Så redd for å være en "snylter"

[Gjest baremeg26]

Jeg er livredd...

Føler meg så sliten... redd... forvirret og usikker...

Det gikk jo så bra... jeg så mot en fremtid... begynte å studere, men måtte gi meg til jul... Jeg tapte kampen mot livet...

Jeg er gift med en nydelig mann. Men føler jeg svikter som kone...

Aller helst vil jeg være hjemme, men skjønner jo at det ikke går an... at man bør komme seg ut... og jeg gjør det nå... hver dag... arbeidspraksis gjennom NAV. Men jeg er redd... redd og ubeskrivelig sliten...

Men hva når arbeidet trekker deg ned? Når du blir så sliten og redd at alt du ønsker er å skade deg selv, slik at du kan glemme litt... ?

Hvorfor kan jeg ikke bare få studere på Internett... ? Da kan jeg få være hjemme... sammen med dyrene mine... for de er jeg trygge på...

Jeg er så usikker på meg selv... for hva som er normalitet... Det er så mange som sier at de er så sliten av jobben... at de snart ikke orker å jobbe der lenger... og alle de som er så lei av alle som snylter på staten...

Hvor går grensen for hva som er snylting på staten og et reelt behov for støtte? Jeg er så redd for at jeg er en "snylter"...

[Gjest anonyminatten]

Hvorfor ikke konsentrere deg om deg selv og hva som føles rett for deg. Det vil alltid være noen som synes noe/har meninger om andre i ulike type sammenhenger. Det er noe som kommer til og vedvare i all tid.

Livet ditt derimot er her og nå!

Kjenn godt etter hva som ville gjøre deg godt - hva vil du ha nytte av?

Og handle deretter.

Jeg ser det ikke som om kampen er tapt - men det kan hende du trenger en pause uten og kjempe. Dessuten er det mange kamper og kjempe i livet - sett bort fra og orke og jobbe.

Kanskje du skulle prioritere i en annen rekkefølge. Og da vil jeg foreslå at 1. prioritet er deg selv.