig uttalelse fra en fagperson i psykiatri - etter MIN mening. Å slenge ut en slik generaliserende brannfakkel er et hån mot dem som ønsker å jobbe, men ikke er i stand til det. Skulle tro at nettopp en fagperson som NHD forstod hva slags ekstrabelsatninger en slik uttalelse kan innebære for folk som mest av alt skulle ønske at de har vært friske nok til å få seg utdannelse og være i jobb. Mange føler mindreverd ved ikke å være i stand til å fungere i jobb, og føler allerede et stort press fra seg selv og omgivelsene til å fungere bedre - så skal de i tillegg "skytes" av dem som skal hjelpe.

[Miamarian]

Noen typer psykiske lidelser innebærer større begrensninger i forhold til jobb enn andre. I slike tilfeller kreves det en svært nøye planlegging og utprøving for å finne egnet arbeidsplass og oppgaver.

Dessverre er ikke alltid arbeidsplassene like villige til å tilrettelegge for at funksjonshemmede arbeidstakere skal få en mulighet til å prøve seg. Det nye prosjektet, Vilje Viser Vei, skal visstnok fra 2009 bli en permanent del av nav, og har som oppgave å tilrettelegge for deltagelse i arbeidslivet for mennesker med psykiske lidelser.

Jeg er i et attføringstiltak fra NAV.Men jeg får ingen hjelp eller ekstra oppfølging.Og må slite helt aleine.Eller altså ingen hjelp utover det økonomiske.Så er litt motløs.Jeg vil veldig gjerne klare det,men vet ikke om jeg får til og synes det er utrolig vanskelig.

[frosken]

Jeg er i et attføringstiltak fra NAV.Men jeg får ingen hjelp eller ekstra oppfølging.Og må slite helt aleine.Eller altså ingen hjelp utover det økonomiske.Så er litt motløs.Jeg vil veldig gjerne klare det,men vet ikke om jeg får til og synes det er utrolig vanskelig.

Spør på ditt nav-kontor om de har startet opp med Vilje Viser Vei.