Tilbakevendende depresjon, trenger råd ang. med.

[Gjest orker ikke signere akkurat nå]

Jeg har diagnosen tilbakevendende depressiv lidelse. Ble deprimert første gang ved 12-årsalder med første alvorlige episode som 14-åring. Var da veldig dårlig i to måneder og en lærer fra skolen måtte komme og undervise meg hjemme to ganger i uken i denne perioden. Fikk til slutt fevarin og ble raskt bra, men sluttet etter kort tid pga bivirkninger.

Etterpå kom jeg meg greit gjennom resten av ungdomsskolen med kun lettere depresjoner som ikke krevde behandling utover samtaler hos psykiater i en periode.

Siste året på videregående ble jeg dårligere igjen. Prøvde ut mange ad, men var lei, lite motivert, følte meg generelt fryktelig dårlig og hadde lav terskel for å tåle bivirkninger. Gav derfor opp medisinutprøvingen. Ble bra av meg selv etter noe tid og var veldig bra det første året jeg studerte helt til jeg plutselig en dag ble skikkelig dårlig igjen og hadde min andre alvorlige episode. Måtte avbryte studiene og lå omtrent bare i sengen i lang tid mens jeg raste ned i vekt.

Jeg startet så på 30 mg remeron og var bra en stund, men typisk nok, ble jeg raskt dårligere igjen. Økte til 45 mg og ble bedre, men denne gangen var også lykken kortvarig. La så til 10 mg cipralex og var veldig bra i ca. fire måneder. Så bra som jeg ikke hadde vært på mange år, men også denne gangen var lykken kortvarig.

Ved juletider var jeg så innesluttet og skeptisk til det meste at jeg fikk zyprexa (2,5 mg). Ble da veldig bra i løpet av bare få dager og gikk fra å være et skjelvende vrak innelåst alene i leiligheten min, til å være med på familieselskap hvor jeg spiste alle måltider og overnattet borte nesten. Forandringen skjedde nesten "over natten".

Har følt meg veldig fornøyd, optimistisk, sterk og trygg på meg selv og trodde virkelig at jeg nå endelig var frisk. Fortvilelsen er derfor stor når jeg nå kjenner at det går nedover igjen. Har opplevd dette så mange ganger og jeg kjenner igjen alle tegnene.

1. Hva kan jeg gjøre? Er det noe vits i å øke på med enda mer medisiner? Det føles så nytteløst når virkningen avtar gang på gang.

2. Hvis jeg skal prøve stemningsstabiliserende, MÅ jeg ta blodprøver eller kan jeg øke bare veldig forsiktig og justere dosen etter virkning? Å ta blodprøver føles helt uoverkommelig for meg. Ikke fordi jeg har blodfobi, men jeg orker ikke at noen skal se og holde i armen min. Jeg greier det bare ikke.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Har du tatt AD varig, eller har du sluttet mellom episodene?

[Gjest orker ikke signere akkurat nå]

Har du tatt AD varig, eller har du sluttet mellom episodene?

I tenårene hadde jeg opphold. Nå har jeg brukt remeron sammenhengende i snart tre år. Ved første ordentlige nedtur økte jeg dosen fra 30 mg til 45 mg, ved andre la jeg til cipralex 10 mg og ved tredje la jeg til zyprexa 2,5 mg (denne gangen var nedturen veldig angstpreget og jeg fikk tanker om at det var kameraer og mikrofoner gjemt i leiligheten min, derfor zyprexa..).

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I tenårene hadde jeg opphold. Nå har jeg brukt remeron sammenhengende i snart tre år. Ved første ordentlige nedtur økte jeg dosen fra 30 mg til 45 mg, ved andre la jeg til cipralex 10 mg og ved tredje la jeg til zyprexa 2,5 mg (denne gangen var nedturen veldig angstpreget og jeg fikk tanker om at det var kameraer og mikrofoner gjemt i leiligheten min, derfor zyprexa..).

1. Første steg bør være å øke Zyprexa til 5 eller 7,5 mg.

2. Lamictal kan økes etter bruksanvisning i Felleskatalogen til 200 mg. Serumkonsentrajonsmåling anbefales på det sterkeste, men må ikke utføres.

Litium krever blodprøver.

[Gjest orker ikke signere akkurat nå]

1. Første steg bør være å øke Zyprexa til 5 eller 7,5 mg.

2. Lamictal kan økes etter bruksanvisning i Felleskatalogen til 200 mg. Serumkonsentrajonsmåling anbefales på det sterkeste, men må ikke utføres.

Litium krever blodprøver.

Tusen takk, NHD! Veldig fint med en second opinion av og til.