kan bli en sittentøysvask dette............

[Gjest fnugget]

Fy søren, dette ser ut til å bli en skikkelig skittentøysvask!!

Jeg skrev jo en ærlig sms til min ekspsykolog i går. Jeg var ærlig i det jeg skrev, og det var noe av det samme som jeg og min nåværende psykiater snakker om.

Nå fikk jeg en skikkelig konfronterende mail tilbake fra han, der han gjengir det jeg skrev og konfronterer meg med mange spørsmål!!

Et av de var dette:

''Du "stolte" på meg - "stolte" på hva? - og hva er det jeg har sviktet i forhold til?''

????????

Jeg blir GAL!! Fy søren altså. Hvordan forholder jeg meg til dette? Skal jeg svare, eller unnlate å svare? Føler på en måte at han manipulerer meg.

Jeg blir helt dårlig..................

Fikk SMS fra nåværende psyk som rådet til å IKKE svare. Han føler seg antakelig truet nå og det er verre for han enn for meg om jeg ikke svarer,,,

Men måtte bare få det ut....Arrrrg.

[Gjest R_Fiona]

For en dust av en mann, og psykolog. Skjønner han ikke hvor han har sviktet så mangler han innsikt for andres følelser. Og han behandler pasienter.

Kjenner jeg blir forb... på dine vegne her.

Dette er jo helt på tryne.

Minner meg om en jeg kjente en gang. Håper han og andre som tråkker på andres følelser møter seg selv i døra. Og det bør smelle bra!

Føler virkelig med deg

[hidi, the scorpion]

Din forrige behandler kommer neppe til å skrive en innrømmelse om seg selv til deg.

Er enig med din nåværende behandler, ikke skriv mer til den forrige, du sliter deg seg helt ut.

Gå til sak og konfronter han der, da får jo også kona vite om denne mannen sin!

Du kan ikke fortsette med sms eller mailer til denne mannen, han kommer aldri til å si unnskyld, og du river deg mer ned enn du klarer å bygge opp ;(

Gå til sak eller glem hele mannen. Med glemme, mener jeg at du ikke tar kontakt med vedkommende mer.......

Slik som det er nå er du mer i limboland (ingenmannsland) enn i live. Bruk din nåværende behandler til å bygge deg opp

Tenker på fnugget.

[Gjest fnugget]

For en dust av en mann, og psykolog. Skjønner han ikke hvor han har sviktet så mangler han innsikt for andres følelser. Og han behandler pasienter.

Kjenner jeg blir forb... på dine vegne her.

Dette er jo helt på tryne.

Minner meg om en jeg kjente en gang. Håper han og andre som tråkker på andres følelser møter seg selv i døra. Og det bør smelle bra!

Føler virkelig med deg

Takk R_Fiona! Ja jeg er litt sjokka nå. Dette er altså mannen jeg så sånn opp til, synes var så snill og omsorgsfull.......og nå viser han sider ved seg selv som gjør meg.......ja sjokka...

Men kanskje greit det kom for en dag...........

[Gjest fnugget]

Din forrige behandler kommer neppe til å skrive en innrømmelse om seg selv til deg.

Er enig med din nåværende behandler, ikke skriv mer til den forrige, du sliter deg seg helt ut.

Gå til sak og konfronter han der, da får jo også kona vite om denne mannen sin!

Du kan ikke fortsette med sms eller mailer til denne mannen, han kommer aldri til å si unnskyld, og du river deg mer ned enn du klarer å bygge opp ;(

Gå til sak eller glem hele mannen. Med glemme, mener jeg at du ikke tar kontakt med vedkommende mer.......

Slik som det er nå er du mer i limboland (ingenmannsland) enn i live. Bruk din nåværende behandler til å bygge deg opp

Tenker på fnugget.

Takk Hidi )

Jeg hadde faktisk litt behov for å konfrontere han...og ikke minst finne ut hvordan han ville reagere på det....på den måten så får jeg innsikt i andre sider ved han...og det trenger jeg nå...men det som nå skjedde sier jo sitt..så nå skal jeg ikke kontakte han mer....

Og skal benytte meg av det gode rådet ditt...å gå i behandling og bygge meg opp....Er ikke noe kjekt å være i limboland sånn som nå....Det gir meg ingenting...men kanskje var det nødvendig.

[mariaflyfly]

Ikke fall for fristelsen til å svare kreket. Samle heller på det han skriver og bruk det for det det er verd i en eventuell rettssak når du er klar for det.

De høres ut til at du nå er i kontakt med en konstruktiv behandler. Jeg håper virkelig du kommer deg ovenpå nok til at du klarer å melde han til Helsetilsynet. Denne eks-behandleren bør få som fortjent.

[Gjest fnugget]

Ikke fall for fristelsen til å svare kreket. Samle heller på det han skriver og bruk det for det det er verd i en eventuell rettssak når du er klar for det.

De høres ut til at du nå er i kontakt med en konstruktiv behandler. Jeg håper virkelig du kommer deg ovenpå nok til at du klarer å melde han til Helsetilsynet. Denne eks-behandleren bør få som fortjent.

Hvis jeg svarer på det, er jeg redd det kan bli brukt mot meg i en evt rettsak. Jeg tror jeg avstår fra å svare og skal ta vare på alt han har skrevet. Håper jeg kommer meg mer ovenpå så jeg kan melde det...

[mariaflyfly]

Hvis jeg svarer på det, er jeg redd det kan bli brukt mot meg i en evt rettsak. Jeg tror jeg avstår fra å svare og skal ta vare på alt han har skrevet. Håper jeg kommer meg mer ovenpå så jeg kan melde det...

Det høres fornuftig ut. Varme tanker til deg.

[Gjest R_Fiona]

Takk R_Fiona! Ja jeg er litt sjokka nå. Dette er altså mannen jeg så sånn opp til, synes var så snill og omsorgsfull.......og nå viser han sider ved seg selv som gjør meg.......ja sjokka...

Men kanskje greit det kom for en dag...........

Jeg har opprinnelig ikke vært av dem som har oppmuntret deg til å melde ham. Men etter å ha lest hvordan han behandler deg, og dine følelser i etterid, så forstår jeg bedre de som gjør det.

Det er helt tydelig at han føler seg presset, han hadde aldri kommet med slike svar ellers.

Jeg misliker sterkt personer som selger andres følelser for å redde sitt eget skinn, når de selv står som ansvarlig for handlingen som har skadet og såret et annet menneske.

Det du lengter etter, kjære deg er at han skal se og forstå din smerte. Vedkjenne seg ansvaret sitt, og ta innover seg følgene dette har fått for deg. Og det er hva han burde ha gjort... I går, i dag.. og hver dag så lenge han lever.

Men han er opptatt av seg selv. Hvordan dette påvirker ham, og ikke dine sår i denne saken.

Jeg unner ham hverken mer eller mindre enn hva han har gitt deg av vonde dager, og det er ikke lite.

Slik du har det nå, er dette med deg hele tiden. Det går ikke et minutt på dagen hvor du kan legge dette vekk og leve som du gjorde før, og som du burde gjøre.

En dag Fnugget, vil du oppdage at det har gått en halvtime uten at han styrer livet ditt, med sviket sitt. Sakte vil det gå enda lenger mellom hver gang du kjenner på denne smerten.

Og til slutt, vil du kunne se tilbake på tiden med ham og føle deg fri. Når det skjer vet ikke hverken jeg din behandler eller du, men dagen kommer.

Jeg tror du har rett, du trengte å konfrontere ham og få den mailen. For han er ikke større mannen, enn at han klarte å få seg til å skrive som han gjorde.

Tenker på deg... Og vet at uansett hvor vondt dette er, du kommer deg gjennom dette. Du er så mye større enn ham.

Du ga av deg selv, du stolte på ham. Det var han som sviktet, ikke du.

[Gjest fnugget]

Det høres fornuftig ut. Varme tanker til deg.

Takk )

[Gjest fnugget]

Jeg har opprinnelig ikke vært av dem som har oppmuntret deg til å melde ham. Men etter å ha lest hvordan han behandler deg, og dine følelser i etterid, så forstår jeg bedre de som gjør det.

Det er helt tydelig at han føler seg presset, han hadde aldri kommet med slike svar ellers.

Jeg misliker sterkt personer som selger andres følelser for å redde sitt eget skinn, når de selv står som ansvarlig for handlingen som har skadet og såret et annet menneske.

Det du lengter etter, kjære deg er at han skal se og forstå din smerte. Vedkjenne seg ansvaret sitt, og ta innover seg følgene dette har fått for deg. Og det er hva han burde ha gjort... I går, i dag.. og hver dag så lenge han lever.

Men han er opptatt av seg selv. Hvordan dette påvirker ham, og ikke dine sår i denne saken.

Jeg unner ham hverken mer eller mindre enn hva han har gitt deg av vonde dager, og det er ikke lite.

Slik du har det nå, er dette med deg hele tiden. Det går ikke et minutt på dagen hvor du kan legge dette vekk og leve som du gjorde før, og som du burde gjøre.

En dag Fnugget, vil du oppdage at det har gått en halvtime uten at han styrer livet ditt, med sviket sitt. Sakte vil det gå enda lenger mellom hver gang du kjenner på denne smerten.

Og til slutt, vil du kunne se tilbake på tiden med ham og føle deg fri. Når det skjer vet ikke hverken jeg din behandler eller du, men dagen kommer.

Jeg tror du har rett, du trengte å konfrontere ham og få den mailen. For han er ikke større mannen, enn at han klarte å få seg til å skrive som han gjorde.

Tenker på deg... Og vet at uansett hvor vondt dette er, du kommer deg gjennom dette. Du er så mye større enn ham.

Du ga av deg selv, du stolte på ham. Det var han som sviktet, ikke du.

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si til det du skriver..takk for at du forstår...jeg har tatt for mange piller i dag...og er litt "likegyldig" selv om det dirrer en sår følelse langt inne i meg. I morgen er det slutt på pillene og jeg må ta det innover meg. Det tror jeg ikke blir pent, men prøver å ikke ta sorgene på forskudd.

Jeg har anledning til å sende sms til den nåværende psyken hvis det blir tungt i morra. Det er i allefall en støtte i det.

Det verste er sorgen. Den er så flerdimensjonal. Det er ikke bare sorgen over å miste den første personen som så meg for den jeg var og opplevde elsket meg. Det er også sorgen over at dette nå ser ut til å være over for alvor. Håpet om at vi skal gjenforenes er borte, noe jeg har håpet på innerst inne lenge. Fordi han betød så uendelig mye for meg på mange plan. Det er nå i grus, det har blitt til aske.

Vet ikke helt hva som skjer nå fremover, men føler meg tom og rar. Det er som om en person har dødd fra meg. Og at jeg sitter igjen alene med tusen spørsmål om hvem han _egentlig_ var. Jeg sørger fordi han var grunnmuren min i så mange år og nå viser seg å ha andre sider jeg ikke har sett. Eller kanskje var jeg blind fordi jeg var så glad i han. Vet ikke.

Grunnmuren min har smuldret i mange år men nå raser den for alvor sammen. Føler meg snytt, det gjør jeg. Lurt på en måte. Jeg så sånn opp til han. Men i dag så vil han ikke vedkjenne seg noe, men heller skyve det over på meg - igjen.

Det gjør det på en måte lettere å gå videre med saken. Men likevel så er det ikke bare å skru av følelser. Vi har så mange minner sammen....så mange år. Jeg klarer ikke la være å være glad i han. Hvordan kan jeg knuse en jeg er glad i?

Føles som en sort slør foran ansiktet mitt...og rundt meg er det tomt...og meningsløst..føler meg bare så fryktelig ensom...

[hidi, the scorpion]

Takk Hidi )

Jeg hadde faktisk litt behov for å konfrontere han...og ikke minst finne ut hvordan han ville reagere på det....på den måten så får jeg innsikt i andre sider ved han...og det trenger jeg nå...men det som nå skjedde sier jo sitt..så nå skal jeg ikke kontakte han mer....

Og skal benytte meg av det gode rådet ditt...å gå i behandling og bygge meg opp....Er ikke noe kjekt å være i limboland sånn som nå....Det gir meg ingenting...men kanskje var det nødvendig.

''Jeg hadde faktisk litt behov for å konfrontere han..''

Det skjønner jeg veldig godt!

Nå handler din fremtid om deg, kun deg, forstyrrende elementer kaster du bort....Han er definitivt et forstyrrende element, så kast han bort.

Håper du vet hvor nesa bør peke nå

Din fremtid er tusen ganger mer verd enn hans fortid, selv om jeg jo synes du bør stille han for retten.

klemmer fnugget masse

[Gjest fnugget]

''Jeg hadde faktisk litt behov for å konfrontere han..''

Det skjønner jeg veldig godt!

Nå handler din fremtid om deg, kun deg, forstyrrende elementer kaster du bort....Han er definitivt et forstyrrende element, så kast han bort.

Håper du vet hvor nesa bør peke nå

Din fremtid er tusen ganger mer verd enn hans fortid, selv om jeg jo synes du bør stille han for retten.

klemmer fnugget masse

Føler meg bare så uendelig ensom....røyker den ene sigaretten etter den andre...føler meg dårlig...Var flat da jeg leste mailen fra han. Nå begynner jeg å reagere. Han var grunnmuren i livet mitt. Nå er sjansen for noe mer borte, for alltid og lagt i grus og aske.

Hadde jeg ikke tatt en del piller jeg ikke skulle i dag, så hadde jeg ikke kommet meg gjennom dette i kveld. Men nå er det slutt på de, så i morra.....jeg gruer meg bare til i morra..

Jeg burde nå prøve å legge dette bak meg. Men det er ikke så lett. Det har preget meg så enormt i så mange år...

Herregud...jeg er "in the middle of nowhere"....føles ut som jeg sitter mid i en ørken, helt alene........

Det er opprivende og vondt. Var så glad i han.

[Gjest R_Fiona]

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si til det du skriver..takk for at du forstår...jeg har tatt for mange piller i dag...og er litt "likegyldig" selv om det dirrer en sår følelse langt inne i meg. I morgen er det slutt på pillene og jeg må ta det innover meg. Det tror jeg ikke blir pent, men prøver å ikke ta sorgene på forskudd.

Jeg har anledning til å sende sms til den nåværende psyken hvis det blir tungt i morra. Det er i allefall en støtte i det.

Det verste er sorgen. Den er så flerdimensjonal. Det er ikke bare sorgen over å miste den første personen som så meg for den jeg var og opplevde elsket meg. Det er også sorgen over at dette nå ser ut til å være over for alvor. Håpet om at vi skal gjenforenes er borte, noe jeg har håpet på innerst inne lenge. Fordi han betød så uendelig mye for meg på mange plan. Det er nå i grus, det har blitt til aske.

Vet ikke helt hva som skjer nå fremover, men føler meg tom og rar. Det er som om en person har dødd fra meg. Og at jeg sitter igjen alene med tusen spørsmål om hvem han _egentlig_ var. Jeg sørger fordi han var grunnmuren min i så mange år og nå viser seg å ha andre sider jeg ikke har sett. Eller kanskje var jeg blind fordi jeg var så glad i han. Vet ikke.

Grunnmuren min har smuldret i mange år men nå raser den for alvor sammen. Føler meg snytt, det gjør jeg. Lurt på en måte. Jeg så sånn opp til han. Men i dag så vil han ikke vedkjenne seg noe, men heller skyve det over på meg - igjen.

Det gjør det på en måte lettere å gå videre med saken. Men likevel så er det ikke bare å skru av følelser. Vi har så mange minner sammen....så mange år. Jeg klarer ikke la være å være glad i han. Hvordan kan jeg knuse en jeg er glad i?

Føles som en sort slør foran ansiktet mitt...og rundt meg er det tomt...og meningsløst..føler meg bare så fryktelig ensom...

Det er fordi han betydde så utrolig mye for deg, at sorgen og smerten sitter så dypt hos deg.

De følelsene du måtte sitte inne med på godt og vondt er naturlige. Det er lov å sørge. Hadde det gode du opplevde ikke ligget deg så nær, hadde det heller ikke gjort så vondt.

Det er naturlig at du føler deg splittet mellom å være glad i ham, verdsette minne dere har sammen, og hatet og smerten fordi det nå er over. Over på en veldig vond og dårlig måte ( Hans skyld ene og alene)

Det er fint at du lar deg selv få føle det, du måtte føle på godt og vondt. Det er dine følelser, og du har lov. Uansett hva han måtte mene eller ikke mene.

Selvfølgelig føler du deg lurt, når han nå oppfører seg som han gjør. Vi pasienter, ser nok ofte glansbilde av en omsorgsperson og en mann. Vi er spart for hverdagslige tirvilatiteter. Når disse sidene kommer for en dag, blir det som et sjokk for mange av oss.

Ønsker deg lykke til. Det er tøft det du går igjennom.

[Gjest R_Fiona]

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si til det du skriver..takk for at du forstår...jeg har tatt for mange piller i dag...og er litt "likegyldig" selv om det dirrer en sår følelse langt inne i meg. I morgen er det slutt på pillene og jeg må ta det innover meg. Det tror jeg ikke blir pent, men prøver å ikke ta sorgene på forskudd.

Jeg har anledning til å sende sms til den nåværende psyken hvis det blir tungt i morra. Det er i allefall en støtte i det.

Det verste er sorgen. Den er så flerdimensjonal. Det er ikke bare sorgen over å miste den første personen som så meg for den jeg var og opplevde elsket meg. Det er også sorgen over at dette nå ser ut til å være over for alvor. Håpet om at vi skal gjenforenes er borte, noe jeg har håpet på innerst inne lenge. Fordi han betød så uendelig mye for meg på mange plan. Det er nå i grus, det har blitt til aske.

Vet ikke helt hva som skjer nå fremover, men føler meg tom og rar. Det er som om en person har dødd fra meg. Og at jeg sitter igjen alene med tusen spørsmål om hvem han _egentlig_ var. Jeg sørger fordi han var grunnmuren min i så mange år og nå viser seg å ha andre sider jeg ikke har sett. Eller kanskje var jeg blind fordi jeg var så glad i han. Vet ikke.

Grunnmuren min har smuldret i mange år men nå raser den for alvor sammen. Føler meg snytt, det gjør jeg. Lurt på en måte. Jeg så sånn opp til han. Men i dag så vil han ikke vedkjenne seg noe, men heller skyve det over på meg - igjen.

Det gjør det på en måte lettere å gå videre med saken. Men likevel så er det ikke bare å skru av følelser. Vi har så mange minner sammen....så mange år. Jeg klarer ikke la være å være glad i han. Hvordan kan jeg knuse en jeg er glad i?

Føles som en sort slør foran ansiktet mitt...og rundt meg er det tomt...og meningsløst..føler meg bare så fryktelig ensom...

Kan jeg få lov til å spørre, hvor lenge det er siden bruddet?

Du behøver ikke svare hvis du ikke vil.

Klem

[hidi, the scorpion]

Føler meg bare så uendelig ensom....røyker den ene sigaretten etter den andre...føler meg dårlig...Var flat da jeg leste mailen fra han. Nå begynner jeg å reagere. Han var grunnmuren i livet mitt. Nå er sjansen for noe mer borte, for alltid og lagt i grus og aske.

Hadde jeg ikke tatt en del piller jeg ikke skulle i dag, så hadde jeg ikke kommet meg gjennom dette i kveld. Men nå er det slutt på de, så i morra.....jeg gruer meg bare til i morra..

Jeg burde nå prøve å legge dette bak meg. Men det er ikke så lett. Det har preget meg så enormt i så mange år...

Herregud...jeg er "in the middle of nowhere"....føles ut som jeg sitter mid i en ørken, helt alene........

Det er opprivende og vondt. Var så glad i han.

'' Han var grunnmuren i livet mitt. Nå er sjansen for noe mer borte, for alltid og lagt i grus og aske.''

Pokker ta deg òg!

[Gjest Isflaket]

Skyldes din bitterhet først og fremst at du er en forsmådd og sviktet elskerinne, eller er det det at han, i rollen som psykolog, har utnyttet deg?

[Miamarian]

Skyldes din bitterhet først og fremst at du er en forsmådd og sviktet elskerinne, eller er det det at han, i rollen som psykolog, har utnyttet deg?

Jeg reagerer på svaret ditt.Det er fullstendig vanlig og ha positive følelser overfor overgriper.

Ting er komplisert og ikke enten eller.Og jeg vil nok si at det vedkommende var psykolog er med på å gjøre det til noe betraktelig mer enn en forsmådd elskerinne.Reaksjonene ville vel ikke vært så sterke om det bare var slik.

Likevel er det sikkert ekstra vondt fordi en og har positive følelser.Hva med et barn som aldri får se bestefaren sin igjen fordi han har seksuelt misbrukt henne.Jeg tror ikke en skal bli så endimensjonale at en ikke kan se at overgripere også har positive sider ved seg som gjør at en kan få savn og sorgfølelse.

[Gjest Isflaket]

Jeg reagerer på svaret ditt.Det er fullstendig vanlig og ha positive følelser overfor overgriper.

Ting er komplisert og ikke enten eller.Og jeg vil nok si at det vedkommende var psykolog er med på å gjøre det til noe betraktelig mer enn en forsmådd elskerinne.Reaksjonene ville vel ikke vært så sterke om det bare var slik.

Likevel er det sikkert ekstra vondt fordi en og har positive følelser.Hva med et barn som aldri får se bestefaren sin igjen fordi han har seksuelt misbrukt henne.Jeg tror ikke en skal bli så endimensjonale at en ikke kan se at overgripere også har positive sider ved seg som gjør at en kan få savn og sorgfølelse.

Syns du svarer meg bra her..

[Gjest i alle dager?]

'' Han var grunnmuren i livet mitt. Nå er sjansen for noe mer borte, for alltid og lagt i grus og aske.''

Pokker ta deg òg!

..??