Tanker, bare for å skrive.

[Gjest Mohikaneren]

Etter time hos psykologen blir jeg tankefull. Det er tydeligvis stort sprang mellom egne følelser, og hvordan jeg oppfattes.

Ønsker å få dette litt nærmere. Ser på meg som sosialt amøbe, nervøs, angstfull og litt keitete. Trekker meg lett unna.

Andre har sagt at jeg oppleves som rolig og tillitsfull. Jeg kan ikke forstå det, jeg opplever meg som full av angst og ute av stand til å knytte nære relasjoner. Psykologen sier jeg er lett å bli glad i. Jeg føler meg så alene i verden. Uten en familie å støtte meg på, alltid fått vite at jeg var så vanskelig og umulig som barn, når jeg ser på film at jeg var fryktelig rolig og mimikkløs, uten gråt. Føler at jeg mangler noe essensielt i fh til relasjoner. Så får jeg høre at jeg er lett å bli glad i. Det stemmer ikke. Så hva er galt, er det min oppfatning av meg selv, eller er det psykologen som prøver å psyke meg opp?

Synes det er så merkelig, at jeg kan oppleves sånn. Når jeg sliter så og er alene så mye. Når foreldrene mine ikke er der. Føles som om det er noe galt med meg. Og så får jeg høre det. Og andre sier jeg har et vesen som innbyr til å åpne seg for meg. Jeg kan ikke fatte å begripe at det er fakta, for jeg føler meg bare rar og teit og ute av stand til å knytte nære bånd.

Bare trengte å skrive litt. Min verden og andres opplevelse av meg er så innmari forskjellig, og jeg kan ikke skjønne det.

[Gjest tarrat]

Hei

Kjenner meg godt igjen i det du skriver, og det er veldig frustrerende å oppleve at omgivelsene har en helt annen oppfatning av hovrdan en er som person, i tillegg føler en seg enda mer aleine om problemene når omgivelsene ikke ser dei. Men har kommet dit at eg begynner å tro at den personen omgivelsene ser også er en del av meg, så tror nok at din oppfatning av deg selv i likhet med min oppfatning av meg selv i for stor grad er farga av sykdom som angst og depresjon. Den personen som omgivelsene møter og opplever er også en del av oss, men det er vanskelig å anerkjenne dette og ikkje se på det som eit "falskt bilde" som en er redd skal bli avslørt.

[Gjest engang sosialt amøbe]

Det er første gang jeg har sett noen andre enn meg bruke betegnelsen sosialt amøbe. Hehe.

[Gjest Mohikaneren]

Det er første gang jeg har sett noen andre enn meg bruke betegnelsen sosialt amøbe. Hehe.

Synes det er et treffende begrep jeg! Et encellet vesen. ;-)

Ha en riktig fin kveld.

[Gjest Mohikaneren]

Hei

Kjenner meg godt igjen i det du skriver, og det er veldig frustrerende å oppleve at omgivelsene har en helt annen oppfatning av hovrdan en er som person, i tillegg føler en seg enda mer aleine om problemene når omgivelsene ikke ser dei. Men har kommet dit at eg begynner å tro at den personen omgivelsene ser også er en del av meg, så tror nok at din oppfatning av deg selv i likhet med min oppfatning av meg selv i for stor grad er farga av sykdom som angst og depresjon. Den personen som omgivelsene møter og opplever er også en del av oss, men det er vanskelig å anerkjenne dette og ikkje se på det som eit "falskt bilde" som en er redd skal bli avslørt.

Jeg føler at psykologen ser meg ganske godt, og det er egentlig nok for meg. Men det som er rart er at omgivelsene ser noe helt annet enn jeg tror de ser, og jeg tenker at hvis jeg bare kunne føle meg sånn, ja da ville mye gå av seg selv, sosialt og følelsesmessig. Verden ville blitt så mye bedre.

Men jeg klarer ikke se hva noen ser i meg, men jeg begynner å skjønne at det er ganske ulikt.

Målet må vel være å komme dit at jeg ser det de andre ser. Det hadde vært deilig. :-)

Jeg håper du også kommer dit, for det er jo ikke du som faker, det er jo følelsene som ikke henger med. (Kan jeg si på dine vegne, men ikke på egne ;-) )

Håper du får ei fin helg.

[Gjest engang sosialt amøbe]

Synes det er et treffende begrep jeg! Et encellet vesen. ;-)

Ha en riktig fin kveld.

Ja, jeg synes jo også det var et genialt treffende begrep. Det var jo derfor jeg dengang begynte å bruke det for å beskrive meg.

[Gjest Mohikaneren]

Ja, jeg synes jo også det var et genialt treffende begrep. Det var jo derfor jeg dengang begynte å bruke det for å beskrive meg.

:-)