forvirra

[Gjest fnugget]

Jeg føler meg så skyldig. Jeg blir gal, jeg føler jeg burde svart han og unnskyldt meg, det holder hardt å ikke gjøre det. Hvis jeg ikke gjør det så blir det så endelig. Over for alltid, liksom. For meg er sånt utrolig dramatisk og vondt. Altså, det føles som jeg dør om jeg ikke svarer han for da vil han ikke ha noe mer med meg å gjøre.

Har også problemer med å se den andre ser, at han manipulerer meg. Jo, jeg ser det av og til. Men andre ganger, så har jeg bare så ufattelig dårlig samvittighet og føler meg som et dårlig menneske.

I dag har vært en grusom dag. Jeg har grått i flere timer i strekk. Panikken har ikke vært langt unna. Og endelig så følte jeg at fontexen hjalp meg litt igjen, og så får jeg utslett. Håper jeg slipper å slutte på den.

Det er tomheten som er verst. Når ikke han er der lenger, så blir jeg truet av en enorm tomhet som gjør meg så redd. Hva er livet uten han..hva innebærer det.

Vet ikke hva jeg skal tro på. Når jeg får mail fra han, så lurer jeg på om jeg har vært psykotisk så skrev hva jeg mente til han. For han fremstiller det som at jeg skal stå til rette for hva jeg har skrevet...og så begynner jeg etterhvert å føle det slik også..

jaja..nå er det kveld..og snart truer en ny dag.

[frosken]

Noen ganger har jeg tro på enkle løsninger. Når det gjelder relasjonen til den forrige psykologen din, så tenker jeg at den eneste fornuftige løsningen er å ikke ha kontakt.

Han har ansvar for å ha innledet et forhold til deg mens du var hans pasient. Nå vet du at dette har vært destruktivt for deg, du er ikke lenger hans pasient så du trenger ikke ha kontakt med ham, og som en voksen person må du ta ansvar for dine egne handlinger fremover.

Du er ikke ansvarlig for at psykologen ikke holdt styr på egne behov mens du var hans pasient, men du er ansvarlig for hva du gjør nå.

Slutt å drømme om å gjenopprette forholdet, slutt å ta kontakt med ham - og konsentrer deg om en konstruktiv fremtid :-)

*streng hilsen*

[Gjest fnugget]

Noen ganger har jeg tro på enkle løsninger. Når det gjelder relasjonen til den forrige psykologen din, så tenker jeg at den eneste fornuftige løsningen er å ikke ha kontakt.

Han har ansvar for å ha innledet et forhold til deg mens du var hans pasient. Nå vet du at dette har vært destruktivt for deg, du er ikke lenger hans pasient så du trenger ikke ha kontakt med ham, og som en voksen person må du ta ansvar for dine egne handlinger fremover.

Du er ikke ansvarlig for at psykologen ikke holdt styr på egne behov mens du var hans pasient, men du er ansvarlig for hva du gjør nå.

Slutt å drømme om å gjenopprette forholdet, slutt å ta kontakt med ham - og konsentrer deg om en konstruktiv fremtid :-)

*streng hilsen*

Drømmen er vel egentlig gått i knas, spesielt etter de siste hendelsene...men trodde ikke det skulle være så tøft å gi slipp for alvor..

Joda, skjønner hva du sier. Blir jo bare tusen ganger verre av å ha kontakt, det fortsetter bare dette destruktive. Men blir så fort usikker i forhold til det jeg skrev, og får så fort dårlig samvittighet. Føler jeg burde avsluttet på en "skikkelig måte", men så er jeg jo sint også..

Men..siste dagene har vært mildt sagt grusomme...og verst i går..hvis jeg tenker tilbake på, så var det sikkert fordi jeg hadde kontakt med han. Fikk tilbake veldig gamle følelser, fra da jeg gikk der. Sånn at de kastet seg over meg og var uutholdelige. Kanskje fordi kontakten minnet meg om før...

Vet ikke hva jeg hadde forventet meg egentlig.

[frosken]

Drømmen er vel egentlig gått i knas, spesielt etter de siste hendelsene...men trodde ikke det skulle være så tøft å gi slipp for alvor..

Joda, skjønner hva du sier. Blir jo bare tusen ganger verre av å ha kontakt, det fortsetter bare dette destruktive. Men blir så fort usikker i forhold til det jeg skrev, og får så fort dårlig samvittighet. Føler jeg burde avsluttet på en "skikkelig måte", men så er jeg jo sint også..

Men..siste dagene har vært mildt sagt grusomme...og verst i går..hvis jeg tenker tilbake på, så var det sikkert fordi jeg hadde kontakt med han. Fikk tilbake veldig gamle følelser, fra da jeg gikk der. Sånn at de kastet seg over meg og var uutholdelige. Kanskje fordi kontakten minnet meg om før...

Vet ikke hva jeg hadde forventet meg egentlig.

Jeg tror at det eneste realististe perspektivet er å innse at enhver form for kontakt bare vil forverre situasjonen for deg emosjonelt,

Du er sint på fyren, men samtidig er du fortsatt ikke helt klar for å avstå fra det du opplevde som godt i den destruktive relasjonen. Jeg tror at det eneste du oppnår med å ha kontakt, er at savnet ditt trigges, og dermed også sinnet og fortvilelsen.

Det går an å lukke dører til destruktive tendenser inne i seg selv. Jeg tror du må lukke døren til den delen av deg som fortsatt ønsker å være nær ham, som fortsatt vil ha dekket udekkede behov av ham. Du vet det er destruktivt. Du vet at jeg mener psykologen skulle vært rapportert til fylkeslegen, men om du ønsker å gjøre det eller ikke synes jeg ikke er så vesentlig, Det vesentlige er at du holder deg unna.

Jeg var forresten i tvil om jeg skulle skrive den forrige kommentaren til deg, og er glad for at du ser ut til å oppfattet at jeg ikke ønsker å såre deg med å være såpass "krass" og direkte.

Håper dagen i dag er levelig :-)

[Gjest fnugget]

Jeg tror at det eneste realististe perspektivet er å innse at enhver form for kontakt bare vil forverre situasjonen for deg emosjonelt,

Du er sint på fyren, men samtidig er du fortsatt ikke helt klar for å avstå fra det du opplevde som godt i den destruktive relasjonen. Jeg tror at det eneste du oppnår med å ha kontakt, er at savnet ditt trigges, og dermed også sinnet og fortvilelsen.

Det går an å lukke dører til destruktive tendenser inne i seg selv. Jeg tror du må lukke døren til den delen av deg som fortsatt ønsker å være nær ham, som fortsatt vil ha dekket udekkede behov av ham. Du vet det er destruktivt. Du vet at jeg mener psykologen skulle vært rapportert til fylkeslegen, men om du ønsker å gjøre det eller ikke synes jeg ikke er så vesentlig, Det vesentlige er at du holder deg unna.

Jeg var forresten i tvil om jeg skulle skrive den forrige kommentaren til deg, og er glad for at du ser ut til å oppfattet at jeg ikke ønsker å såre deg med å være såpass "krass" og direkte.

Håper dagen i dag er levelig :-)

Nei, oppfattet det ikke som du ville såre meg. Har jo begynt å kjenne deg iallefall "litt" etter maaange år her på DOL og du er ikke blant de som går inn for å såre andre

Jeg innser nå at jeg har manglet mestringstrategier i å leve normalt og at det destruktive har tatt overhånd mesteparten av livet mitt. Det er vanskelig å snu men du har nok rett. Jeg må ha avstand til den fyren, det gjør ikke annet enn negativt.

Jeg har vært så oppgitt og følt mye håpløshet fordi jeg ikke har klart å komme lenger på alle de årene jeg har gått i terapi. Har tenkt at jeg er håpløs og at jeg ikke vil få et ok liv. Men kanskje er det fordi det gikk som det gikk. Håper det.

Jo takk. Dagen i går var hektisk og fikk ikke tid til å tenke så mye. Brukte masse penger i går på nyttige ting, men likevel så blir jeg rød i ansiktet og begynner å svette når jeg skal dra kortet. Hva heter det tro? Pengeforbruksfobi?