Samtaleterapi gjør meg mer deprimert.

[Miles]

Jeg er nå i en periode hvor jeg går til samtaleterapi for depresjon. Dette var en bevisst handling fra min side. Jeg har levd flere år i en robotaktig tilstand. Jeg følte aldri noen større glede, bare en konstant følelse av apati og mild tristhet. Livet mitt hadde stagnert. Dette måtte jeg gjøre noe med, likevel om jeg ikke var alvorlig deprimert.

Nå som jeg faktisk prøver å bli et menneske med et vanlig følelsesliv, så har følelseslivet mitt gått fra å ha en apatisk lav takt, til å bli en slags berg- og dalbane.

Jeg har med andre ord blitt mer deprimert!

Uansett så greier jeg plutselig ikke å sove, tankene flyr rundt i hodet. Dette hadde jeg ikke problemer med før.

Er dette vanlig i begynnelsen av terapi? At man blir mer deprimert?

[PieLill]

Gir det mening å si at apatien har hatt en slags bedøvende funksjon, og når du fjerner denne bedøvelsen kommer de vonde følelsene apatien kammuflerte fram?

I spenningsfeltet mellom å fjerne en løsning, apati, og å finne en annen blir, det ofte en del kaos.

Jeg tror det du opplever er normalt. Men man trenger selvsagt å ha et våkent øye for hvor mye av slikt man takler av gangen.

mvh

[gif]

Eg opplevde også at ting vert verre. Har høyrt at det er -normalt-.

Forhåpentlegvis endrer det seg til det betre etter kvart, om du er villig og klar til å gå gjennom det.