er jeg urimelig?

[Gjest overnertagen]

Da jeg var yngre hadde jeg spiseforstyrrelser, bulimi, det var en veldig stor del av livet mitt... og så ble jeg frisk etter noen år.

Dette med bulimien er noe jeg ikke vil vedkjennes lenger, vil legge bak meg og glemme. Det hadde jeg også gjort.

Men nå har jo plutselig spiseforstyrrelser blitt kjempeutbredt, og "alle" har det, eller kjenner noen som har det. Flere jeg kjenner blir lagt inn for det.

Det snakkes om det hele tiden. Er i media hele tiden.

Så har venninna til hun jeg bor med fått anoreksi og de hadde fest og pratet om det hele tiden, høylytt. Jeg ble så lei at jeg måtte gå. Prøver legge noe bak meg og så skal det preikes om hele tiden?

Jeg var også den tykkeste i rommet mens de holdt på med kaklinga si, og den anorektiske hadde veid seg på vekten jeg har på badet, og begynte lage drama om den viste for lite eller for mye, og om det så ut som hun hadde lagt på seg og blabla.

Jeg bare ropte, fordi det sprakk for meg: jeg er den tykkeste her, og jeg orker ikke høre folk prate om vekt hele tiden så hold kjeft. Så beklaget jeg krassheten.

Hun med anoreksi sa det forsto hun veldig godt og det skulle de ikke snakke mer om.

I neste øyeblikk pratet de fortsatt om spiseforstyrrelser (men ikke akkurat vekta på badet mitt)

Det er som å glemme et overgrep, og så møter man ordet VOLDTEKT hver eneste dag i avisa og DJ'n som spiller "alla som inta dansar är voldtektsmenn" på diskoteket, og den høylytte sexinga til en annen i kollektivet og dama hans.

Er jeg total urimelig som blir lei og sliten av dette?

Burde jeg flytte ut til skogen og være alene om jeg ikke tåler det eller er det forståelig ?

Jeg har bipolar lidelse, kanskje jeg har blitt hypoman selv om jeg bruker medisiner siden jeg er så irritabel over dette?

[Gjest +]

Det er klart det er lov og bli sliten og lei, men det er jo i sluttenden du selv som må stå i dette uansett hva som skjer rundt deg.

En tanke kan jo være og ta en litt mer omfattende prat med disse vennene - slik at dette blir et "ikketema" når du er tilstede. Men at hele samfunnet skal tilrettelegges fordi du har hatt en spiseforstyrrelse blir urimelig. Og fokuset på det er dessuten viktig - hvis det er med tanke på og få folk ut av dette eller at det skal fungere preventivt. Altså åpenhet rundt disse sykdommene er viktig.

Du må jo også forholde deg til alt fokus på slanking i media, som jo for mange er veien til et bedre liv, hvis man ikke er en av de som på veien mister kontrollen og får et problem i stedet. Syltynne modeller/mennesker ser du sikkert rundt deg til daglig, men det er du som må forstå at dette ikke er representativt for den største delen av befolkningen og at du ikke blir lykkeligere av og veie 45 kilo.

Det er ikke annerledes for andre som har slitt med noe og kommet ut av det. Alkoholen fjernes ikke fra salgshyllene for og ta hensyn til tørrlagte alkoholikere. Tobakken fjernes ikke fra butikken selv om det kan friste de som har sluttet. Eller skape nye røykere for den saks skyld. Og begge deler tilgjengelig skaper jo muligheter for nye tilfeller av alkoholikere og røykere.

Så du må nok leve med en del av dette, men ved noen tiltak kanskje få fjernet det fra din nærmeste omgangskrets. Du kan begrense dette der det er mulig for deg og påvirke. Det er i deg selv kraften til og stå i mot finnes.

[Gjest overnertagen]

Det er klart det er lov og bli sliten og lei, men det er jo i sluttenden du selv som må stå i dette uansett hva som skjer rundt deg.

En tanke kan jo være og ta en litt mer omfattende prat med disse vennene - slik at dette blir et "ikketema" når du er tilstede. Men at hele samfunnet skal tilrettelegges fordi du har hatt en spiseforstyrrelse blir urimelig. Og fokuset på det er dessuten viktig - hvis det er med tanke på og få folk ut av dette eller at det skal fungere preventivt. Altså åpenhet rundt disse sykdommene er viktig.

Du må jo også forholde deg til alt fokus på slanking i media, som jo for mange er veien til et bedre liv, hvis man ikke er en av de som på veien mister kontrollen og får et problem i stedet. Syltynne modeller/mennesker ser du sikkert rundt deg til daglig, men det er du som må forstå at dette ikke er representativt for den største delen av befolkningen og at du ikke blir lykkeligere av og veie 45 kilo.

Det er ikke annerledes for andre som har slitt med noe og kommet ut av det. Alkoholen fjernes ikke fra salgshyllene for og ta hensyn til tørrlagte alkoholikere. Tobakken fjernes ikke fra butikken selv om det kan friste de som har sluttet. Eller skape nye røykere for den saks skyld. Og begge deler tilgjengelig skaper jo muligheter for nye tilfeller av alkoholikere og røykere.

Så du må nok leve med en del av dette, men ved noen tiltak kanskje få fjernet det fra din nærmeste omgangskrets. Du kan begrense dette der det er mulig for deg og påvirke. Det er i deg selv kraften til og stå i mot finnes.

Jeg forventer da vel ikke at hele samfunnet skal tilpasse seg meg

Det gjør meg heller ingenting å se tynne modeller, det plager meg mer disse BMI-kalkulatorene som dukker opp overalt når man surfer på nettet og skal innstendig fortelle meg hvor FEIT jeg er, som jeg KUN ble av medisiner mot bipolar lidelse.

Men det har jeg kommet over. Det jeg er lei av er at folk skal snakke om sykdommene sine hele tiden, og jeg blir trigget av det og irritert fordi jeg ikke vil det.

Men jeg kan ikke forvente at vennene til hun jeg bor med ikke skal få lov til å ta opp sine problemer heller

Er irriterende at ting som ikke har plaget meg på flere år plutselig skal komme tilbake til meg.

Kanskje jeg burde få en spiseforstyrrelse igjen jeg også så jeg passer inn.

[Gjest +]

Jeg forventer da vel ikke at hele samfunnet skal tilpasse seg meg

Det gjør meg heller ingenting å se tynne modeller, det plager meg mer disse BMI-kalkulatorene som dukker opp overalt når man surfer på nettet og skal innstendig fortelle meg hvor FEIT jeg er, som jeg KUN ble av medisiner mot bipolar lidelse.

Men det har jeg kommet over. Det jeg er lei av er at folk skal snakke om sykdommene sine hele tiden, og jeg blir trigget av det og irritert fordi jeg ikke vil det.

Men jeg kan ikke forvente at vennene til hun jeg bor med ikke skal få lov til å ta opp sine problemer heller

Er irriterende at ting som ikke har plaget meg på flere år plutselig skal komme tilbake til meg.

Kanskje jeg burde få en spiseforstyrrelse igjen jeg også så jeg passer inn.

BMI-kalkulatorer kan du jo unngå da Og det er godt og lese at du ikke forventer at alt skal tilpasses deg, for da vil du jo selvsagt få et stort problem.

Og tanken din om og igjen få en spiseforstyrrelse for og passe inn håper jeg du sier som en fleip Du får holde ut med litt frustrasjon og du har sikkert innsikt nok til og forstå at du - ja du ja - passer inn selv om ei venninne av ei venninne sliter med sitt og BMI-kalkulatorene florerer på nettet

Stay strong

[Gjest overnertagen]

BMI-kalkulatorer kan du jo unngå da Og det er godt og lese at du ikke forventer at alt skal tilpasses deg, for da vil du jo selvsagt få et stort problem.

Og tanken din om og igjen få en spiseforstyrrelse for og passe inn håper jeg du sier som en fleip Du får holde ut med litt frustrasjon og du har sikkert innsikt nok til og forstå at du - ja du ja - passer inn selv om ei venninne av ei venninne sliter med sitt og BMI-kalkulatorene florerer på nettet

Stay strong

Er ikke bare venninne av hun jeg bor med, det gjelder også mine nære venner. Er flere av dem som er lagt inn. I tillegg blir det en så enorm stor del av livet til folk når de har det at det skal prates om sms'es om og skrives på nett om hele tiden.

De har rett og slett en enormt behov for å snakke om det.

Men jeg vil helst glemme det.

[Gjest +]

Er ikke bare venninne av hun jeg bor med, det gjelder også mine nære venner. Er flere av dem som er lagt inn. I tillegg blir det en så enorm stor del av livet til folk når de har det at det skal prates om sms'es om og skrives på nett om hele tiden.

De har rett og slett en enormt behov for å snakke om det.

Men jeg vil helst glemme det.

Vel, du kan vel neppe glemme det hvis du er omgitt av dette hele tiden. Så da får du tenke nøye igjennom om disse vennskapene er verdt at du kanskje blir syk igjen, eventuelt hva du kan begrense av snakk om dette, eller fjerne deg fra det mens det pågår. Kanskje du som frisk kan bidra til at de kan flytte fokuset sitt litt bort fra dette? Selv om jeg vel tror at det er du som må ta tak og beskytte deg selv opp i dette.

Jeg kan dessverre ikke gi deg løsningen - den sitter du på selv i forhold til hva du er villig til og gjøre for og holde deg selv frisk

[Gjest overnertagen]

Vel, du kan vel neppe glemme det hvis du er omgitt av dette hele tiden. Så da får du tenke nøye igjennom om disse vennskapene er verdt at du kanskje blir syk igjen, eventuelt hva du kan begrense av snakk om dette, eller fjerne deg fra det mens det pågår. Kanskje du som frisk kan bidra til at de kan flytte fokuset sitt litt bort fra dette? Selv om jeg vel tror at det er du som må ta tak og beskytte deg selv opp i dette.

Jeg kan dessverre ikke gi deg løsningen - den sitter du på selv i forhold til hva du er villig til og gjøre for og holde deg selv frisk

"Kanskje du som frisk kan bidra til at de kan flytte fokuset sitt litt bort fra dette?"

Dette er et av problemene... De tåler jo ikke å høre meningen fra en som har blitt frisk. Det blir for provoserende for dem. Da bare føler de at de ikke blir tatt alvorlig, når jeg gir konstruktive råd f.eks.

En må jo svelge noen kameler, ting som er vanskelig å innse og innrømme, og en må også ta ansvar selv for å snu tankene sine og ta kontroll over handlingene sine, ikke bare tro man er et offer for noe man ikke kan noe for å gjøre noe med selv.

Det er også noe som de er ekstremt provoserende for dem at noen nevner.

Så er lite jeg kan si eller gjøre. Hadde vært lettere om de kunne forstå litt av mine erfaringer også. Er jo en grunn til at jeg er den som har blitt frisk, mens de fremdeles har spiseforstyrrelser.

Bare si at jeg nok dessverre må skjermes litt for dette og at de bør ta disse problemene opp med andre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Sosialt samvær som har til hensikt å være hyggelig bør så godt som fullstendig være fri for sykdomssnakk. Slik sett synes jeg ikke du er urimelig.

[PieLill]

Jeg har ikke hatt spiseforstyrrelser, men kjenner jeg blir møkk lei av vektprat og kroppsfukus i et sett. Både det som kommer fra de man omgås og det som kommer fra media.

I forhold til de som har med våre barn å gjøre har vi noen ganger måttet be dem gjøre det til et ikke-tema av hensyn til barna. Jeg synes det fort kan bli et veldig usundt fokus på både vekt, kropp, utseende og mat som jeg ønsker å skjerme barna mot.

Så jeg kan godt forstå at det kan bli alt for mye for deg. Til folk du er mye sammen med synes jeg ikke det er urimelig om du ber dem vise hensyn. Gjør det gjerne før du blir så frustrert at du skriker til dem.

Resten får du forsøke å skjerme deg mot så godt du kan. Er det ikke mulig å fjerne støysenderne, får du forsøke å forholde deg til det som en drepende kjedelig og irelevant forelesning. Du følger ikke med og tenker på noe annet.

mvh