Når utsiden ikke

[Gjest ElfridH.]

Når utsiden av et menneske overhodet ikke samsvarer med innsiden. Da er det ikke lett å bli møtt når man ber om hjelp.

Jeg har akkurat vært hos en psykolog for å prøve å rydde på plass ting i hodet mitt. Opplevelser fra barndom i et hjem preget av alkolhold og psykisk vold. Ungdomstid alene uten voksenkontakt og en hel masse ting i sammenheng med dette. Jeg har stort sett orden på livet mitt, snill mann, skjønne barn, et par gode venner. Og jeg fungerer stort sett ganske bra. Føler ikke at jeg trenger medisiner og er fysisk aktiv med trening. Synes det hjelper veldig på angst. Men jeg lykkes ikke i arbeidslivet. Etter et slitsomt møte med NAV ba jeg om å få time til samtaleterapi.

Jeg sliter med søvnvansker, har hatt det slik i ti år. Har store problemer med konsentrasjonen. Bilder av ting og situasjoner som har hendt raser igjennom hodet mitt igjen og igjen. Når jeg blir presset får jeg "ras" i hodet. Alt som har hendt meg fra jeg var liten jente, frem til i dag velter inn over meg på et sekund. Både fine og vonde ting. Skam og skyldfølelse er nesten ikke til å bære.

Jeg er preget av det i den grad at jeg nok ikke uten videre stoler på andre, og jeg leser folk bedre enn jeg skulle ønske. Mitt møte med psykologen ble preget av dette da jeg opplevde at hun hengte seg opp i dette. Og mente at jeg så på henne som en fiende. Jeg forventet kanskje mer å bli hørt, omsorg? Fremfor krasse spørsmål der jeg føler at hun rett og slett ikke trodde meg!

Jeg satt igjen med følelsen av at hun nok "hadde fått seg en som forsøker seg på en historie for å få trygd" og i det jeg går ut hører jeg bak meg, at hun sier et eller annet og så "Hvis du ikke juger så..."

Jeg var akkurat ute i gangen da, og døren gled igjen. Så jeg fikk ikke spurt hva hun mente. Skal tilbake i neste uke. Men jeg har ikke så veldig lyst etter den kommentaren. Er det vanlig at behandlere opptrer på denne måten?

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Det hørtes ikke bra ut.... Er dette en vanlig psykolog eller en som NAV har bedt utrede deg for trygd? Hvis det siste, er det kanskje derfor hun var så "streng" og skarp og at du følte du ble møtt med mistillit.

[Gjest ElfridH.]

Det hørtes ikke bra ut.... Er dette en vanlig psykolog eller en som NAV har bedt utrede deg for trygd? Hvis det siste, er det kanskje derfor hun var så "streng" og skarp og at du følte du ble møtt med mistillit.

Nei. Etter møtet med NAV der de syntes å være mer opptatt av hva som har skjedd med meg tidligere, og grave i hvordan jeg har hatt det. Så raste alt sammen for meg. Jeg dro rett til legen min, som jeg har hatt i mange år og stoler veldig på. Og ba selv om å få en henvisning.

Denne terapeuten driver privat og legen min kjenner til henne fra langt tilbake.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Nei. Etter møtet med NAV der de syntes å være mer opptatt av hva som har skjedd med meg tidligere, og grave i hvordan jeg har hatt det. Så raste alt sammen for meg. Jeg dro rett til legen min, som jeg har hatt i mange år og stoler veldig på. Og ba selv om å få en henvisning.

Denne terapeuten driver privat og legen min kjenner til henne fra langt tilbake.

Skjønner. Det kan vekke mye det å måtte rippe opp i og utlevere seg til ukjente mennesker, som NAV er. Etter hva du forteller, høres kjemien mellom deg og den behandleren svært ugunstig ut. Det beste vil være å få komme til en annen som er på en annen måte. Det er direkte uhøflig å si til deg som pasient "Hvis du juger så" idet du går ut av døra! Ikke slikt som innbyr til videre godt samarbeid, åpenhet eller tillit! Hvorfor hun er så "imot" deg alt fra første sekund, er en ubesvart gåte. Fordommer fra hennes side er kanskje det aller mest sannsynlige. I beste fall hadde hun en usedvanlig dårlig dag der alt kom helt feil ut. Og at hun ber om unnskyldning neste gang du er satt opp på time. Hadde dette vært meg, tror jeg ikke at jeg hadde ønsket å konsultere henne igjen.

[Gjest fnugget]

Nei det er selvsagt ikke vanlig at psykologer opptrer på denne måten.

Kan du ha misforstått noe? I så fall nei, så ville jeg hvis jeg var deg tatt det opp med legen din. Kanskje du kan få byttet terapeut.

[Gjest fnugget]

Nei. Etter møtet med NAV der de syntes å være mer opptatt av hva som har skjedd med meg tidligere, og grave i hvordan jeg har hatt det. Så raste alt sammen for meg. Jeg dro rett til legen min, som jeg har hatt i mange år og stoler veldig på. Og ba selv om å få en henvisning.

Denne terapeuten driver privat og legen min kjenner til henne fra langt tilbake.

Jeg er en smule skeptisk til terapeuter som driver privat. De fleste er sikkert dyktige nok. Men grunnen til at jeg er skeptisk er at de ikke har samme apparatet av fagpersoner rundt seg som de kan bruke som veiledere. Med andre ord kan hele terapisituasjonen bli mindre trygg både for klient og terapeut.

[lissi67]

Skjønte ikke den der med trygd,er det derfor du går der da?

Det er vel for å prate om de eventuelle problemene du har,og få løst disse.

Forsto det sånn at du var i arbeid og det fungerte bra.

Tror det beste er å være i jobb så sant man har mulighet for det,det hjelper å komme seg ut og treffe andre mennesker også.

Men kansje dere ikke har den rette tonen,prøv å finn deg en annen som kan hjelpe deg til å få bukt på problemene og hjelpe deg,sånn at du holder på jobben ihvertfall.

[frosken]

Du skriver at :

''Jeg er preget av det i den grad at jeg nok ikke uten videre stoler på andre, og jeg leser folk bedre enn jeg skulle ønske. ''

Kanskje bu bør prøve å vente noen uker før du tar stilling til å psykologen er ok eller ikke. Psykologer har ulik stil - noen er ganske direkte og konfronterende, mens andre nok oppleves som mer omsorgsfulle. Prøv å ikke legg for mye vekt på at du ikke følte deg noe ok etter timen i dag, kanskje er også din opplevelse preget av nettopp at du ikke har så lett for å stole på andre.