Når forteller man att man er psykisk syk

[Gjest Brendt barn skyr ilden]

Hei. Jeg er en kvinne i 30 åra. Ble separert for 1 år siden.

Jeg sliter med panikkangst. Er i full jobb, har hovedansvar for 3 barn og mestrer hverdagen greit. Jeg har hatt panikkangst siden jeg var 18 år. Mitt hovedproblem er å reise. Må ha kontroll og vite att jeg har utveier (komme meg hjem) Traff en mann for noen uker siden og vekslet tlf.nummer. Han virker interessert, sender sms og sier han vil be meg ut. Når forteller jeg om angsten min? Under middagen? Hva om det viser seg att vi liker hverandre og ting utvikler seg. Føler han seg lurt og ført bak lyset? jeg har dårlig erfaring (eksen har i alle år nedverget meg pga. sykdommen, tråkket på meg. Ikke støttet meg og ikke stillt opp for meg i tunge stunder) Det var jeg som tok ut seperasjon. Noe jeg er glad for den dag idag. Har aldri følt meg sterkere. Nå er jeg altså usikker. Hva gjør jeg?

[tonie]

Jeg ville satt pris på å få vite en sånn ting så raskt som mulig jeg, såfremst vi rakk å bli personlige nok i løpet av daten til at det ble sånn noenlunde naturlig å nevne. Det er jo ikke akkurat en kjempesak eller noe å skamme seg over, men det er viktig nok til at en potensiell kjæreste bør vite det for å kunne forstå og ta hensyn hvis du plutselig backer ut av en avtale eller noe på grunn av angsten.

[Gjest brendt barn skyr ilden]

Jeg ville satt pris på å få vite en sånn ting så raskt som mulig jeg, såfremst vi rakk å bli personlige nok i løpet av daten til at det ble sånn noenlunde naturlig å nevne. Det er jo ikke akkurat en kjempesak eller noe å skamme seg over, men det er viktig nok til at en potensiell kjæreste bør vite det for å kunne forstå og ta hensyn hvis du plutselig backer ut av en avtale eller noe på grunn av angsten.

Saken er den att jeg kanskje ikke tror han vil ha meg når jeg forteller om angsten.

[frosken]

Saken er den att jeg kanskje ikke tror han vil ha meg når jeg forteller om angsten.

Men hvis han ikke vil ha deg med din angst, vil du da ha ham? Dersom et angstproblem er nok til at han ikke vil bli nærmere kjent med deg, så har han vel en type holdninger i forhold til psykiske vansker at du nok en gang vil oppleve mye negativt om du inngår et forhold til ham?

[tonie]

Hvorfor skulle han ikke ville det? Jeg kan forstå det om det er snakk om fullstendig lammende angst som isolerer deg totalt, men hvis det bare er snakk om å komme seg fra a til b ser jeg ikke det helt store problemet. Det kan løses hvis viljen er der:)

[Gjest brendt barn skyr ilden]

Hvorfor skulle han ikke ville det? Jeg kan forstå det om det er snakk om fullstendig lammende angst som isolerer deg totalt, men hvis det bare er snakk om å komme seg fra a til b ser jeg ikke det helt store problemet. Det kan løses hvis viljen er der:)

Har som sagt dårlige erfaringer med eksen. Han har aldri forstått psykiske problemer.Han har i alle år sett ned på folk som sliter med psyken. Han sa att han var god som holdt ut med meg så lenge.

[tonie]

Har som sagt dårlige erfaringer med eksen. Han har aldri forstått psykiske problemer.Han har i alle år sett ned på folk som sliter med psyken. Han sa att han var god som holdt ut med meg så lenge.

Det er ikke alltid så lett å forstå psykiske problemer, selv for kjærester.

Nå kjenner jeg ikke deg, og jeg aner jo ikke hva som egentlig har skjedd mellom dere to, men hvis det du har skrevet her er riktig og du ikke har gjort ting i forkant som har fått ham til å ta fram sine verste sider er dette en førsteklasses drittsekk.