Jeg vil...

[Miles]

Jeg er deprimert. Det har jeg vært siden jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg har aldri hatt noe mål og retning i livet mitt. Jeg er død for verden. Jeg står utenfor samfunnet. Dette er ikke bare mine irrasjonelle tanker, det er et faktum.

Jeg går nå i terapi, hvor mine tanker skal endres, tankegangen skal endres slik at jeg tenker positivt om meg selv. Jeg skal vel prøve å bygge en sosial identitet, bygge opp min egen integritet og identitet, bevege meg bort fra å være ingenting.

Endre tankemønster er ikke lett når man er identitetsløs. En av tingene jeg skal gjøre er å skrive en liste av ting jeg vil. Jeg vil dette og dette, osv. Jeg har ingen mål eller retning i livet mitt, så denne listen virker umulig for meg å skrive.

Jeg vil ikke være deprimert lengre, det er det eneste jeg har kommet fram til så langt.

Et umulig spørsmål men:

Noen forslag til fremgangsmåter for å finne ut hva man vil i livet?

[cathlin]

Det går an å tenke på hva du ville før. Hva du drømte om og hadde lyst til da du var yngre. Og hva du har behov for nå.

[Gjest fnugget]

''Endre tankemønster er ikke lett når man er identitetsløs''

Du har en identitet. Ingen er ingenting. Men den følelsen av tomhet du bærer med deg, gir det inntrykk av at du er identitetsløs. Problemet er at du kanskje ikke vil identifisere deg med den identiteten du har i dag og vil forandre måter å tenke på og mønstre i tanker og atferd.

Du kan tenke ut hva som kjennetegner deg _i dag_, hva som var typiske trekk for deg da du var liten, hvorfor du forandret deg. Og hva du vil oppnå/stå for i fremtiden.

[Gjest Jente31]

Jeg synes det er fint at du er kommet dithen at du ikke vil være deprimert lenger, og at du skal jobbe med å endre tankemønstrene dine.

Jeg har ingen "fasitsvar" til deg, men det som falt meg inn da jeg leste innlegget ditt var; hva interesserer du deg deg for - hva liker du?

Vet ikke om det hjelper, men.. Bare noen tanker og lykkeønskninger, fra

[Miles]

Det går an å tenke på hva du ville før. Hva du drømte om og hadde lyst til da du var yngre. Og hva du har behov for nå.

Drømmetydning har jeg lenge prøvd meg på. Notatblokk ved siden av senga og alt det der. Jeg leste til og med "drømmetydning" av Freud. Jeg blir dessverre ikke helt klok på mine drømmer. De er for utydelige. Depresjon tar livet av de helt klare drømmene. Apatien tar livet av de daglige målsetningene man setter seg.

Hva jeg har behov for akkurat nå er en god innfallsvinkel. Pragmatiske behov akkurat nå, i motsetning til den litt utflytende avhandlingen jeg har holdt på å skrive om "mål" og "drømmer". Jeg skal skrive: Jeg trenger dette og dette nå. "Jeg vil" blir for vanskelig. Det har liksom mer med langsiktige målsetninger å gjøre. Fremtiden ser for mørk ut for det akkurat nå.

[Miles]

''Endre tankemønster er ikke lett når man er identitetsløs''

Du har en identitet. Ingen er ingenting. Men den følelsen av tomhet du bærer med deg, gir det inntrykk av at du er identitetsløs. Problemet er at du kanskje ikke vil identifisere deg med den identiteten du har i dag og vil forandre måter å tenke på og mønstre i tanker og atferd.

Du kan tenke ut hva som kjennetegner deg _i dag_, hva som var typiske trekk for deg da du var liten, hvorfor du forandret deg. Og hva du vil oppnå/stå for i fremtiden.

Godt poeng. Jeg vil ikke identifisere meg med den jeg har blitt. Jeg liker ikke meg selv slik jeg er idag. Jeg ble deprimert allerede i ungdommen, så en klar identitet har jeg aldri hatt. Identiteten min idag er vel "psykisk syk", en identitet jeg ikke er interessert i å omfavne.

[Miles]

Jeg synes det er fint at du er kommet dithen at du ikke vil være deprimert lenger, og at du skal jobbe med å endre tankemønstrene dine.

Jeg har ingen "fasitsvar" til deg, men det som falt meg inn da jeg leste innlegget ditt var; hva interesserer du deg deg for - hva liker du?

Vet ikke om det hjelper, men.. Bare noen tanker og lykkeønskninger, fra

Det er nettopp det at jeg ikke har noen drømmer, eller mål, eller interesser, eller har jeg hatt noen på lenge. Jeg har liksom bare eksistert. Lest bøker, jobbet, studert, spist, sovet, det er det. Jeg har en meningsløs eksistens, uten innhold, et liv uten puls. Det er derfor jeg sliter så utrolig med å sette meg noen mål.

men uansett, takk for lykkeønskningen.

[Gjest fnugget]

Godt poeng. Jeg vil ikke identifisere meg med den jeg har blitt. Jeg liker ikke meg selv slik jeg er idag. Jeg ble deprimert allerede i ungdommen, så en klar identitet har jeg aldri hatt. Identiteten min idag er vel "psykisk syk", en identitet jeg ikke er interessert i å omfavne.

Har full forståelse for at du ikke vil omfavne en identitet som psykisk syk.

''Endre tankemønster er ikke lett når man er identitetsløs. En av tingene jeg skal gjøre er å skrive en liste av ting jeg vil. Jeg vil dette og dette, osv. Jeg har ingen mål eller retning i livet mitt, så denne listen virker umulig for meg å skrive.''

Kanskje du kan starte med å skrive en liste over hvem du er og hvilke egenskaper du har per i dag? Del opp i negativt, positivt og nøytralt. Det er viktig å kjenne seg selv noenlunde dersom en skal gå i terapi for å endre seg selv/endre tankemønster.

Deretter kan du skrive en liste over hva du vil ha forandret og hvordan du vil livet skal bli? Ting du ønsker å gjøre og egenskaper du gjerne vil jobbe med? Tanker du gjerne vil endre? Osv..

Bare et forslag..

[cathlin]

Drømmetydning har jeg lenge prøvd meg på. Notatblokk ved siden av senga og alt det der. Jeg leste til og med "drømmetydning" av Freud. Jeg blir dessverre ikke helt klok på mine drømmer. De er for utydelige. Depresjon tar livet av de helt klare drømmene. Apatien tar livet av de daglige målsetningene man setter seg.

Hva jeg har behov for akkurat nå er en god innfallsvinkel. Pragmatiske behov akkurat nå, i motsetning til den litt utflytende avhandlingen jeg har holdt på å skrive om "mål" og "drømmer". Jeg skal skrive: Jeg trenger dette og dette nå. "Jeg vil" blir for vanskelig. Det har liksom mer med langsiktige målsetninger å gjøre. Fremtiden ser for mørk ut for det akkurat nå.

Høres bra ut at du skriver hva du trenger.

Som alle andre har du også en vilje, men det kommer nok etter hvert. Det er også lettere å bli kjent med seg selv hvis man forholder seg mer til andre.

Tar du sikte på å komme i aktivitet med noe? Eller er du fornøyd med det du eventuelt holder på med?

[Gjest Jente31]

Det er nettopp det at jeg ikke har noen drømmer, eller mål, eller interesser, eller har jeg hatt noen på lenge. Jeg har liksom bare eksistert. Lest bøker, jobbet, studert, spist, sovet, det er det. Jeg har en meningsløs eksistens, uten innhold, et liv uten puls. Det er derfor jeg sliter så utrolig med å sette meg noen mål.

men uansett, takk for lykkeønskningen.

Du har eksistert (eksisterer) kun rent fysisk, men ikke mentalt -er det det du mener?

[Miles]

Du har eksistert (eksisterer) kun rent fysisk, men ikke mentalt -er det det du mener?

Jeg har liksom ikke en identitet. Jeg har ingen rolle i samfunnet. Jeg står utenfor alt. Jeg er bare deprimert. Jeg føler at toget har gått for min del. Jeg føler at jeg ikke har en sjanse til å komme tilbake igjen.

Dette er jeg veldig forsiktig med å si til psykologen jeg går til. Jeg vil ikke at han skal tro jeg er fullstendig tullete, men denne følelsen av tomhet er så utrolig sterk, denne følelsen av å være løsrevet alt felleskap.

Jeg eksisterer derfor bare på papiret, bare rent fysisk. Mentalt eksisterer jeg jo selvfølgelig, jeg er ikke hjernedød. Jeg er bare så utenfor, så deprimert, så satt i mitt tankemønster, at jeg ikke ser noen fremtid for meg selv i samfunnet. Men jeg prøver i det minste, så det betyr vel noe. Hjernen min sier at jeg må endre meg, komme meg ut, men magefølelsen sier det motsatte.

[Miles]

Høres bra ut at du skriver hva du trenger.

Som alle andre har du også en vilje, men det kommer nok etter hvert. Det er også lettere å bli kjent med seg selv hvis man forholder seg mer til andre.

Tar du sikte på å komme i aktivitet med noe? Eller er du fornøyd med det du eventuelt holder på med?

Jeg prøver definitivt å finne på et eller annet. Få meg en deltidsjobb, finne en hobby, bli mer sosial. Jeg avskyr min daglige rutine, som er så utrolig meningsløs. Dette er enklere sagt en gjort, da jeg sliter litt med angst for dette. Angsten er ikke så sterk, men depresjonen min har gjort meg litt isolert og faktisk litt redd. Jeg er en voksen mann som sliter litt med depressive tanker og er litt redd for å komme meg videre. Jeg har liksom åpnet meg litt i det siste, kommet ut av apatien, og sanseinntrykkene overvelder meg litt. Jeg føler meg som en pingle.

Men jeg har i det minste skrevet ned hva jeg mener jeg trenger. Det kommer til å bli litt flaut å si den listen høyt til psykologen.

[Miles]

Har full forståelse for at du ikke vil omfavne en identitet som psykisk syk.

''Endre tankemønster er ikke lett når man er identitetsløs. En av tingene jeg skal gjøre er å skrive en liste av ting jeg vil. Jeg vil dette og dette, osv. Jeg har ingen mål eller retning i livet mitt, så denne listen virker umulig for meg å skrive.''

Kanskje du kan starte med å skrive en liste over hvem du er og hvilke egenskaper du har per i dag? Del opp i negativt, positivt og nøytralt. Det er viktig å kjenne seg selv noenlunde dersom en skal gå i terapi for å endre seg selv/endre tankemønster.

Deretter kan du skrive en liste over hva du vil ha forandret og hvordan du vil livet skal bli? Ting du ønsker å gjøre og egenskaper du gjerne vil jobbe med? Tanker du gjerne vil endre? Osv..

Bare et forslag..

Et godt forslag, men det er litt problematisk. Jeg kjenner ikke meg selv godt nok, merkelig som det nå enn høres ut. Jeg vet virkelig ikke mine positive sider. Dog det negative skulle ikke være problematisk. Kanskje jeg ikke har kommet langt nok for å skrive en slik liste ennå.

[flowy]

Jeg har liksom ikke en identitet. Jeg har ingen rolle i samfunnet. Jeg står utenfor alt. Jeg er bare deprimert. Jeg føler at toget har gått for min del. Jeg føler at jeg ikke har en sjanse til å komme tilbake igjen.

Dette er jeg veldig forsiktig med å si til psykologen jeg går til. Jeg vil ikke at han skal tro jeg er fullstendig tullete, men denne følelsen av tomhet er så utrolig sterk, denne følelsen av å være løsrevet alt felleskap.

Jeg eksisterer derfor bare på papiret, bare rent fysisk. Mentalt eksisterer jeg jo selvfølgelig, jeg er ikke hjernedød. Jeg er bare så utenfor, så deprimert, så satt i mitt tankemønster, at jeg ikke ser noen fremtid for meg selv i samfunnet. Men jeg prøver i det minste, så det betyr vel noe. Hjernen min sier at jeg må endre meg, komme meg ut, men magefølelsen sier det motsatte.

For det første synes jeg at du kan si dette til psykologen din. Du har beskrevet den følelsen veldig bra her. :-) Jeg forstår at du har vanskelig for å vite hvem du er, men kan du si noe om hva du liker? Det er en fin måte å nå inn til seg selv på. Selv om føler at du ikke liker noenting akkurat nå, så tenk på ting som du har satt pris på før, noe du har tenkt at du likte der og da. Skriv det ned. Det kan være alt fra sand mellom tærne, følelsen av å være på besøk hos venn eller regndråper på taket til smaken av en matrett.

[tjohei]

Prøv å finne ut hva du blir glad av. Det kan være ting du liker å gjøre/ interesser eller trening. Skriv liste. Du kan også skrive liste over positive sider/ting i livet ditt eller ved deg selv. De negative sidene kan du jobbe med eller bare akseptere at du har dine begrensninger og leve livet deretter. Lykke til!

[Miles]

For det første synes jeg at du kan si dette til psykologen din. Du har beskrevet den følelsen veldig bra her. :-) Jeg forstår at du har vanskelig for å vite hvem du er, men kan du si noe om hva du liker? Det er en fin måte å nå inn til seg selv på. Selv om føler at du ikke liker noenting akkurat nå, så tenk på ting som du har satt pris på før, noe du har tenkt at du likte der og da. Skriv det ned. Det kan være alt fra sand mellom tærne, følelsen av å være på besøk hos venn eller regndråper på taket til smaken av en matrett.

Kanskje det hadde vært en ide å skrive ned de mest basale behovene og ønskene man har, men det blir kanskje for svevende. Følelsen av varm vind mot ansiktet, en lat sommerdag hvor jeg leser en bok, en sjøreise osv... Jeg liker liksom å tro at jeg ikke er så nedbrutt at jeg trenger en fundamental oppbygging av tankene, men kanskje det er nettopp det som trengs. Det er nesten som jeg ikke kjenner meg selv.

[flowy]

Kanskje det hadde vært en ide å skrive ned de mest basale behovene og ønskene man har, men det blir kanskje for svevende. Følelsen av varm vind mot ansiktet, en lat sommerdag hvor jeg leser en bok, en sjøreise osv... Jeg liker liksom å tro at jeg ikke er så nedbrutt at jeg trenger en fundamental oppbygging av tankene, men kanskje det er nettopp det som trengs. Det er nesten som jeg ikke kjenner meg selv.

Du trenger jo ikke å tenke at du trenger en fundamental oppbygging av tankene. Bare tenk at du skal gjøre noe som er godt for deg selv. Man kan ikke gradere på den måten at du er så dårlig at du trenger en fundamental oppbygging, mens nestemann allerede har en fundament å bygge på. Det å komme i kontakt med seg selv krever nye tankemønstre uansett. Du har en sterk stamme inni deg, det gjelder bare å finne den! :-)

[tjohei]

Jeg har liksom ikke en identitet. Jeg har ingen rolle i samfunnet. Jeg står utenfor alt. Jeg er bare deprimert. Jeg føler at toget har gått for min del. Jeg føler at jeg ikke har en sjanse til å komme tilbake igjen.

Dette er jeg veldig forsiktig med å si til psykologen jeg går til. Jeg vil ikke at han skal tro jeg er fullstendig tullete, men denne følelsen av tomhet er så utrolig sterk, denne følelsen av å være løsrevet alt felleskap.

Jeg eksisterer derfor bare på papiret, bare rent fysisk. Mentalt eksisterer jeg jo selvfølgelig, jeg er ikke hjernedød. Jeg er bare så utenfor, så deprimert, så satt i mitt tankemønster, at jeg ikke ser noen fremtid for meg selv i samfunnet. Men jeg prøver i det minste, så det betyr vel noe. Hjernen min sier at jeg må endre meg, komme meg ut, men magefølelsen sier det motsatte.

Det er viktig at du formidler dette til din behandler. Det er viktig informasjon for dem at du føler deg tom.

[Miles]

Du trenger jo ikke å tenke at du trenger en fundamental oppbygging av tankene. Bare tenk at du skal gjøre noe som er godt for deg selv. Man kan ikke gradere på den måten at du er så dårlig at du trenger en fundamental oppbygging, mens nestemann allerede har en fundament å bygge på. Det å komme i kontakt med seg selv krever nye tankemønstre uansett. Du har en sterk stamme inni deg, det gjelder bare å finne den! :-)

Joda, jeg har en stamme, et grunnlag for den videre vei, men det er vanskelig å finne orden akkurat nå. Det med å finne ut de absolutt mest basele tingene jeg liker er faktisk en god ide. Jeg skal skrive ned en slik liste, og kanskje noe interessant dukker opp.

[Gjest Jente31]

Du trenger jo ikke å tenke at du trenger en fundamental oppbygging av tankene. Bare tenk at du skal gjøre noe som er godt for deg selv. Man kan ikke gradere på den måten at du er så dårlig at du trenger en fundamental oppbygging, mens nestemann allerede har en fundament å bygge på. Det å komme i kontakt med seg selv krever nye tankemønstre uansett. Du har en sterk stamme inni deg, det gjelder bare å finne den! :-)

''Du har en sterk stamme inni deg, det gjelder bare å finne den!''

Flott beskrivelse! :-)