Selvbilde og psykisk lidelse

[tjohei]

Synes det er en stor utfordring å beholde et godt selvbilde og selvtillitt når man sliter psykisk. Det er lett å havne i onde sirkler hvor man rett og slett gir blaffen i seg selv, sin helse og utseende. Hvordan jobbe med dette? Hvordan greier dere å beholde selvtillitt og et godt selvbilde når dere sliter psykisk?

[Miamarian]

Jeg hadde en vond periode hvor jeg ga blaffen som du sier.Jeg har lagt på meg kraftig og hele prosektet mellom å gå i butikkene og lete etter klær var ikke forlokkende.

Men så fikk moren min dratt meg med ut på shopping og fant jeg masse fint overaskende.Merker at jeg føler meg verre når jeg gir blaffen.Så derfor velger jeg nå og være ganske nøye med klær og hår og sminke.Gjelder også på det psykiske og humøret.

Det er vanskelig å få til og trene og ha energi til å gjøre det lille ekstra for å føle seg bedre og se bedre ut.Og dørstokken kan være uendelig høy.Selv om jeg synes det er slitsom til tider er jeg glad jeg har familie som pusher på og maser litt når jeg ikke helt orker selv.

Jeg husker jeg møtte en mann på en psykiatrisk som hadde latt seg selv forfalle helt,dusjet aldri og gikk bare i samme slitte joggebukse og t-skjorte hver dag og hadde blitt ekstremt overvektig.Grøss.Rett og sluttet å bry seg fullstendig.

Det er utrolig hvor fort en kan forfalle hvis en gir f i noen uker.Om en er ufør og ikke har noe spessielt å gå til så er det jo kanskje lett at en ikke behøver og pynte og ordne seg.Og dagene går til uker,ukene blir til måneder etc.

[tjohei]

Jeg hadde en vond periode hvor jeg ga blaffen som du sier.Jeg har lagt på meg kraftig og hele prosektet mellom å gå i butikkene og lete etter klær var ikke forlokkende.

Men så fikk moren min dratt meg med ut på shopping og fant jeg masse fint overaskende.Merker at jeg føler meg verre når jeg gir blaffen.Så derfor velger jeg nå og være ganske nøye med klær og hår og sminke.Gjelder også på det psykiske og humøret.

Det er vanskelig å få til og trene og ha energi til å gjøre det lille ekstra for å føle seg bedre og se bedre ut.Og dørstokken kan være uendelig høy.Selv om jeg synes det er slitsom til tider er jeg glad jeg har familie som pusher på og maser litt når jeg ikke helt orker selv.

Jeg husker jeg møtte en mann på en psykiatrisk som hadde latt seg selv forfalle helt,dusjet aldri og gikk bare i samme slitte joggebukse og t-skjorte hver dag og hadde blitt ekstremt overvektig.Grøss.Rett og sluttet å bry seg fullstendig.

Det er utrolig hvor fort en kan forfalle hvis en gir f i noen uker.Om en er ufør og ikke har noe spessielt å gå til så er det jo kanskje lett at en ikke behøver og pynte og ordne seg.Og dagene går til uker,ukene blir til måneder etc.

Jeg har hatt perioder hvor jeg har vært veldig deprimert hvor jeg ikke orket å pusse tennene om kvelden. Trøstespiste om natten uten å pusse tennene. Så ikke viktigheten i å ta meg godt ut når jeg likevel gikk hjemme og følte jeg ikke trengte å gjøre meg fin for noen. La på meg mye. Nå prøver jeg å slanke meg. Har begynt å trene. Men jeg merker at forfengeligheten har forsvunnet litt etter at jeg fikk psykiske problemer.

[Gjest Villniss]

Nei, hvem klarer vel det?

Men det går sakte men sikkert oppover og framover. :-)